fbpx

Statlig monumentbygging på bekostning av kulturarven og klimaet

Regjeringen trumfer igjennom en rivesak som vil ta fra oss et viktig kulturminne og som vil generere et stort og unødvendig klimagassutslipp. Nå ligger saken hos Fylkesmannen.

Av Ola H. Fjeldheim, generalsekretær i Fortidsminneforeningen

Kampen står fortsatt om Y-blokka. Det er en kamp, ikke en sak. Det ble en kamp da regjeringen i 2014 besluttet å rive, uten tilstrekkelig grunnlag for en sånn beslutning. Siden har det vært kamp for å få argumentene fram i lyset, så de kan møtes med fakta.

Det er ikke en kamp om stygt og pent, slik noen forenkler den til. Som kommentator Agnes Moxnes i NRK har påpekt: Dette handler i bunn og grunn om at noen vil bygge sitt eget monument. Sentrale politikere valgte, etter Rigmor Aasruds uttalelser om at alt burde rives, det man oppfattet som et kompromiss: la H stå, riv Y. Så låste de seg der, og kastet nøkkelen.

Siden har argumentene fra regjeringen vekslet mellom sikkerhet, utnyttelse, miljøhensyn (Sic) og at «bevaring er umulig». Dette er et klassisk maktgrep. Man tar en politisk beslutning, og etterpå argumenteres det for at alternativene ikke finnes: «Dette er grundig utredet». Selvsagt blir det umulig, når ingen får se på alternativene.

LES OGSÅ: Et kraftfullt siste opprop mot riving av Y

DSC 7884lite copy copy copy

Y er kunst i verdensklasse, det unike verket som Viksjø, Nesjar og Picasso skapte sammen. Picasso sitt bidrag er to kunstverk gitt til det norske folk, her det ene: "Fiskerne".

Svikter vår historie

Kampen om Y er en kamp for å bevare et kulturminne. Y-blokka er et monument, et symbol, et unikt arkitektonisk verk og et viktig historisk dokument. Dette er udiskutable fakta.

Y er kunst i verdensklasse, det unike verket som Viksjø, Nesjar og Picasso skapte sammen. Picasso sitt bidrag er to kunstverk gitt til det norske folk. Prikken over i-en. Som da Leonardo fullførte sitt mesterverk og satte smilet på Mona Lisa. Hvem ville klippet ut det smilet og plassert det på noe «mer tidsmessig»?

Noen tror kulturminnevern handler om å ta vare på det vi i dag synes er vakkert. Det er feil. Kulturminner er viktige biter av vår felles hukommelse. De er byens tatoveringer – noen vakre, andre rare eller stygge. Noen slutter aldri helt å klø. De minner oss om noe viktig. Om hendelser som har gjort oss til dem vi er.

DSC 7888lite copy

Kulturminner er viktige biter av vår felles hukommelse. I dag er plassen foran Høyblokka og Y-blokka minnested for ofrene 22. juli 2011.  

Fortidsminneforeningen er verdens eldste frivillige kulturvernorganisasjon. Når folk insisterer «Dette bygget er stygt!», da kjenner vi oss igjen. Vi har hørt det før. Vi har 175 års erfaring med det argumentet. Noen sier at vi som vil bevare argumenterer med skråsikkerhet, som om vi har opsjon på sannheten.

Kanskje har argumentasjonen noen ganger blitt insisterende. Det er fordi vi vet det er viktig. Vi har kjempet slike kamper før. Vi kjenner igjen rollene. Vi kjenner igjen argumentene. Vi har sett stavkirker bli revet. Vi har sett uerstattelig kulturarv gå tapt. Vi kjenner den lammende følelsen av maktesløshet. Og vi har utallige ganger kjent den kalde fortvilelsen når folk senere sier: «Hvorfor rev vi dette?» Vi er insisterende fordi regjeringen helt fra starten har avskåret muligheten for at fagfolk kan få se på mulighetene bevaring vil gi. Konsekvensen er at lovens krav til forsvarlig saksgang ikke er oppfylt. Og husk: Vi lever i et land hvor også regjeringen plikter å holde seg til lover og demokratiske spilleregler.

