fbpx

Vellykket seminar på Stiklestad

27.- 28. oktober arrangerte Fortidsminneforeningen og Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK) seminaret «Monument, minne og makt – Olavshaugen på Stiklestad frem mot 2030» på Stiklestad.

De 47 oppmøtte deltakerne fikk høre flere interessante foredrag. Eli-Sofie Thorne fra Fortidsminneforeningen stod for introduksjonen av seminaret. Hun ble fulgt av Turid Hofstad, direktør ved SNK, som fortalte om senterets planer for jubileet i 2030.

SNK ønsker blant annet å lage en barnas utgave av den allerede etablerte programserien Talerstolen Stiklestad. Kulturarvens historie gjennom århundrene Heidi Anett Øvergård Beistad (SNK) tok tilhørerne med på en reise i Olavshaugens historie fra 1030 opp til i dag. Det første monumentet vi kjenner til på haugen var et trekors med et jernkors på toppen.  Dette monumentet ble erstattet i 1710 av et minnesmerke i teglstein, Lemfortstøtten Lemfortstøtten fikk selskap av dagens Olavsstøtte i 1807, og de stod side ved side frem til Lemfortstøtten forsvant en gang mot slutten av 1800-tallet. Det er ukjent om den ble fjernet, eller om monumentet fra 1710 raste sammen.

I 1944 fjernet Nasjonal Samling Olavsstøtten fra 1807 og fikk satte opp sitt eget monument. Den tyske okkupasjonsmakten var skeptisk til dette prosjektet. De mente det var dårlig bruk av ressurser å sette opp et slikt monument, på et tidspunkt hvor krigen gikk imot aksemaktene. NS-monumentet stod imidlertid ikke lenge. Etter krigens slutt ble det revet og Olavstøtten fra 1807 ble satt opp igjen. Margrethe C. Stang fra NTNU gav så en presentasjon av fremstillingen av St. Olav, fra den tidligste kjente statuen fra Skedsmo kirke (ca. 1200) til avbildningen av St. Olav på drikkehorn på 1600-tallet og opprettelsen av St. Olavs orden i 1847.

Gjenfortelling, gjenskaping og omskriving av felles historie NTNU-professor Ola Svein Stugus foredrag tok for seg hvordan krigen har blitt forstått av norske historikere. Stugu delte historiefortellingen inn i tre faser, den første var krigen som umiddelbar erfaring. I den andre fasen, etterkrigsgenerasjonens periode, ble krigen gjort til en kanonisk fortelling. I den tredje fasen, hvor vi nå befinner oss, er beretningene om andre verdenskrig preget et større mangfold og historisering.

Torsdagens siste foredrag ble holdt av Hans-Henrik Egede-Nissen. Nissen snakket om utfordringene rundt gjenskapningen av historien. Fredagen startet med et foredrag av generalsekretær i Fortidsminneforeningen Ola Fjeldheim, som tok for seg forskjellige typer symboler. Statuer og monumenter blir reist med intensjon om et symbolsk innhold, mens andre objekter, som for eksempel bygningsmassen på Røros, får en symbolverdi i ettertid.

Fjeldheim gikk også nærmere inn på hva et symbol er og symbolenes flertydighet, og hvordan tid og ideologi kan omdefinere deres innhold. Seminarets siste foredrag ble holdt av Ingeborg Hjort fra Falstad-senteret som så nærmere på konstruksjonen av et felles minne med særlig fokus på Falstad-senteret og 22. juli-senteret. Seminaret ble avsluttet med en debatt hvor NS-bautaens skjebne ble livlig diskutert. Skal den graves opp og utstilles? Kan den gjenbrukes som en del av et nytt kunstverk, eller vil den miste en viktig historiske kontekst om den fjernes fra stedet den har ligget i 76 år? Debatten vil nok fortsette frem mot jubileet i 2030.

Tekst og foto: Vidar Alne Paulsen