fbpx

Statens rivesøknad har alvorlige mangler

Bevaring av Y-blokka har aldri vært et reelt alternativ. Prosessen frem til formell rivesøknad er preget av manglende utredninger og fravær av demokratisk medvirkning. Rivesøknaden må derfor avslås.

Til nå har riving av Y-blokka vært et vedtak i departementet, fremlagt som et premiss for realisering av nytt regjeringskvartal. Høsten 2018 ble dette premisset stadfestet i konkrete planer lagt frem av regjeringen på en pressekonferanse i 22. juli-senteret, der Y-blokka ikke uventet glimret med sitt fravær i alle skisser.

I desember ble dette vedtaket ytterligere konkretisert i en formell rivesøknad til Plan- og bygningsetaten i Oslo. Får regjeringen det som den vil, skal denne verneverdige bygningen bort - mens de monumentale Picasso/Nesjar-kunstverkene "Fiskerne" og "Måken" planlegges flyttet til en ennå ikke avklart lokalisering.

En rekke stemmer fra inn- og utland har argumentert for bevaring, men alle innspill har falt for døve ører i regjeringskontorene. Nå ligger saken hos byggesaksmyndighetene i Oslo, der et vedtak ventes i løpet av våren. Fortidsminneforeningen sendte 10. januar 2019 inn en uttalelse til rivesøknaden, der vi peker på en rekke mangler ved den, basert på fravær av eller svært mangelfulle utredninger i forkant og prosesser unntatt demokratisk medvirkning.

Fortidsminneforeningen fraråder på det sterkeste at Y-blokka rives. Bygningen var kun måneder fra å bli fredet av Riksantikvaren da bomben smalt 22. juli 2011, mens hovedargumentet for riving i etterkant har vært fundert på sikkerhetshensyn. Dette argumentet har vist seg å være dårlig fundert, mens argumenter for bevaring er mange og sterke. Etter terrorangrepet har Y-blokkas verdi blitt forsterket, ikke minst som symbol over demokratiske verdier som ikke lot seg knekke. 

Riving vil være en internasjonal skandale, som står i grell kontrast til Norges ambisjoner om å ta kulturarv og klimahensyn på alvor. Regjeringens planlagte demontering og gjenbruk av Picassos kunst er en uakseptabel løsning, kunstverkenes verdi er en uløselig og integrert del av arkitekturen. Ingen norsk vernesak har vakt tilsvarende internasjonalt engasjement, blant annet:

DSC 0633 red liteEuropa Nostra, «The 7 Most Endangered 2016». Y-blokka ble utvalgt av en internasjonal fagkomité til kortlisten over de 14 mest truete kulturminnene i Europa.

ICOMOS International Heritage Alert september 2016/juni 2018: Heritage Alert: Y-block Government Buildings, Oslo, Norway

The 20th Century Society (UK). Y-blokka er månedens kulturminne i mai 2016. I tillegg åpent brev til regjeringen, publisert i Dagsavisen 17. desember.2018 

Mangelfulle utredninger

I planarbeidet for nytt regjeringskvartal ble spørsmål om bevaring eller riving av Y-blokka utelatt fra reguleringsprosessen, konsekvensutredning og offentlig ettersyn. Dermed ble verken muligheter ved bevaring eller konsekvenser ved riving tilstrekkelig vurdert. At staten fraviker demokratiske prinsipper og forutsetninger i plan- og bygningsloven er sterkt kritikkverdig. Dette forsterkes av at beslutningen er stikk i strid med råd fra alle relevante fagmyndigheter (Byantikvaren, PBE, Riksantikvaren, Klima- og miljødepartementet).

Det faktum at riving av Y-blokka ble vedtatt forut for en reguleringsprosess, og utelatt fra utredningsplikten i plan- og bygningsloven, er etter Fortidsminneforeningens skjønn en alvorlig saksbehandlingsfeil. Fortidsminneforeningen stiller spørsmål ved den statlige reguleringsplanens legitimitet, i særdeleshet som grunnlag for riving av Y-blokka. Vi ber PBE vurdere om rivesaken kan avvises på dette grunnlaget.

En skamplett for "Miljøhovedstaden Oslo"

Klimaregnskapet som fulgte reguleringsforslaget i 2016 var oppsiktsvekkende tynt og i strid med forutsetningene. Ifølge planprogrammet, fastsatt av departementet, skulle det redegjøres for klimagassutslipp i et livsløpsperspektiv. I KU redegjøres det for klimagevinst ved redusert energibruk i driftsfasen. Anleggsfasen og rivebelastningen er ikke inkludert. Konsekvensutredningen burde vært underkjent på dette punktet. 

Det er kjent at Y-blokkas arkitekt Erling Viksjø eksperimenterte med tilsetningsstoffer i sementvellingen for å bedre kvalitetene til naturbetongen, bl.a. aluminiumspulver. Han nevner også andre ikke navngitte kjemiske tilsetninger. Disse tilsetningene er trolig aldri blitt analysert. Her kan det være miljøbelastende stoffer som har konsekvenser for rivemetode, HMS, avfallsdeponering osv. Fortidsminneforeningen forutsetter at PBE stiller krav om analyse av betongen i Y-blokka med tanke på dette.

Fortidsminneforeningen bemerker for øvrig at eventuell riving av Y-blokkas 21 905 m2 med gjennomgående betongkonstruksjoner vil være alt annet enn miljøforsvarlig forvaltning – en skamplett for Oslo som europeisk miljøhovedstad 2019.

Oppsummert: 

* Konseptvalgutredningen (2013) og statlig regulering S-4946 (2017) legger premissene for riving av Y-blokka. Grunnlaget er ikke tilstrekkelig utredet mht. bevaringsverdier, alternativer, miljøkonsekvenser mm. og bryter med demokratiske prinsipper og plan- og bygningslovens prosesskrav.

* Statlig reguleringsplan med konsekvensutredning har mangler som må karakteriseres som saksbehandlingsfeil, bl.a. ved at Y-blokka er unntatt fra relevante utredninger. Vi stiller spørsmål ved om reguleringsplan S-4946 er et legitimt grunnlag for å gi rivetillatelse, eventuelt om manglende utredninger kan kreves før rivesøknaden behandles.

* Det må foretas analyser av kjemiske tilsetningsstoffer i betongen med tanke på miljøkonsekvenser, kostnader mv. før rivetillatelse kan gis.

For mer detaljert begrunnelse for disse og flere kritikkverdige sider ved rivesøknaden, last ned hele uttalelsen her.  

Last ned: Fortidsminneforeningens uttalelse til rivesøknad for Y-blokka