fbpx

Orkangers siste gårdstun blir revet

Sæther-tunet i Orkanger ble i 2014 regulert til bevaring. Onsdag denne uken sa kommunestyret ja til riving og nybygg. Mot Rådmannens anbefaling – og helt i tråd med utbyggers ønsker.

Sæther-tunet fra siste halvdel av 1800-tallet er det eneste gjenværende komplette gårdsanlegget i Orkanger sentrum og ligger langs hovedgata i byen, i et område som kalles «indrefileten». Området byr på gode muligheter til en spennende utvikling av Orkanger som et kommunesentrum for framtiden – men gir også gode muligheter til fortjeneste. Utbygger Salvesen & Thams Eiendom AS ønsker så frie tøyler som mulig, uten å måtte ta hensyn potensielt kostbar og krevende transformasjon av eksisterende historisk bebyggelse.

Mangelfull detaljplan

I 2014 ble området rundt Sæther-tunet regulert til hensynssone bevaring, men ved oppstart av planarbeid for utbygging i 2015 åpnet man likevel for to alternativer, et som bevarte og innlemmet gårdsanlegget i utviklingen av området og et som åpnet for riving av hele anlegget og nybygg. Dette kom som et resultat av uklarhet rundt begrunnelsen for bevaringsvedtaket i utgangspunktet. Var det tunets bygningsmasse som ble bevart eller var det selve tunløsningen som skulle videreføres på tomten? Det siste kunne i så fall åpne for større ombygginger, flytting av bygninger eller riving.

R2Høsten 2016 foreligger to alternativer, begge utarbeidet av Salvesen & Thams Eiendom AS. I høringsrunden blir bevaringsalternativet kritisert for å være mangelfullt, kun rivealternativet blir lagt frem som en fullgod detaljplan. Orkdal Historielag uttaler at forslaget for alternativ 1 ikke er en fullverdig detaljplan og preget av subjektive meninger. Videre stiller historielaget seg uforstående til at kommunen i det hele tatt lar seg invitere til nok en gang å vurdere riving. Også en mulighetsanalyse for hvordan eiendommen kan utnyttes ved bevaring savnes.

Sør-Trøndelag fylkeskommune opprettholder sin uttalelse fra oppstartmeldingen i 2015, «hvor vi klart tilrår å ta vare på det historiske gårdsanlegget der det ligger. Slik vi oppfatter det, vedtok kommunen å gi det historiske gårdsanlegget juridisk vern da områdeplanen ble politisk behandlet. Det er i den sammenheng bekymringsfullt at kommunen legger ut en detaljplan der et alternativ åpner for det motsatte formål i en nylig vedtatt områdeplan.»

Bevaringsvedtak må stå ved lag

Rådmannen velger, etter en grundig avveining mellom hensyn til kulturminnevern (alt. 1) og høy utnyttelsesgrad, ønske om fortetting og god tilrettelegging for gående og syklende (alt 2), «å legge til grunn en konservativ forståelse av vedtaket» og støtter seg på fylkesantikvars tilråding om bevaring av gårdstunet. «Rådmannen legger da spesielt vekt på prinsippet om at nybygg ikke kan opprettholde den autentisiteten og kvalitetene som søkes bevart i et kulturhistorisk perspektiv.»

Rådmannens gjennomgang er detaljert og balansert. Her er utvilsomt gode aspekter ved begge alternativene. Men Rådmannens konklusjon henter denne saken tilbake til kjernen: Vedtaket om bevaring i 2014, som forteller at gårdstunet oppleves å ha en historisk verdi for Orkanger, må stå ved lag. En slik bevaringstanke bør ikke forhandles bort i møte med utbygger.  

Historiske bygg gir økt verdi

Salvesen & Thams Eiendom AS ønsker gjennomslag for alternativ 2, noe utarbeidingen av de to forslagene med all tydelighet viser. I deres uttalelse heter det at «Utvikling av Rømme Øvre («indrefiletet», red.anm.) har vært etterlengtet over lang tid. Når Orkanger nå er etablert som by bør dette området utvikles med et moderne bybilde. Det er samtidsarkitektur som skal skape et nytt særpreg i byen, ikke som erstatning for andre særpreg i byen, men i tillegg til. Søker har vurdert ulike bruksformål for den gamle bygningsmassen, uten å finne interessante kommersielle muligheter. Søker mener videre at bevaring av fjøs/låve og stabbur ikke lar seg gjøre innenfor forsvarlige økonomiske rammer. Det oppleves utfordrende nok å skaffe næringsaktivitet i nye bygg i sentrum – krav om bevaring vil i realiteten hindre utvikling av området.»

sæther tunet 4Dette er ikke uventet. Ønsker man å rive, legger man neppe de helt store ressurser i å finne løsninger som åpner for bevaring. Fortidsminneforeningen mener at en slik ensidig økonomisk fundert utbyggerargumentasjon heller ikke holder rent faktisk. Ny forskning, i Norge og blant annet Sverige og Storbritannia, viser at eldre bebyggelse, enten den er fredet eller vernet og bevart gjennom en eller annen grad av transformasjon, medfører økt markedsverdi. Denne økte verdien smitter også over på ny bebyggelse i godt bevarte historiske kulturmiljøer.  

I tillegg er det opplagt at dersom Orkdal kommune, i tilfellet med Sæther-tunet, fastholder bevaring som et premiss for videre planarbeid, vil en utbygger finne gode løsninger innenfor gitte rammer. Vi stiller oss sterkt kritisk til at kommunen i denne saken i praksis har opphevet sitt eget vedtak om hensynssone bevaring. Sakspapirene gir en klar indikasjon på at riving i utgangspunktet burde være uaktuelt som alternativ.

Fortettingsbølgen

Orkanger fikk bystatus i 2013 og har nå mulighet til å utvikle byen til et kommunesenter for framtiden. Den historiske bebyggelsen – Orkangers røtter – åpner for spennende kontraster til kommende samtidsarkitektur. Her burde det ligge til rette for næringsutvikling i eksisterende gårdsbygninger, med varierende grad av transformasjon, slik at landbrukshistorien kan leses langs byens hovedgate. Vi har nok steder i Norge som kaster seg på fortettingsbølgen, uten å innse at man samtidig risikerer å redusere unike småbyer til bygningskulturell dusinvare.

Motstandere av riving blir ofte ansett som bakstreverske og fiender av næringsutvikling. I et brev fra utbygger og søker heter det: "Å tro at dagens våningshus og fjøs skal bidra til dette (utvikling, red.anm.) er utopi og kun forbeholdt drømmere.»

Rådmannen på sin side henter fram følgende fra Veilederen T-1267 Fortetting med kvalitet, Miljøverndept. 2008: «En by eller et tettsted er ikke bare en rent praktisk innretning som vi bruker for å utføre våre daglige gjøremål. Byen er også avleiret erfaring fra andre tider, bilder av tidligere kulturer. Strøk og bygninger forteller byens historie, gir den identitet og skaper tilhørighet hos innbyggerne.»

Sæther-tunet ligger fortsatt der, med stabbur, fjøs og vinkellåve, og med våningshuset plassert litt for nær hovedgatas løp til at man foreløpig har funnet en god nok løsning for gangvei og sykkeltrasé i det foreliggende planforslaget til bevaring. Men er det nok til å la Orkanger bys siste komplette gårdstun fra 1800-tallet gå tapt? Tydeligvis. 25. januar stemte kommunestyret i Orkdal ja til riving.