Sjur er en ekte kulturminneverner

Det dukket plutselig opp et skilt på den røde «spisebua» på sagbruket en dag i oktober 2014: «Tomt til salgs».Sjur Heglund måtte bare gripe sjansen.

Da Sjur Heglund var barn hadde han lyst på en seter. Han var fascinert av hva folk fikk til for 200 år siden. En mannsalder senere er han blitt eier av et sagbruk og høvleri fra 1928, som hadde stått til nedfalls siden tidlig på 1980-tallet. – Det dukket plutselig opp et skilt på den røde «spisebua» på sagbruket en dag i oktober 2014, forteller han: «Tomt til salgs».

Tekst og foto: Ivar Moe

Vi er i Buskerud, nederst i Hallingdal i idylliske Gulsvik, der Hallingdalselva renner fredelig ut i innsjøen Krøderen. Før Bergensbanen ble åpnet i 1909 gikk dampbåtene de 41 kilometerne fra stedet Krøderen til Gulsvik, der passasjerne steg i land. Derfra gikk ferden videre med hest og vogn. I dag suser biler og tungtrafikk på riksvei 7 gjennom Gulsvik. Litt lenger opp i dalen ligger tettstedet Flå hvor eiendomskongen Olav Thon har finansiert et kjøpesenter. Kontrasten til kjøpesenteret gjør det behagelig enkelt å forstå hvorfor Sjur Heglunds innsats med sagbruket er så viktig.

– Jeg passerte skiltet med tomt til salgs noen ganger før jeg tok kontakt med selgeren Hans Hæhre Gulsvik, en av områdets grunneiere. Han ville at vi skulle ta en prat – og vi fikk meget god kjemi. Jeg fortalte om mine tanker om å bevare bygningene og sagbruket, og at dette ville bli et utviklingsprosjekt som inkluderer en butikk for bygningsvern og interiører. I løpet av kort tid ble kontrakten signert, forteller Heglund, et trofast medlem i Fortidsminneforeningen.

Oppdag flere av prosjektene støttet av Kulturminner for alle.

Vil starte bygningsvernsenter

– Beliggenheten er flott, med 160 meter strandlinje mot Krøderfjorden, og med potensial til å utvikle eiendommen kommersielt. Med bakgrunn i min interesse for gamle bygninger og bygningsvern ønsker jeg å beholde bygningsmassen med sag og høvleri, dels for å få muligheten til å presentere en historie om hva som har vært og dels for å benytte bygningene til bygningsvernsaktiviteter. Her kan vi arrangere forskjellige kurs og produsere materialer med ukurante mål. Jeg ser for meg at folk som bygger hytter i området vil ha glede av å kjøpe materialer fra en lokal leverandør som jobber etter antikvariske prinsipper.

Han tenker at nærheten til både Rv7 og fjorden gjør sagbruket lett synlig og tilgjengelig for kunder. Før Bergensbanen kom, gikk det fem dampbåter på Krøderfjorden. Den nedre delen av Hallingsdalselva ble brukt til fløting, og tømmeret ble lenset rett inn på Gulsvik sag og høvleri.

Siden tidlig på 1990-tallet har Heglund benyttet tur- og jaktterrenget i dette området, som han ble kjent med gjennom en venn. I 1999 var kjærligheten til området blitt så sterk at han bygget en hytte i fjellet ikke langt unna Gulsvik. Hytta har etter hvert utviklet seg til et tun. Heglund har tatt ned to hallingstuer som sto i Flå, og gjenreist dem ved siden av hytta.

Solskinnsdagen da Heglund tar meg med rundt i denne slumrende sagbruksidyllen svermer det av elektrikere. De trekker nye kabler etter at kobbertyver hadde brutt seg inn og rasert anlegget. Akkurat der og da blir den viktigste koplingen utført, og Heglund kan trykke på knappen som setter saga i gang. Etter 43 år våkner den til liv, og den nye eieren smiler lykkelig til den skjærende lyden av det roterende sagbladet. Så slår han det av igjen.

– Jeg ønsker å beholde bygningsmassen og sagbruket mest mulig original og vil benytte gamle håndverksteknikker i restaureringsprosessen. Det er også et ønske å benytte mest mulig materialer som er skjært og høvlet på stedet, dels gjennom eksisterende materialer og dels gjennom «nyproduksjon» med gamle maskiner. Forhåpentligvis kan mye av prosessen foregå ved kursrekker med erfaringsoverføring ved vindusrestaurering, høvling av panel og gulvbord, sag- og høvelkurs.

Les mer om: Gulsvik sag og høvleri

Har ikke håndverksbakgrunn

Til vanlig selger Sjur Heglund bilutstyr for et svensk firma direkte til bilindustrien. I utgangspunktet kan man tenke seg at det er en jobb et stykke unna bygningsvernfeltet, men slik er det når jeg møter entusiaster på jobb for Fortidsminneforeningen. De daler ned fra alle himler.

– Hva betyr kulturminner og bygningsvern for deg?

– Jeg oppfatter meg selv som engasjert og med stor interesse, men med begrenset faglig kompetanse. Jeg har ikke håndverksbakgrunn, forteller Heglund.

