Klage på Riksantikvarens dispensasjonsvedtak

Hele direktoratet er inhabilt fordi lederen selv har vært aktiv som pådriver for installasjon av heis, skriver Svein Solhjell, leder for Oslo og Akershus avdeling. Les klagen i sin helhet her.

Dispensasjon for ombygging av fredet anlegg Akershus slott - klage
Riksantikvaren har ved brev av 13. f.m. gitt Forsvarsbygg dispensasjon til å foreta omfattende
inngrep i det automatisk fredete anlegget Akershus slott. Fortidsminneforeningen påklager
herved dispensasjonsvedtaket fordi:
1. Riksantikvaren kan ikke behandle denne dispensasjonssaken siden Riksantikvaren har
vært både initiativtager og pådriver for å bygge heis som bedrer tilgjengeligheten, og
som det nå er gitt dispensasjon fra fredningen for å gjennomføre. Hele direktoratet er
inhabilt fordi lederen selv har vært aktiv som pådriver for installasjon av heis.
2. Dispensasjon etter kulturminneloven kan ikke gis for tiltak som gir svært omfattende
inngrep i et fredet byggverk. Saken skulle vært behandlet som en endring av fredningen
og i full offentlighet med høringsrunder osv.
3. Inngrepet i dette fredete kulturminnet, som er av stor, nasjonal interesse, er urimelig
omfattende. Tilstrekkelig god bedring av tilgjengeligheten for rullestolbrukere og
bevegelseshemmede, kan oppnås i Akershus slott ved vesentlig mindre inngrep. Slike
inngrep ville stort sett være reversible i motsetning til det tiltaket som det er gitt
dispensasjon til å gjennomføre.
4. Saken er ikke tilstrekkelig opplyst. Risiko og konsekvenser som følge av omfattende
inngrep i Blåtårn og tårnfundamentet samt i Langkjelleren og fundamentet for
sørfløyens nordmur, er ikke tilstrekkelig vurdert. Prosjektet er ikke godt nok
kvalitetssikret. Vurderinger av alternativer for bedret tilgjengelighet er ikke tilstrekkelig
grundige. En uavhengig avveiing mellom hensynet til bedret tilgjengelighet og
minimering av inngrep, er ikke gjort.
Vi ber om at vår klage gis oppsettende virkning.
Et meget omfattende inngrep
Det omsøkte tiltaket i Akershus slott er svært omfattende. I Borggården skal det anlegges en
nedadgående rampe fra markeringen av Vågehals’ nordmur og ca. 60 cm ned ved inngangen
til Blåtårn. Det må da lages ny inngang i Blåtårn med en ny, høyere dør. I Blåtårn skal den
eksisterende vindeltrapp fjernes og erstattes av en heissjakt samt trapp ved siden av.
Inngangsgulvet med trappetrinn skal fjernes og det skal skjæres ut en heissjakt ned til nivå
med gulvet i Langkjelleren under. Blåtårn står på fjell, eller på et tynt lag løsmasser over fjell,
og det er i dette fjellet sjakten skal skjæres ut. Blåtårn, fra tidlig 1600-tall, er bygget inntil
nordveggen til den opprinnelige sørfløyen i Håkon Vs Akershus. Noe middelaldermur vil
måtte fjernes, men tilsynelatende er nordveggen her bygget på kanten av en bratt bergvegg. I
2
Langkjelleren skal det brytes ut en 2-2,5 m bred åpning i det man stort sett regner med er
teglmur fra 1740-tallet og det tilhørende tønnehvelvet. I Mausoleet skal det installeres
trappeheis etter nødvendig endring av den vakre gitterdøren i smijern designet av arkitekt
Arneberg. Det er også planlagt rampe mellom nordre og søndre kjeller i Langkjelleren og
mellom Christian IVs sal og Skriverstuefløyen.
