fbpx

Fest på Abborhøgda med flesk og tyttebær

Med stor stas og ca. 130 tilskuere ble Fortidsminneforeningen denne helgen formell eier av skogfinnetorpet Abborhøgda. I medgift fikk vi en million kroner.

Styreleder i Fortidsminneforeningen, Margrethe C. Stang hadde all grunn til å smile da administrerende direktør i Statskog, Gunnar Lien, i sin tale kunne gi foreningen denne viktige gaven. Men like mye som det er et tegn på at Statskog ønsker å avhende eiendommer, så er det et tegn på den tillit som foreningen har i den norske storsamfunnet. Ca. 130 mennesker møtte frem i det deilige høstværet på Varaldskogen ved Kongsvinger på lørdag. Blant de mange som holdt tale ved denne vikltige begivenheten, var statsråd Ola Elvestuen i Klima og Miljøverndepartementet. 

Abborhøgdas ti bygninger ble fredet i 2017, og Riksantikvarens formål med fredningen var å bevare anlegget som et bygnings- og kulturhistorisk viktig eksempel på en komplett skogfinsk gård. Fredningen omfatter bygningenes eksteriør, samt en nyttehage og et tuntre, en rogn som har status som et hellig tre i skogfinsk kultur. Riksantikvar Hanna Geiran deltok i høytideligheten. Det gjorde også generalsekretær i DNT Dag Terje Klarp Solvang, som sammen med Riksantikvaren arrangerte denne dagen som en 175-årspresang til Fortidsminneforeningen. Varaldskogen er et populært turomårde, og gamle tråkk og stier går i nærheten av Abborhøgda. 

Den sermonielle delen begynte kl. 1300 og avsluttet en drøy time senere med en sjekk på en million som et vakkert punktum. Det  ble servert silpo, en skogfinsk lapskausvariant med poteter, flesk og tyttebær. Det ble holdt flere foredrag, blant annet om gamle tegn og symboler som kan knyttes til skogfinnene.

I en nasjonal sammenheng er spor etter skogfinnekulturen lite synlig. Det er få skogfinnetorp og bygninger som er ivaretatt, spesielt hele tun på sin opprinnelige plass. Det er dette som gjør Abborhøgda sjeldent og spesielt verdifullt som kulturminne. Abborhøgda ligger i et kulturlandskap som er typisk for finnekulturen, et mosaikklandskap av jordlapper som har blitt brukt som dyrkingsflater. Dette landskapet er en vesentlig del av verdien til stedet.Plassen er og svært verdifull på grunn av biologisk artsmangfold.

På sikt ønsker Fortidsminneforeningen å sette i stand låven, slik at denne kan brukes i forbindelse med seminarer og andre sammenkomster. Abborhøgda er den eneste eiendommen foreningen har i Hedmark fylke, og vil gi avdelingen nye og interessante oppgaver.

I boken Lokaliteter i norsk geoturisme (Hedmark/Oppland med Øvre Glomma) skriver Kjell Nordseth på Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo at Abborhøgda er «rangert blant de 10 mest verdifulle kulturlandskap i Norge».

Plassen har vært bosatt fra 1790 til 1980-tallet, og anlegget består i dag av bu, grishus, høyløe, jordkjeller, kokkhus, låve, røykstue, sommerfjøs, vedskjul og våningshus. Disse er alle fra 1800- og 1900-tallet, våningshuset ble reist i 1932. At Abborhøgda langt på vei er et komplett tun omgitt av et godt bevart kulturlandskap, gjør formidlingsverdien til stedet svært stor.

Og det er da også formidlingen av denne bygningsarven og kulturen som er Fortidsminneforeningens formål med overtakelsen. Bygningsmassen byr på spennende restaureringsprosjekter, ypperlige som læringsarena. Byggeskikken på Finnskogen er preget av finske byggetradisjoner, noe som er veldig tydelig på Abborhøgda, i både tunstruktur og bygningstyper. 

Alle bilder: Petter Geisner