fbpx

Ny praktbok om trønderlåna lansert

Boklanseringen omtales som et bidrag til sammenslåingen av trøndelagsfylkene og dermed også våre to trønder-avdelinger.

Trønderlåna. Hus, heim, identitet og kultur er gitt ut i ny, oppdatert utgave, med mye nytt stoff og nye bilder. Fortidsminneforeningens trønderske avdelinger tok initiativ til nyutgivelsen og tirsdag 10. oktober var det lanseringsfest  i Hornemanngården i Trondheim, med fullt hus, god stemning og ikke minst interessant presentasjon av produktet.

Her gjengir vi et intervju med Kolbein Dahle i Trønder-avisa 13. oktober 2017: 

"Trønderlåna. Hus, heim, identitet og kultur" skal bidra til samlingen av Trøndelag

Sør eller nord, den herskapelige trønderlåna samler trønderne til ett rike. Og fortidsminneforeningene marsjerer foran.

Tekst: Guri Hjulstad/Trønder-Avisa

To måneder før sammenslåingen av trøndelagsfylkene kommer boka om trønderlåna.

– Trønderlåna er en karakteristisk del av trøndersk kultur og identitet. Det finnes knapt en landsdel eller verdensdel der lokal byggeskikk gjør seg så mye gjeldende i landskapet som i Trøndelag, sa forfatter Kolbein Dahle da han tirsdag lanserte boka i en av stuene i Hornemannsgården. For øvrig et velvalgt sted, som med sine urbane stuetapeter og forgylte lamper var inspirasjonskilde for finstuene på trønderske gårder.

Fortidsminneforeningene i begge fylkene var med på lanseringen, og viste at noen av de mest historiebevisste i regionen går i front med begeistring når det gjelder fylkessamlingen.

– Trønderlåna har ikke det rotnorske preget som bygninger i Telemark eller Gudbrandsdalen. Trønderlåna er mer sus av den store verden, men like mye verdt å ta vare på, sier Margrethe Stang, styreleder i Fortidsminneforeningen.

Nygammel
Boka "Trønderlåna. Hus, heim, identitet og kultur" utgis av Embla forlag og er signert tre forfattere: Kolbein Dahle, Eir Ragna Grytli og Dag Nilsen. Den er en ny og oppdatert versjon av boka om trønderlåna som Kolbein Dahle ga ut for tolv år siden og som ikke lenger er i handelen.

Trønderlåna er kjent med sin lange, karakteristiske stuebygning, malt i hvitt. Den er lang, smal, med sparsommelige takutstikk og takvinkel som passer for torvtak. Videre så har den stue med gjennomlysing, altså vinduer på begge sider, som gir lyse og åpne rom. Trønderlåna skiller seg også ut med regelmessige vindusrekker og et markert inngangsparti.

Men så er der variasjoner over låna. Med sine mange bilder og kommentarer viser boka trønderlåna i hele nedslagsfeltet, også der den møter byggeskikken i Nord-Norge, Østlandet og Vestlandet.

– Men kjerneområdet er Trøndelag. Trønderlåna er knyttet til det trønderske landskapet, med Trondheim som sentrum, slår Dahle fast. Trondheim, og impulsene fra bykulturen er svært viktig.

Sammenlignet oppover
TRønderlåna besKolbein Dahle bruker å si at trønderlåna har en urban far og lokale mødre. Den oppsto som en krysning mellom tradisjonell, lokal bygningskultur og nye, internasjonale stilimpulser. Overklassen i byene fikk noen av de beste gårdene til disposisjon. Når de bygde, hentet de sine arkitektoniske idealer fra utlandet. De fulgte internasjonale stiltendenser.

Empirestilen med et klassisk formspråk ble det aller viktigste forbildet for byggherrene fra byen. Andre fulgte etter.
Kolbein Dahle tar eksempel fra Steinkjer der David Andreas Gram etablerte Ogndalsbruket og investerte pengene i gårdsbruk. Han kjøpte Vibe gård, Midjo gård, Øvre Trana og By gård. Overalt førte han opp nye hovedbygninger etter mønster fra de kondisjonerte byggherrene i Trondheim. Fra midten av 1800-tallet ble det vanlig å innrede ei finstue, med brystpanel og joniske søyler, inspirert av bykulturen.

Bykulturen hadde mye å si for utviklingen i distriktene rundt. Hornemannsgården i Trondheim var ramme for presentasjonen av boka til Kolbein Dahle.