Offentlig innsyn
Behandling av så viktige saker bør foregå i åpenhet. Denne saken har derimot vært unntatt fra
offentlighet, og vi ble først oppmerksom på det som foregikk ved en bekymringsmelding vi
mottok i juni d.å. Dispensasjonssaken har minst pågått siden 2013 da sak.nr. 13/00638-48 ble
etablert. Vi har fått tilgang til mange dokumenter og har både av Forsvarsbygg,
Forsvarsdepartementet og Riksantikvaren fått god hjelp til å få innsyn. I materialet finnes
dokumenter også fra 2012, men ikke fra tidligere år. Det skal ha vært kommunikasjon,
kanskje møter, mellom ledelsen hos Riksantikvaren og andre instanser om saken uten at alt
fremkommer av de dokumenter vi har fått tilgang til.
Dispensasjonssaker for fredete bygninger behandles uten kunngjøring eller offentlig høring.
Dette virker helt naturlig for behandling av saker med liten innvirkning på verneverdier i den
fredete bygning. Slike saker behandles da også raskt og enkelt. Men prosjektet om forbedret
tilgjengelighet på Akershus slott har ikke vært en vanlig dispensasjonssak, men et langvarig
samarbeid mellom Forsvarsdepartementet v/Forsvarsbygg og Riksantikvaren for å finne en
løsning. Flere av de løsninger som har vært vurdert, inkludert den som det nå er gitt
dispensasjon til å gjennomføre, omfatter store inngrep i en fredet bygning.
Riksantikvaren har tilsynelatende ikke ønsket offentlig innsyn i arbeidet med dette
dispensasjonsprosjektet. I referatet fra koordineringsmøtet 6. august d.å. mellom
Forsvarsbygg og Riksantikvaren står følgende (forkortelser forklart):
«Akershus slott, Blåtårnet - Bedre tilgjengelighet (RA 13/00638)
RA (Riksantikvaren) har behandlet denne saken som unntatt fra offentlighet, men FB (Forsvarsbygg) v/CB
(Christian Borhaven) har tatt spørsmålet opp med FBs jurister som ikke kan se at dette er nødvendig.
RA opplyste at de skal ha et møte med sine jurister og komme tilbake til saken.»
Slike ombyggingsarbeider trenger også tillatelse etter Plan- og bygningsloven. Vi har fått vite
at Oslo kommune v/Plan- og bygningsetaten automatisk unntar alle saker som gjelder
Akershus slott, fra offentlig innsyn. Fortidsminneforeningen mener at Riksantikvaren av eget
tiltak burde behandlet dette prosjektet med fullt offentlig innsyn. Fortrinnsvis burde man hatt
en høringsrunde ved oppstart av prosjektet i 2013 og så en ny høringsrunde når søknaden om
dispensasjon forelå.
Riksantikvarens rolle
Riksantikvarens rolle i behandlingen av fredete bygninger må primært være å sikre
bevaringsverdier og sørge for at eventuelle endringer og inngrep blir så små som mulig.
Riksantikvaren burde spesielt vært opptatt av å minimere irreversible inngrep. I denne saken
har imidlertid Riksantikvaren også spilt en rolle som pådriver og visstnok initiativtager for å
få bygget heis som gir enkel tilgang til garderoben i østfløyen og til festlokalene i sør- og
vestfløyen. Samt heis også til Langkjelleren under sørfløyen der Mausoleet ligger.
3
I referatet fra koordineringsmøtet 9. mai 2012 står det:
«Akershus – Slottet – Universell tilgjengelighet
RA tok opp spørsmålet om universell tilgjengelighet ved Akershus slott med henvisning til samtale med Jørn
Holme. Forsvarsbygg orienterte om at det for ca. 10 år siden ble sett på mulighetene for rullestoladkomst uten at
det den gangen ble funnet en akseptabel løsning. RA ønsker at saken tas opp på nytt med sikte på bedre
tilgjengelighet.
Konklusjon: RA og FB drøfter/forbereder saken i fellesskap til neste møte»
Allerede høsten 2013 forelå nærmest det samme opplegg for bedret tilgjengelighet som det nå
er gitt dispensasjon til å gjennomføre. I referatet fra koordineringsmøtet 4. desember 2013 står
følgende: «Akershus festning – Blåtårnet tilpasning til UU (heis) (RA sak 13/00638)
RA og ByA fikk oversendt grundig dokumentasjon av prosjektet, bl.a. med Sinding Larsens tegninger fra
Riksarkivet. Prosjektet innebærer etablering av hydraulisk heis i Blåtårnet som vil gi adgang til alle etasjene.