Hvis dagen kommer da gravemaskinene går løs på Y-blokka, så mister vi noe umistelig. Kulturminner er ikke-fornybare ressurser. Når de er borte, er de borte for alltid. Å rive Y vil være ugjenkallelig, et svik mot fremtidige generasjoner.

LES OGSÅ: Rivingen av Y-blokken blir en utsiktet bivirkning av udåden 22. juli

LES OGSÅ: Internasjonal støtte til Y-blokka

Svikter klimakampen

Rivesaken er komplisert. Staten vil rive Y, men må søke tillatelse fra Oslo kommune. Både kommunen og Stortinget har vært tydelige på at et klimaregnskap må legges til grunn for en avgjørelse. Det har vært kjent lenge. Likevel tok det måneder før Statsbygg kom med et regnskap, som om de i det lengste ønsket å unngå det. Når det så kom, ga Oslo kommune rivetillatelse dagen etterpå.

Regnskapet var et vesentlig grunnlag for rivetillatelsen. Det har som funksjon å dokumentere om riving av Y vil være en klimaforsvarlig handling. Tidligere arbeider utført av Rambøll har vist at det er fullt mulig å forbedre et bygg som Y-blokka, slik at energiforbruket i bygget blir lavt.

pressekonflitelite

Regjeringen presenterer planene for nytt regjeringskvartal i 2018. I illustrasjonene glimrer Y-blokka med sitt fravær - tross manglende pålagte utredninger. Fra venstre statsminister Erna Solberg, klima- og miljøvernminister Ola Elvestuen, finansminister Siv Jensen og kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland. Foto: Trond Rødsmoen

Y-blokka er allerede en solid klimainvestering. Den kan enkelt tas i bruk, enkelt oppgraderes. Her ligger nok forklaringen til at det har drøyd. Regnskapet er et kort dokument, som bærer preg av å være en kladd. Det oppgir ikke tallene som ligger til grunn for beregningen, blant annet oppgis det ikke hvilket energiforbruk man forutsetter en rehabilitert Y-blokk vil ha. Dette er som å vurdere å investere i en bedrift uten å vite driftsinntektene.

Det virkelig pussige er at regnskapet gir svar på en rekke scenarier, men ikke forutsetningene. Det er som om man har regnet seg baklengs, for å få det resultatet man ønsket. Konklusjonen er at det etter 60 år, for et flertall av valgte scenarier, vil være klimalønnsomt med riving og nybygg. Dette er et glimrende eksempel på kreativ bokføring. Realiteten er at riving av Y er et katastrofalt dårlig klimavalg.

Klimarealitetene er at Norge må begrense sine utslipp raskt. Kun da kan vi bidra til å unngå en temperaturøkning. Et alternativ som er klimalønnsomt først en gang langt inn i framtiden, er et elendig klimatiltak. Produksjon av betong bidrar med langt større utslipp enn flytrafikk. Å gjenbruke et stort og solid betongbygg er av de beste klimatiltakene vi kan gjøre. Regjeringen kunne vist oss alle hvordan vi kan gjøre gode klimavalg. I stedet presser de igjennom et prestisjeprosjekt som vil generere et klimagassutslipp som vi kommer til å bruke rundt 60 år på å ta igjen. Alle som har lest rapportene fra FNs klimapanel, vet at vi ikke har disse tiårene.

Klimaregnskap skal gi svar på hva som er det beste klimatiltaket: riving eller nybygg. Da må regnskapet være reelt. Det som er lagt til grunn for rivetillatelsen for Y, er ikke det.

LES OGSÅ: Rivevedtaket er basert på en rekke feil og mangler

Svikter de som kommer etter oss

Det er et faktum at regjeringen trumfer igjennom en rivesak som vil ta fra oss et viktig kulturminne, og som vil generere et stort og unødvendig klimagassutslipp. Ansvarlig minister Monica Mæland har stadig gjentatt at prosessen har vært grundig. Det er imidlertid dokumentert at regjeringen bestemte seg for tidlig, og deretter stengte alle veger til alternativer systematisk og effektivt. Sterke krefter i Høyre og Arbeiderpartiet har bestemt seg for å bygge seg et eget monument. Da blir resten proforma.