Nore stavkirke 1167-2017: Et magisk olsokdøgn

Messe på latin. Stev. Og tonesatt stavkirkepreken fra 1100-tallet. Søndag 29. juli ble 850 år gamle Nore stavkirke fylt med lyden av århundrers gang.

– Et levende historisk sted. Slik beskrev stortingsrepresentant Svein Harberg (H) Nore stavkirke da han etter jubileumskonserten «Livsens Klang» takket for invitasjonen og opplevelsen. Harberg er leder for Stortingets familie- og kulturkomité og har vist stor interesse for Fortidsminneforeningens eiendommer og arbeid.

Og det er mye sant i Harbergs ord. Nore stavkirke har stått i 850 år og er med det både bevaringsverdig og sårbar, men bygget er slett ikke kun et museum. Bygget er i bruk, takket være Nore og Uvdal kommunes tilrettelegging – kommunen har også bidratt økonomisk til jubileumsfeiringen – og Nore menighets aktiviteter, ikke minst til olsok.

Olsokmesse har lange tradisjoner her, og lørdag 29. juli 2017 var intet unntak. Men noen ordinær olsok ble det ikke. Nore stavkirke feiret i helgen sine første 850 år med et utvidet arrangement, som begynte med tidebønner og midnattsmesse allerede fredag kveld. Klokken seks lørdag morgen var det igjen tidebønn – laudes – som 23 sjeler sto opp i otta for å få med seg. Siden gikk det slag i slag.

St. Olavs dag

Eksotisk var det å høre nattverdmesse på latin. Og kanskje var det slett ikke så underlig å holde messe på den katolske kirkens språk akkurat denne dagen. Da kristendommen kom til Norge var latin språket det skjedde på, og i Nore stavkirke ble gudstjeneste holdt på latin i nesten 400 år.

messe latin 2 red– Man kan si at en slik messe på latin blir en form for skuespill, at vi gjør det fordi det er «artig», men jeg vil likevel hardnakket hevde at det er mer enn det, sier prest Harald Frøvoll Torgauten som sammen med vikarprest Anders Hove hadde brukt lang tid på å planlegge messen. – Det er noe dypere i dette. Det kan fortelle oss noe om de som gikk foran oss og som bestemte seg for å bygge en kirke akkurat her, hvor tusener siden har sørget, blitt døpt, begravet.

Samtidig tillater prest Torgauten seg en spøk fra prekestolen, myntet på det paradoksale i at protestantiske Norge tillater seg en og annen helgenfeiring:

- I Norge holder vi oss som kjent ikke med helgener, bortsett fra når de kommer i kombinasjon med gjærbakst og lysekrone – eller hvis de er norske.

En sammensatt historie i veggene

Vi feirer et gudshus som har stått nærmest siden Norge ble kristnet, og det religiøse aspektet ble naturlig nok viet mye plass denne dagen. Men også bygget i seg selv og ikke minst den unike dekoren ble behøring gjort rede for. Lokalbefolkning, hyttefolk og andre besøkende fra fjern og nær fikk først nyte godt av bygningshistoriker Ola Storslettens omfattende kunnskap om selve byggverket: stavverk, midtstolpe, sinnrike forbindelser mellom byggverkets ulike deler og ikke minst: Hvordan kan vi vite at kirken er 850 år akkurat i 2017? Jo, dendrokronologi – en dateringsmetode basert på årringanalyse – har vist at deler av tømmeret i Nore stavkirke ble felt vinteren 1166-67 og at bygget sannsynligvis ble reist umiddelbart etterpå, altså sommeren 1167. Siden har det vært gjort endringer og påplussinger. På 1600-tallet fikk man prekestol, og med den ble det satt inn benker slik at menigheten ikke lenger måtte stå eller knele.

Dekoren vi ser i dag kom også i all hovedsak til på midten av 1600-tallet og senere, og dette temaet redegjorde kunsthistoriker Tove Frøvoll Thoresen for. Men stor innlevelse tok hun oss praktisk talt med fra vegg til vegg, her var rankemotiver, buer, nærmest uforståelige oversettelser av bibelord, et vell av symbolske dyr; pelikan, lam, hjort, orm og høne. Og det kanskje mest spesielle: vegger dekket med bibelvers i rebusform, enklere å forstå også for den som ikke var så stødig i lesingens kunst.

Vakre toner og hederspris

Høydepunktet denne magiske dagen var «Livsens Klang», en konsert spesialskrevet av Sverre Heimdal, basert på stavkirkeprekenen fra 1100-tallet. Teksten handler om de ulike delene av bygget og hva de symboliserer.

DSC 0096 redOg snakk om magi. Folkemusikere og folkedansere fra Numedal Spel- og Dansarlag og Nore Spelemanslag tok hele kirkerommet i bruk, foran alteret, i skipets sidearmer, rundt den massive midtstolpen som har båret oppe bygget i århundrer. Fra den første spinkle klangen av en munnharpe, til tonene av kraviklyre, sjøfløyte og hardingfele – her var sang og her var stev, med florlette trinn. Og alt kun lyssatt av et gradvis svinnende dagslys inn gjennom stavkirkens få vinduer. Lyden av århundrers gang fylte den lille kirken denne kvelden.

Sverre Heimdal er også tilsynshaver for Nore stavkirke, en jobb han har hatt i 30 år. Denne kvelden, etter stående applaus fra et bergtatt publikum etter forestilling, fikk han enda mer heder og ære: Som takk for lang og tro tjeneste fikk han Fortidsminneforeningens hedersnål, overrakt av generalsekretær Ola H. Fjeldheim.

– Takk også for denne konserten, sa Fjeldheim. – En helt unik opplevelse det knapt lar seg gjøre å videreformidle inntrykket av til den som ikke har sittet i dette historiske kirkerommet og opplevd den.