En hydraulisk heis må ha en stempelsjakt. Den vil gå gjennom fjell, men man må ta ut en åpning i 1700-talls
hvelvet i Langkjelleren. Maskinrom må etableres ved siden av heissjakten. Tiltaket vil sannsynligvis ikke berøre
middelaldermurverk. For å etablere trinnfri adkomst, må det etableres en nedskåret rampe i Borggården med
høydeforskjell ca. 50cm. Tiltaket krever arkeologisk overvåking i byggefasen. FB garanterer for at dette blir
gjennomført. Konklusjon: RA og ByA gir sin tilslutning til prosjektet slik det er presentert. RA vil fatte et
dispensasjonsvedtak som også vil omfatte arkeologi. Dispensasjon kommer separat, med godkjent referat kan
vedlegges byggesaken ved presentasjon av forprosjekt for FD og ved kontakt med Plan- og bygningsetaten.»
Referatet bekrefter at Riksantikvaren allerede på dette stadium hadde gitt prosjektet tilsagn
om dispensasjon. Riksantikvarens rolle som pådriver for å bygge heis i Blåtårn og i fjellet
tårnet står på, fremkommer tydelig i den pressemelding Riksantikvaren sendte ut 5. juli 2016
(endret 17. august s.å.): «Dette er en stor nyhet, forteller riksantikvar Jørn Holme. Riksantikvaren har i lang
tid arbeidet for en heis i Akershus slott. Vårt historisk viktigste slott har til nå nærmest vært utilgjengelig for
besøkende i rullestol og andre med nedsatt funksjonsevne, sier riksantikvar Jørn Holme.» Videre i samme
pressemelding: «Riksantikvaren har sammen med Forsvarsbygg/Nasjonale Festningsverker, funnet en god
heisløsning i Blåtårnet. Den vil gi god, universell tilgjengelighet til de største delene av slottet – inkludert
representasjonsrommene, kapellet og Det kongelige mausoleum.»
Tillatelse til så omfattende tiltak kan ikke gis som dispensasjon
Denne del av Akershus er automatisk fredet. Kulturminnelovens §3 sier: «Ingen må - uten at det er
lovlig etter § 8 - sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule
eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje.»
Riksantikvaren kan gi dispensasjon, men formuleringen av tiltak som krever slik tillatelse, gir
inntrykk av at lovgiver ikke har tenkt seg muligheten av omfattende inngrep i automatisk
fredete bygninger. Etter vår oppfatning må man legge til grunn det lovens §15a sier om
begrensning i dispensasjonsadgang for så vidt gjelder vedtaksfredete bygninger. Vi mener
denne formuleringen i loven også må gjelde automatisk fredete bygninger: «Departementet kan i
særlige tilfelle gjøre unntak fra vedtak om fredning og fredningsbestemmelser for tiltak som ikke medfører
vesentlige inngrep i det fredete kulturminnet.»
I et brev, sannsynligvis en epost, fra Riksantikvaren datert 13.juli 2017 til Forsvarsbygg, sies
bl.a.: «Tiltak i grunnen, sikkerhet underveis og i etterkant av arbeidet. Å videreføre heissjakt og
kommunikasjon fra Blåtårnet ned til Langkjelleren er et svært omfattende inngrep i et fredet kulturminne…».
Riksantikvaren omtaler altså inngrepene som er planlagt på det automatisk fredete Akershus
slott, som «svært omfattende». Dette burde ha medført at Riksantikvaren selv bestemte at
dette ombyggingsprosjektet ikke kan behandles som en dispensasjonssak. Selv om hensikten
er god, det vil si å forbedre tilgjengeligheten for personer med nedsatt bevegelighet, gir god
hensikt etter vår oppfatning ikke Riksantikvaren adgang til å behandle så omfattende inngrep
som en dispensasjonssak.