Men helt blank er han ikke. Han har deltatt på Fagskolen Innlandet på Røros, og på mange kurs i lafting, oppmåling og materialkvalitet. Han har demontert to hallingstuer i Flå og gjenreist dem i fjellet. Han er en glad bruker av Maihaugen og Norsk Folkemuseum på Bygdøy.

– På Fagskolen Innlandet begynte min interesse for bygningsvern generelt gjennom god kontakt med «medstudenter». Interessen ble sterkere i dialog med personer knyttet til Fortidsminneforeningen og prosjektet Kulturminner for alle, som står for en del av støtten jeg mottar, forteller Heglund.

Han har også hatt mye god kontakt med bygningskonsulenter i Buskerud fylkeskommune, som Ivar Jørstad i avdelingen Freda hus/bygningsvernsenter.

– Jeg har også fått mye inspirasjon gjennom å følge prosjektet til Øyvind Skjeggerød og hans restaurering av Bakke Mølle i Re kommune (sjekk mer på www.vaalehistorielag.net/33524260).

De viktigste utfordringene for «sagbrukeren» Heglund i denne fasen er å hente inn riktig kompetanse og mestre økonomien. Hvilke aktører kan man samarbeide med som har «riktig» kompetanse på gamle håndverksfag og teknikker? Hvilke stønadsmuligheter finnes for å kunne påbegynne og gjennomføre et slikt prosjekt?

– Kjøpet er en kombinasjon av egenkapital og lånefinansiering. Videre finansiering av utvikling av hele tomtearealet på 13 mål vil være avhengig av ytterligere kapital og investorer. Første delmål er bevaring og istandsetting av bygningsmassen og sagbruket. Dette vil jeg finansiere i en kombinasjon av egeninnsats, egenkapital og stønader og tilskudd fra ulike kulturminneorganisasjoner som Fortidsminneforeningen og Kulturminnefondet, sier Heglund.

Vil ha hytteeierne som kunde

Heglund tenker seg at fremtidig vedlikehold vil dekkes av husleie, salg av produkter fra sag og høvleri kombinert med en bygningsvernbutikk. Han kjører meg rundt i området og peker på flotte bondegårder i drift, men som alle kan trenge små og store istandsettinger. Han peker opp på Norefjell med den høyeste toppen Høgevarde, som ligger på sørvestsiden av Gulsvik. Her skal det bygge ut nesten 1000 nye hytter. Han tror ikke at alle blir ferdighytter, men at mange vil kjøpe produkter av ham, kanskje med egne høvlete profiler og ukurante størrelser. Kanskje hyttebyggerne selv kan være med å velge ut hvilke trær som skal hugges?

– Sagbruket vil på sikt være en del av et område som forhåpentligvis vekker interesse fra et stort antall mennesker. Nærheten til Rv7 gir gode muligheter til å presentere engasjement for bygningsvern og stedets historie. Området er regulert til næringsareal, men Flå kommune påbegynner detaljert reguleringsplan i 2018. Odden i Krøderfjorden som sagbruket ligger på, består i dag av virksomheter som kafé, handleri og bensinstasjon. Det planlegges for utvidelse med annen næringsvirksomhet som butikker og hytteleie, forteller Haglund.

Ifølge Heglund passerer omtrent 4500 biler daglig på Rv7 og det er 20 000 hytteeiere i Hallingdal. Det planlegges for ytterligere 3000 hytter bare i Flå kommune de neste 30-40 årene.

– Dette varsler et interessant kundepotensial for tjenester som hyttebygging, interiør, servering, sport og fritidsaktiviteter her på Gulsvik. Området gir samtidig gode muligheter til å formidle sagbrukshistorie og bygningsvern, sier han.

Økonomisk risiko

Anskaffelsen av et slikt kulturminne har utvilsomt endret Heglunds hverdag. Ikke bare har han mange praktiske utfordringer med selve istandsettingen; prosjektet vil også kreve store valg i framtiden.

– Prosjektet er omfattende og vil ta betydelig tid. Samtidig innebærer prosjektet en økonomisk risiko. Kulturminnet involverer familie og venner. Dersom prosjektet utvikler seg som jeg ønsker, vil det også innebære at jeg – eller vi – må ta fremtidige jobbvalg. Kulturminnet vil gi mulighet til å benytte mer tid innen bygningsvern og tradisjonshåndverk, noe som jeg ønsker å gjøre. Økt aktivitet kan gi et positivt næringsgrunnlag og mulighet til å benytte mer tid i området – i kombinasjon med hytte.

Hegland bor i Oslo, jobber mye og er ofte på Gulsvik. Så hva sier kona hans og døtrene på 18 og 20 år når familiefaren enda en gang setter seg i bilen og kjører av sted for å redde et falleferdig sagbruk?

– De forundrer seg over dette. Foreløpig er begeistringen «avmålt» fordi dette er et prosjekt som kan være svært tidkrevende og økonomisk belastende. Først og fremst er dette en «egoistisk og impulsiv» beslutning som jeg har «trumfet» igjennom. Utgangspunktet er stor optimisme og entusiasme og noen tanker om hvordan det kan bli.

Artikkelen er hentet fra siste utgave av Fortidsvern, Norges største kulturminnemagasin. Bli medlem og få fire utgaver i året av Fortidsvern hjem i postkassen.