fbpx

Foreningen overtar skogfinnetorpet Abborhøgda

Statskog forærer Fortidsminneforeningen det fredede skogfinnetorpet Abborhøgda på Varaldskogen. Med det får vi vår første eiendom i Hedmark – og et av landets mest verdifulle kulturlandskaper!

Overrekkelsen skjer under et stort arrangement på Abborhøgda lørdag 5. oktober 2019. Statskog (dagens eier av Abborhøgda), Riksantikvaren og Den Norske Turistforening står for arrangementet, som er åpent for alle.

Det formelle programmet varer fra kl. 13.00 – 13.45, med overrekkelse av eiendommen og markering av fredningen av kulturlandskapet. Det blir ytterligere aktiviteter på tunet frem til kl. 17.00.

Taler ved klima- og miljøvernminister Ola Elvestuen, riksantikvar Hanna Geiran, generalsekretær i DNT Dag Terje Klarp Solvang og adm. dir i Statskog Gunnar Lien. Ola H. Fjeldheim, generalsekretær i Fortidsminneforeningen, vil fortelle om planene for istandsetting og fremtidig bruk av dette unike stedet.

Detaljert program vil offentliggjøres når det er endelig fastlagt, men foreløpige stikkord er omvisning i bygninger og kulturlandskap, foredrag om stedet og skogfinnekulturen, en rekke aktiviteter for barn og demonstrasjon av håndverksteknikker. Det blir også mulig å delta i en organisert vandring fra Lebiko til Abborhøgda som starter kl. 11.00 og tar rundt to timer. Det vil bli organisert kjøring tilbake til Lebiko i etterkant av arrangementet.

Velkommen!

Om Abborhøgda  

Skogfinnetorpet Abborhøgda ligger på Varaldskogen i Kongsvinger kommune. Abborhøgdas ti bygninger ble fredet i 2017, og Riksantikvarens formål med fredningen var å bevare anlegget som et bygnings- og kulturhistorisk viktig eksempel på en komplett skogfinsk gård. Fredningen omfatter bygningenes eksteriør, samt en nyttehage og et tuntre, en rogn som har status som et hellig tre i skogfinsk kultur. I tillegg blir nå kulturlandskapet fredet, noe som vil bli markert 5. oktober.  

ev. tunstruktur

I en nasjonal sammenheng er spor etter skogfinnekulturen lite synlig. Det er få skogfinnetorp og bygninger som er ivaretatt, spesielt hele tun på sin opprinnelige plass. Det er dette som gjør Abborhøgda sjeldent og spesielt verdifullt som kulturminne. Abborhøgda ligger i et kulturlandskap som er typisk for finnekulturen, et mosaikklandskap av jordlapper som har blitt brukt som dyrkingsflater. Dette landskapet er en vesentlig del av verdien til stedet.

I boken Lokaliteter i norsk geoturisme (Hedmark/Oppland med Øvre Glomma) skriver Kjell Nordseth på Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo at Abborhøgda er «rangert blant de 10 mest verdifulle kulturlandskap i Norge».

Plassen har vært bosatt fra 1790 til 1980-tallet, og anlegget består i dag av bu, grishus, høyløe, jordkjeller, kokkhus, låve, røykstue, sommerfjøs, vedskjul og våningshus. Disse er alle fra 1800- og 1900-tallet, våningshuset ble reist i 1932. At Abborhøgda langt på vei er et komplett tun omgitt av et godt bevart kulturlandskap, gjør formidlingsverdien til stedet svært stor.

Og det er da også formidlingen av denne bygningsarven og kulturen som er Fortidsminneforeningens formål med overtakelsen. Bygningsmassen byr på spennende restaureringsprosjekter, ypperlige som læringsarena. Byggeskikken på Finnskogen er preget av finske byggetradisjoner, noe som er veldig tydelig på Abborhøgda, i både tunstruktur og bygningstyper. 

abborhøgda flyfoto 1959 utsnitt