4
Uforsvarlig saksbehandling
Behandlingen av prosjektet og behandlingen av dispensasjon har foregått parallelt uten et
klart skille mellom prosessene. Ikke bare har Riksantikvaren vært løpende orientert og har gitt
forhåndstilsagn om dispensasjon, jfr. det foranstående. Men direktoratets ledelse har dessuten
vært aktiv med å fremme en løsning med heis, slik det er søkt dispensasjon for. Etter vår
oppfatning må saksbehandlerne som har vært tungt involvert over lang tids arbeid med saken,
anses som «part i saken» og dermed som «ugild tjenestemann» følge Forvaltningslovens §6.
Men etter samme lov må hele direktoratet anses som ugild siden Riksantikvarens leder og
ledelse har vært involvert og har arbeidet for en heisløsning. Etter vårt skjønn kan
Riksantikvaren derfor ikke behandle og avgjøre denne dispensasjonssøknaden.
Den dispensasjonssøknad som ble innsendt 16. juni 2017 må være langt fra tilstrekkelig som
grunnlag for å avgjøre om så store og omfattende inngrep skulle kunne tillates.
Riksantikvaren ville normalt sikkert ikke godtatt en slik søknad for et ombyggingsprosjekt
med så omfattende inngrep. Det måtte normalt vært krevd at det i søknaden var redegjort
meget grundig for hva inngrepene betyr med hensyn på kulturminneverdier og hva slags
risiko prosjektet innebærer. Men dessuten måtte det i en komplett søknad også vært redegjort
for andre, alternative løsninger for forbedring av tilgjengeligheten og med tilhørende virkning
for det fredete kulturminnet. Det skulle ha vært en argumentasjon for hvorfor det er absolutt
nødvendig å gjøre så store inngrep for i det hele tatt å oppnå akseptabel tilgjengelighet.
Riksantikvaren har ikke trengt en komplett søknad siden direktoratet har vært involvert i
arbeidet med prosjektet i lang tid. Dessuten har direktoratet selv arbeidet for en heisløsning og
har, som nevnt, allerede i 2013 gitt beskjed om at en søknad om en slik ombygging vil få
tillatelse.
Risiko, tilgjengelighet og alternativer
Det er til dels brukt uttrykket «universell tilgjengelighet» i dokumenter i denne saken, men det
prosjekt som det er gitt tillatelse til, gir ikke bedre tilgjengelighet til billettkontoret og
museumsbutikken, heller ikke til kirken (blir muligens en del av prosjektet), Margarethasalen
eller Olav Vs sal. Drivende kraft bak dette prosjektet synes primært å være behovet for
trappefri tilgjengelighet for gjestene når Akershus brukes som representasjonslokale.
I prosjektet ligger dessuten en ombygging av den fredete kongelosjen i kirken til et ekstra
VIP-toalett ved siden av det eksisterende VIP-toalettet. Dette har intet med bedret
tilgjengelighet å gjøre. Toaletter er en viktig del av tilgjengeligheten for allmenheten, og vi
blir fortalt at det er utilfredsstillende toalettforhold for dem som besøker kirken med sine
konserter etc. Men i ombyggingsprosjektet for bedret tilgjengelighet har man altså valgt å
dublere et VIP-toalett i stedet for å gjøre noe med toalettforholdene for besøkende til kirken.
Risiko og usikkerheter
Sannsynligheten for at gjennomføringen av det omsøkte prosjektet skal medføre skader utover
de planlagte inngrep, må man forutsette er lav. Men vi er ikke kjent med at det er foretatt en
uavhengig risikoanalyse eller kvalitetsgjennomgang av prosjektet. Konsekvensen av uventede
hendelser ved fjerning av vindeltrappen i Blåtårn og (samtidig?) utsjakting av det fjellet tårnet
er bygget på, kan være store. Vindeltrappen er i armert betong og festet til veggene. Trappen
må følgelig utgjøre et viktig avstivende element i tårnet. Så langt vi har kunnet lese av de
dokumenter vi har fått tilgang til, er det ikke vurdert om tårnet trenger denne avstivingen og
spesielt om tårnet trenger dette når grunnen under tårnet dels fjernes og endres.
