fbpx

Nye byggesaksregler og kulturarven

1. juli 2016 trådte revidert byggesaksforskrift i kraft. Hensikten med endringene er å gjøre det enklere for huseiere å gjøre tiltak på egen tomt.

Heretter kan huseier oppføre frittstående bygg på inntil 50 m2 og tilbygg på inntil 15 m2 uten byggesøknad. Samtidig kan huseier også rive bygg på inntil 50 m2.

Forskriftsendringen stiller kulturminnevernet overfor krevende utfordringer.  Heretter kan altså eier fritt fjerne eldre uthus, skåle, bryggerhus og lignende uten at kommunen får vite om det før riving har skjedd. Videre kan huseier gjøre omfattende visuelle endringer på eldre bygg i form av terrasser eller tilbygg - uten at kommunale myndigheter kan komme inn med råd eller uttale seg på forhånd. Eldre boligområder med opprinnelig og helhetlig preg kan fort endre karakter når så mye overlates til eiernes lommebok og tiltakslyst: Gammelt bryggerhus erstattes med garasje med mønehøyde 5 m, fasaden endres gjennom påføring av ”velstandsvorte” og prangende terrasse.

Huseieres nyvunne frihet til å rive og forandre gjelder vel å merke der bebyggelsen ikke er vernet på annen måte. Kommunen kan både i kommuneplanen og i reguleringsplaner hensynta verdifulle bygg og bygningsmiljøer og på den måten sikre dem for ettertida. Forenklinger i byggesaksbehandlinga krever for det første at kommunen har skaffet seg god oversikt over bygningsarven og kjenner til hva som finnes av verdifulle bygg og bygningsmiljøer. Dernest kreves vilje til å gi disse vern gjennom å opprette hensynssoner for kulturmiljø i arealplanene.

Forenklede byggesaksregler er et faktum, og er trolig kommet for å bli. Det gjør det ekstra påkrevet at hver enkelt kommune sørger for en nøyaktig registrering av sin bevaringsverdige bebyggelse og sine bygningsmiljøer. Ingen kommune kan lenger unnlate å sikre sine kulturminner gjennom en kulturvernplan. Risikoen for at uerstattelige bygg og bygningsmiljøer går tapt eller forringes, er for stor.

Lars Mæhlum, Hedmarken lokallag