fbpx

Til felles kamp for nordiske trehusmiljøer

En egen organisasjon for trebyer i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Det ble første resultat av konferansen «Den nordiske trebyen» i Trondheim.

«Vi har forbannet oss på at trebyen skal ha evig liv», sa styreleder i Fortidsminneforeningen Leif Kahrs Jæger da han åpnet den to dager lange konferansen 22. september. «Tre har sjel, tre lever, og aldri har tre stått sterkere miljømessig, det er kortreist og fornybart».

I salen satt drøyt 230 deltakere fra 39 kommuner i Norge, Sverige, Danmark og Finland, samt en rekke organisasjoner, etater og forskningsinstitusjoner. Felles for alle var interessen for de særegne nordiske trebyene som et stykke levende kulturarv.

(Artikkelen fortsette under bildet)

DSC 1929

Nøyaktig hva en «treby» er, kan være vanskelig å definere. Og kanskje er heller ikke en eksakt definisjon eller avgrensing nødvendig. Variasjonen er stor, fra Trondheims mange sammenhengende trehusbebyggelser, til mindre steder der trehusbebyggelsen kan utgjøre noen få kvartaler i bykjernen eller en husrekke. Og hva gjør egentlig et bygg til et hus av tre? Danmarks mange byer av bindingsverkshus er for lengst inkludert i det gode selskap.

Tettpakket program

Fortidsminneforeningen var vertskap for arrangementet som var et samarbeid med søsterorganisasjonene Landsforeningen for bygnings- og landsskabskultur i Danmark, Byggnadsvårdens nätverk i Finland og Svenska byggnadsvårdsföreningen.

Deltakerne kunne velge blant 46 foredrag som tok for seg trebyens verdier, utfordringer og muligheter i all sin bredde: Ny forskning viser at historiske miljøer øker bygningers økonomiske verdi. Kunstprosjekter kan styrke et sted som varemerke. Her var foredrag om husfarger, vindusresturering, energioppgradering og brannvern. Hvordan skapes folkelig engasjement i byplanleggingen? Hvordan styre en vellykket gentrifisering? Og tålegrensen for bærekraftig turisme, hvor går den?

Deltakerne fikk se eksempler på hvordan man har lykkes med både bevaringsprosjekter og å bruke trehusmiljøer som grunnlag for næringsutvikling i steder som Røros, Eksjö i Sverige og Ærøkøping i Danmark. Og alle fikk naturligvis oppleve vertsbyen Trondheims mange trehusmiljøer, på byvandringer i Midtbyen, Kalvskinnet og på Bakklandet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Dok1 lite

«Fragmentene» er viktig

Nils Alhberg, byhistoriker og leder for ICOMOS i Sverige, fikk oppgaven å oppsummere konferansen. Han satte fingeren på den store variasjonen. Hva regnes som en treby? Og hvilke krav til autentisitet skal man stille? Og hva er egentlig et trehus? Han ga selv et mulig svar på det siste, med ICOMOS’ egen definisjon: «all types of wooden buildings and other wooden structures, including elements of wood in construction.»

«Det er ikke kun de sammenhengende trehusbebyggelsene som har verdi, men også 'fragmentene'. Det enslige trehuset midt mellom nyere bygg forteller også viktige historier», sa Ahlberg. Da han ble spurt om å oppsummere trebyen i ett ord svarte han med to: «Utviklingsmuligheter og ressurs.»

I paneldebatten som fulgte ble det klart at det finnes mange trusler mot trebyene. Stedstilpasningen av nybygg er ofte dårlig, og krav om arealeffektivitet og energisparing brukes ofte som argument for riving og nybygg. Her er utfordringer innen vern og transformasjon. Det ble understreket betydningen av å fortsette å skape forståelse og interesse for slike miljøer, understreke det klimavennlige ved et hus som allerede er bygget, skaffe til veie mer forskning i argumentasjonen og ganske enkelt holde fast vet at «folk gillar trähus».

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Dok2 lite

Fra sanering til bevaring

Representanter fra de fire landene møttes til trehusseminar for første gang i 1972, initiert av blant annet ICOMOS i Sverige. Den gang var trebyene i Norden gjerne symbol på fattigdom og elendighet, og ofte truet av fullstendig sanering. Prosjektet bidro til flere titalls rapporter og at den verste rivingsbølgen avtok. I stedet fikk man bevaring, byfornyelse og gentrifisering.  

Det skulle gå tjue år før neste seminar på 90-tallet, og så enda tjue år før konferansen i Trondheim. Så lenge skal det ikke gå til neste gang. I pressemeldingen som ble sendt ut mandag denne uken heter det at «Konferansen Den nordiske trebyen ble avsluttet med utnevnelsen av et interimstyre som har i oppdrag å etablere Nordisk forening for tresteder. Planleggingen av neste konferanse i Sverige i 2018 er påbegynt».

Nordisk forening for tresteder er foreløpig i støpeskjeen, men organisasjonen er tenkt å skulle kunne tilby medlemmene et forum for inspirasjon, erfaringsutveksling og diskusjon, felles forskningsprosjekter, felles markedsføring og årlige tematiske møter og studiereiser.

Interimstyret består av åtte representanter: Fortidsminneforeningen, Landsforeningen for bygnings- og landsskabskultur i Danmark, Byggnadsvårdens nätverk i Finland og Svenska byggnadsvårdsföreningen har en hver, mens fire kommuner, en i hvert land, også stiller med en representant hver. 

Les mer om seminaret her