5
Det er videre lagt til grunn at sprekker som er, eller oppstår i grunnen når sjakten tas ut, skal
sikres med bolter og innsprøyting av betong. Dette virker sikkert i de aller fleste tilfeller, men
vi minner om at det har skjedd uventet utrasing i tunneler, og at tilsvarende dessverre også
kan skje her. Det er ikke redegjort for konsekvenser av en uventet hendelse når sjakten under
Blåtårn tas ut. Det er lagt til grunn at den middelalderske sørfløyens nordmur her er
fundamentert ytterst på et bratt berg, og at det således «bare» er omkring en halv meters
høyde av et middelaldersk murverk i en lengde av 2-2,5m som fjernes ved utsjaktingen. NGIs
prøveboringer viser at nordmuren er fundamentert på løse steinblokker, hvilket umiddelbart
ikke virker sannsynlig. Uansett øker funnet av steinblokker mellom fjellet og den
middelalderske nordmuren usikkerheten i prosjektet. NGI angir selv i sin rapport av 19. april
d.å. at det er usikkerhet knyttet til resultatet av prøveboringene, bl.a. for boreprøve nr. 4. NGIs
tegning av grunnen under Blåtårn og nordveggen ned mot kjelleren, stemmer heller ikke helt
med ark. Sinding Larsens tegning av samme. Her er det usikkerheter som ikke burde vært
akseptert. Muren vil sannsynligvis svekkes når fundamentet fjernes. Fundamentet for og
mengden av middelaldermur kan være mer sammensatt enn det som legges til grunn. Det er
en mulighet for at man ved utsjaktingen vil oppdage at forholdene er noe annerledes enn det
som er forutsatt.
Uansett om fundamentforholdene er slik som prosjektet legger til grunn, så vil heissjakten
kreve en 2-2,5m bred åpning i en teglmur og i et tilhørende teglhvelv fra 1740. Om denne
muren og hvelvet fungerer som støtte for den middelalderske murveggen i sørfløyen, ser ikke
ut til å være sjekket og utredet. Noe slikt fremgår i alle fall ikke av NGIs rapport.
Alternativer
Det er egentlig ikke Fortidsminneforeningens oppgave å vise til alternativer for bedret
tilgjengelighet i Akershus slott. Men vi tillater oss å kommentere også dette tema siden
behovet for bedret tilgjengelighet er en så vesentlig del av begrunnelsen for dispensasjonen.
Samtidig legges det i dispensasjonen av 13. oktober d.å. overraskende lite vekt på inngrepenes
omfang og betydningen for det fredete kulturminnet.
Blåtårn
Vi kan ikke se at det er redegjort godt for muligheten av å anlegge heis/heisstol i den
eksisterende vindeltrappen. Heis kan festes til, eller støttes til, både vegger og taket (eventuelt
henge i undersiden av trappen). Vindeltrappen er lite brukt. En trappeheis vil ha en viss
visuell virkning, men dette vil stort sett være et reversibelt inngrep. Trappeheis i Blåtårn vil gi
adgang til den felles garderoben for alle gjester ved representasjonsmiddager og videre opp til
Christian IVs sal, men ikke ned til Langkjelleren med Mausoleet. Man ville unngå behovet for
utvendig trappeheis i dobbelttrappen ved østfløyen. En annen fordel vil være at den
eksisterende døren i Blåtårn kan beholdes bare med en endring av terskelen. Det vil heller
ikke være behov for å endre Borggården med en rampe som skjærer ned mot Blåtårn.
Langkjelleren med Mausoleet
Adkomst hit ned er egentlig ikke en del av bedret tilgjengelighet for gjester ved
representasjonsmiddager. Dette er også den eneste del av prosjektet hvor det forutsettes bruk
av trappeheis, mens det i en del av sakens dokumenter har fremkommet at bruk av trappeheis
ikke vurderes som «verdig». Om behovet for adkomst med heis ned til Langkjelleren
forsvarer et omfattende inngrep i en middelaldermur, i Blåtårns fundament og i en teglmur og
-hvelv fra 1740 er det ikke redegjort for.
6
I dispensasjonen datert 13. f.m. fremkommer at det 11. september er ettersendt en vurdering
av alternative adkomstmuligheter til Langkjelleren. Vi må bemerke at søker her har maktet å
utrede en rekke alternativer på svært kort tid. Ikke minst er tidsforbruket kort sett på bakgrunn
av den tid man har brukt på arbeidet med det prosjekt det er søkt dispensasjon for. Vi tillater
oss derfor å hevde at den foretatte, nye vurdering av alternativer for adkomst til
Langkjelleren, ikke er tilstrekkelig grundig.
