fbpx

«Folk som vokser opp her blir hjemmeblinde»

Helge Skinnes er en stolt og glad mann når han viser frem sitt private prosjekt, et falleferdig hus fra begynnelsen av 1700-tallet. Planen er å bo der – en dag.

Tekst og foto: Ivar Moe

Like i nærheten, i hjembyen hans Kongsbergs gamle historiske bykjerne, lever vakre 1700-talls gateløp med verneverdige hus tett som Lego-klosser. Begge steder trenger sårt entusiasmen til Helge Skinnes og Fortidsminneforeningens lokallag Kongsberg og Numedal, som han leder. Ingen verneverdige hus er trygge her heller.Helge skinnes

Lokallaget ble stiftet i 2016 etter initiativ fra Helge Skinnes. Da hadde han vært medlem av Fortidsminneforeningen i et år.

– Jeg har alltid vært interessert i gamle hus og byutvikling. Jeg hadde jo vært oppmerksom på foreningen ganske lenge, men jeg ble ikke aktiv før for noen år siden. Jeg fant ut at det ikke var et lokallag her, og det syntes jeg var litt rart. Det hadde vel heller ikke vært det i Kongsberg. Men det er jo to stavkirker i området her som ligger til Buskerudforeningen. Folk fra Drammen, der avdelingen har sitt kontor, har jo vært veldig aktive, og kjører jo gjennom her hele tiden på vei til kirkene. Det var jo bare ett og rimelig at det skulle være et lokallag her, sier Helge Skinnes. Han er utdannet statsviter og jobber i Justisdepartementet.

Han undrer seg over at det ikke har vært et eget lokallag på Kongsberg med så mange verneverdige bygg, og tenker at det må jo være den byen på Østlandet med fleste verneverdige bygg, eller i hvert fall en av dem med mange verneverdige bygg.

– Det er 1000 verneverdige bygg i Kongsberg som er registrert. Så det er jo mye materiale for kulturvern her, men kanskje er det fordi det har vært en del andre organisasjoner her som har drevet med kulturvern, blant annet Sølvverkets venner, Bergverksmuseets venneforening, Laagendalsmuseet og det finnes også et aktivt byhistorielag som vi har et godt samarbeid med, det er veldig fint.

LIKTE IKKE ALT HAN SÅ

Helge Skinnes var blitt medlem av Fortidsminne foreningen, og så seg rundt i byen sin og likte ikke alt han så. Her hadde det skjedd store inngrep i byutviklingen. Utbyggere med kommunens velsignelse hadde gått frem såpass brutalt med den verneverdige delen av bymiljøet, at det var nødvendig å gjøre noe.

– Da var jeg allerede medlem av foreningen, og skjønte etter hvert at hvis jeg skulle kunne gjøre noen ordentlige inngrep i de kommunale prosessene her, så måtte vi ha et lokallag her også. Da fikk vi jo samlet den del folk. Jeg fant ut at vi var oppunder 60 medlemmer her i foreningen allerede. Ingen av dem var aktive på den tiden, men det var jo en god start. Mange hadde vært medlemmer i Buskerudforeningen uten eget lokallag, og bodde her. Jeg har vokst opp ikke så langt herfra, og mormor og morfaren min hadde et gammelt hus i sentrum her. Det ble ekspropriert av kommunen i 1984, så det er ikke lenger i familien. Familien vår hadde også andre gamle hus i byen, så jeg var mye rundt i gamle hus, og har alltid likt det.

Han forteller at mange av dem som allerede var medlemmer selv har verneverdige hus. Her var det massevis av kandidater til foreningens vernepriser. Vi sitter på en enkel kafe i et verneverdig hus i Kongsberg historiske bydel, som ligger tett opp mot Kongsberg kirke fra 1761, et dominerende bygg i norsk kirkehistorie. Helge Skinnes peker hit og dit ved kafebordet.

– Huset ved siden av her for eksempel, har fått Buskerudforeningens vernepris. Vi skal ikke gå mange hundre meter bort i gata før det er flere. Og kommunale vernepriser er det også ganske tett med her. Kongsberg kommune har jo også en vernepris, så det er jo flott. Men etter at verneprisene ble skrudd opp i 1984 eller et annet år, så er jo gjerne huset blitt solgt et par ganger. Det er ikke sikkert at nåværende eier har hatt den samme interessen til å ta vare på huset som den forrige, som fikk pris. Derfor må det hele tiden deles et bevissthetsarbeid for å minne folk på hva de eier av historiske bymiljø, for her er det jo fantastisk. Riksantikvaren har definert store NB!­-områder her i byen. Vi har jo også noen fredede hus. Det er pussig nok bare tre hus som har full fredning. Og det er jo litt rart. Hvorfor er ikke kirken vår fra 1761 fredet, og flere andre hus som ligger rett rundt her, spør han.

