fbpx

Private eiere får hjelp

Det er private eiere som står for den daglige forvaltningen av de aller fleste kulturminner og kulturmiljøer her i landet.

Det er private eiere som står for den daglige forvaltningen av de aller fleste kulturminner og kulturmiljøer her i landet. Med Kulturminnefondet har de fått større mulighet til å ta vare på og utvikle denne kulturarven. Vi anslår i dag at Kulturminnefondets midler har utløst innsats fra privatpersoner, næringsliv og andre på godt over to milliarder kroner i styrket verneinnsats.

Av Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet

Bakgrunnen for etableringen av Kulturminnefondet var at mange krefter, med Fortidsminneforeningen i spissen, så behovet for en annen type tilskuddsordning enn det som inntil da eksisterte. Det var både et ønske og behov for en kortere vei mellom eierne av kulturminnene og en statlig tilskuddsordning. Siden Kulturminnefondet ble opprettet i 2003, er det nå gitt økonomisk støtte til istandsetting av 3000 kulturminner.

Gjennom et målrettet og systematisk arbeid har kulturminneforvaltningen lagt vekt på «vern gjennom bruk», da dette har vist seg å være den beste forvaltningen av kulturminnene. Prosjektene Kulturminnefondet finansierer bidrar til utvikling av lokalsamfunn og lokalt næringsliv. Satsingen på kulturminner som ressurs bidrar til en positiv utvikling av byer og tettsteder. Vi legger til rette for at eiere kan drive næringsutvikling i tilknytning til kulturminnene. På den måten genereres inntekter som gjør eierne i stand til å holde kulturarven levende. Og de statlige kronene rekker til langt flere prosjekter.

De tidligere tømrerlærerne ved Lom videregående skole, Sverre Sørumgård og Edvin Espelund gikk i 1997 sammen med fire elever og etablerte Stokk og Stein når laftelinja ved den videregående skolen ble nedlagt. Bedriften har hatt flere store restaureringsoppdrag, blant annet Andvord gard. Utgangspunkt er Lom og Nord-Gudbrandsdalen, som har den største konsentrasjonen av freda og verneverdige laftehus i landet. I dag er laftebedriften, som fikk Bygg og bevar- prisen i 2015, en av regionens største private arbeidsplasser.

Tromsø kunstforenings lokale i Muségata 2 er tegnet av arkitekt Lars Solberg i klassisistisk stil, oppført i 1894. Kulturminnefondet har støttet istandsettingen av bygningen. Tromsø kunstforening ble stiftet i 1877, og har drevet kontinuerlig siden 1924, noe som gjør den til en av Tromsøs eldste kulturinstitusjoner. Dette er det mest sentrale visningssted for kunst i Nord-Norge. Seminarer, debatter, foredrag og omvisninger arrangeres jevnlig. Hvert år besøkes kunstforeningen av flere tusen barn og unge i regi av Den kulturelle skolesekken. Et typisk eksempel på et kulturminne som vernes gjennom aktiv bruk, og som gir ringvirkninger for byen og regionen.

Glasslåven kunstsenter i Gran kommune er en samlokalisering for profesjonelle kunstnere og kunsthåndverkere. Flere verksteder finnes der sammen med låvens galleri. Anlegget er en viktig del av utviklingen av Pilegrimsenteret på Granavollen der søsterkirkene, steinhuset, Granavollen gjestgiveri og regionalt pilegrimssenter inngår. Hele Granavollen er et unikt område i nasjonal sammenheng. Kulturminnefondet har støttet dette prosjektetfordi vi mener området har et stort potensial for å videreutvikle produkter, opplevelse- og reiselivstilbud knyttet til kulturminneverdiene. Her skapes næring og nye arbeidsplasser til glede for hele regionen med utgangspunkt i viktige kulturminner.

Kulturminner og kulturmiljøer kan også gi oss opplevelser. De kan bidra til å skape tilhørighet og gi oss bedre mulighet til å forstå sammenhengen mellom fortid og nåtid. De kan også ha identitetsverdi ved å gi et sted særpreg - de forteller noe om oss selv og vår historie.

Kulturminner kan også ha stor bruksverdi. Gamle hus representerer ikke sjelden en bygningsmessig ressurs av god kvalitet. Om ønskelig kan verneverdige bygninger tilpasses ny bruk. Bruk er ofte det beste vern, og kulturminner som blir godt tatt vare på kan brukes som en ressurs for verdiskaping og i utviklingen av lokalsamfunnet. Da er det viktig at kulturminner tas vare på og forvaltes på en måte som sikrer de kulturhistoriske verdiene.

Gjennom bevaring, gjenbruk og ny bruk av eksisterende bygningsmasse kan vi bidra til å redusere energiforbruket og dermed også den negative påvirkningen et endret klima vil ha for oss og for kulturminnene.

SINTEF har anslått at i 2050 er 70 til 80 prosent av bygningsmassen vi skal bruke, allerede bygget. Vi må sikre at vi utnytter ressursene maksimalt sett fra et miljøperspektiv. Kulturminnefondet er sentralt her for at bygningsmassen kan bli brukt på mest mulig ressursbesparende måte hvor både kulturminneverdiene blir ivaretatt og miljøbelastningen minimalisert.

Vi bevarer og benytter de ressursene som allerede er brukt og verneverdige bygninger kan gi resultater som monner på flere viktige områder.