Dersom man mener at tilgjengeligheten også må bedres ned til Langkjelleren, så er det mulig
å benytte den gamle, rettløpede og i dag ubrukte kjellertrappen som fører ned til tverrkjelleren
i Langkjellerens vestre ende. Men da må man gjenreise en tidligere kjellernedgang fra
Borggården og det er mulig man må gjøre en endring av trappen for å få tilstrekkelig høyde
hele veien. Ifølge ark. Sinding Larsens tegninger ligger det en eldre trapp under den
nåværende. Kjellertrappen har en helling på ca. 32 grader hvilket er godt under de 45 grader
som er maksimum for trappeheiser. Det er adkomsten fra Borggården som vil kreve mest
inngrep.
Trappeheis i østfløyen
Ved regjeringsmiddager etc. entrer gjestene i dag slottsbygningene via det nordre løpet i
dobbelttrappen ved østfløyen. Trappen har også et søndre løp som ikke brukes og som kunne
vært brukt til en utvendig trappeheis/heisstol. Anlegg og drift av en slik trappeheis er teknisk
mulig, det bekrefter også Forsvarsbygg, men vil kunne kreve noe pigging av bart fjell i
trappeløpet samt en endring av terskelen i inngangsdøren. Gjester ville med en slik heis
ankomme på samme sted alle sammen og derfra bevege seg inn til garderoben. Fra
garderoben og opp til Christian IVs sal brukes hovedtrappen som det er enkelt å anlegge en
trappeheis/trappestol i.
Dette skisserte opplegget med to trappeheiser har faktisk vært det foretrukne alternativ for
bedret tilgjengelighet i Akershus slott, på grunn av lave kostnader. I referat fra
koordineringsmøtet 6. februar 2013 sies at et slikt prosjekt ble godkjent i januar s.å. og med
sikte på gjennomføring i perioden 2013-2016. Forsvarsdepartementet ba i et brev av 23. juni
2014 Forsvarsbygg om å foreta en fornyet vurdering av om et slikt alternativ kunne brukes. Vi
forstår det slik at Riksantikvaren gikk imot et slikt alternativ på tross av at tiltaket åpenbart
ville gi langt mindre omfattende inngrep. Det skal ha vært hensynet til en best mulig og enkel
tilgjengelighet som Riksantikvaren brukte som argument for at det kostbare, og langt mer
inngripende tiltaket med heis i Blåtårn, skulle brukes.
Så vidt vi kan se er det ikke grundig utredet muligheten av å bruke den nordgående, rette
trappen opp mot Margarethasalen for å anlegge trappeheis i østfløyen. En trappeheis her vil
ikke forstyrre bruken av hovedtrappen. Den ville gjøre at alle gjester uansett bevegelighet
bruker samme trapp opp til inngangsdøren i østfløyen og bruker samme garderobe. Men
derfra altså bruker to ulike trapper. En fordel med å ta i bruk denne trappen til
Margarethasalen er at da vil også denne salen bli tilgjengelig for bevegelseshemmede. Men
dette vil kreve en rampe i trappen fra denne salen og inn mot Romeriksfløyen samt en
ombygging av skjermen mot anretningen i vest. Tiltaket vil kreve gjenåpning av noe av det
murverket i inngangen til Margarethasalen som ble etablert under ark. Arnebergs
ombyggingsarbeider. Likeledes vil døren fra hans tid måtte endres.
7
Denne klage er innsendt av Fortidsminneforeningen v/ foreningens Oslo og Akershus
avdeling. Dispensasjonssaken ble 16. oktober forelagt Fortidsminneforeningens hovedstyre
som klart oppfordret avdelingen til å påklage saken.
Med vennlig hilsen,
Svein Solhjell
Styreleder
Fortidsminneforeningen Oslo og Akershus avdeling
Kopi:
• Forsvarsbygg
• Oslo kommune v/Byantikvaren

Last ned: 103.2017 Klage Akershus slott 1

Last ned: Avslag pa anmodning om utsatt iverksetting