Dette er spørsmål han har lyst til å drøfte. For Helge Skinnes er det viktig å ta vare på historien. Han klarer ikke å la være å engasjere seg når han ser en byutvikling som utspiller seg rundt ham, hvor man uten å blunke bare river og flytter på 1700­tallsbebyggelse uten å synes at det gjør noen ting. Folk som vokser opp her blir hjemmeblinde, er en setning han bruker. Med det mener han at folk blir så vant til å se så mange verdifulle hus rundt seg, at de til slutt blir en vane.

FOLK ER FORSKJELLIGE

– Det er store forskjeller på hva folk tenker om kulturvern. Det verste var Arbeiderforeningen som lå her oppe, da den ble revet for noen 10-år siden. Slik gikk det også med direktørboligen til sølvverket. Den ble riktignok ikke bygget før i 1820. Etter en bybrann var det mye av den historiske byen som måtte bygges opp igjen i 1810. Da ble det mye empire. Men går du lenger bortover, forbi grensen til bybrannen, så finner du betydelig mye eldre hus. I Møllergata for eksempel. Det er også store fine komplett gateløp fra 1700-tallet mange steder. De er unike. Det er viktig at de ikke brytes opp med altfor kontrasterende bebyggelse. Mange av oss har vært opptatt av det. Vi har levert høringsuttalelse for å påvirke når det skal bygges noe nytt. Og så har vi her som alle andre steder en stor diskusjon om fortetting. Hvor det er et klart kommunalt ønske om også å fortette i de gamle bydelene. Det er vi jo ikke enig i.

Han forteller om mange friske diskusjoner om fortetting og nybygg. Ikke minst gikk diskusjonen om kulturhuset «Krona», et milliardsluk som splittet flere av de politiske partiene i byen, ikke bare på grunn av prisen men fordi bygget ble plassert midt i den historiske bydelen. Dette førte til etableringen av en lokal liste, Kongsberglista, som ble det største partiet i kommunestyret. Det nye kulturhuset rommer også den nye kinoen. Den gamle, arkitektonisk verdifulle kinoen fra 1965 tegnet av Ljøterud og Ødegård står tom. Administrasjonen i kommunen har lagt den ut til leie og forsøkt å klausulere slik at det ikke skal drives kinovirksomhet i konkurranse med den nye i «Krona». Nå står dette fullverdige, vakre kinobygget tomt. Det samme gjelder den flotte høyskolen som ble bygget i 1994. Den «nye» høyskolen er i «Krona». (Artikkelen fortsetter under bildet.)

IMG 4082 1

Helge Skinnes foran huset fra 1700-tallet som han og lokallaget reddet fra riving og som kommunen måtte flytte til et trygt boligområde.

INNBYGGERINITIATIV

– Veldig mange her som er opptatt av å bevare den historiske bebyggelsen blir ikke godt nok representert i kommunalpolitikken. Her er det ikke vanskelig å samle noen hundre mennesker som er interessert i å bevare den historiske bebyggelsen i Kongsberg. Jeg kan nevne innbyggerinitiativet som vi startet rundt de to gamle husene i Mauritz Hansen gate. Det tok vel ikke mer enn 48 timer å få de 300 underskriftene som skulle til for å få saken opp igjen i kommunestyret, sier Skinnes.

For ham virker det som om det sitter stadig lenger inne nå enn før å få folk til å melde seg inn i organisasjoner. De forventer mer og mer tilbake for medlemskapet sitt. Han tror de er litt gjerrige på hvor mange steder de kan være medlem, og han kan til og med forstå at det kan bli mye om man betaler 3-400 kroner i året til mange forskjellige medlemskap.

– Men det hender vi klarer å verve noe allikevel. Vi har hatt som hovedaktivitet de siste par årene at vi har kjørt foredragskvelder. De har vært godt besøkt. Vi har kalt serien «De tapte husene». Det er foredrag om hus som ikke står der lenger, og for noen av dem er det ganske lenge siden de stod her. Det det er mye interessant materiale å finne om disse bygningene. Vi hadde om «Meyergården» og om «Arbeidersamfunnet», og da kom det 60-70 mennesker og hørte på. Vi hadde også en om «Clevegården». Den ble veldig godt besøkt.

Nå holder Helge Skinnes selv på å restaurere et gammelt hus som har vært i familien i godt over hundre år. Det er hans private forhold til bygningsvern.

– For oss er det et stort prosjekt. Det ligger ut i Sunnegrenna like ved Labrofossen, et småbruk, et hus fra begynnelsen av 1700-tallet som var i veldig dårlig stand. Vi har begynt å prøve oss på å restaurere. Jeg og kjæresten, Nina, men hverken hun eller jeg eksperter på bygningsvern. Vi har fått noen kroner fra Kulturminnefondet, og vi har fått penger fra Norsk Kulturarv til strakstiltak og vi planlegger å søke Fortidsminneforeningens «Kulturminne for alle». Dette kommer til å ta tid.

NESTE LØRDAG: 

Siri Hoem: «Vi driver med sann historiefortelling»