fbpx

Bevaringsverdiene i Fredrikstads trehusbebyggelse trues

Som det første bygningsmiljøet i Fredrikstad, ble Holmenområdet regulert til spesialområde for bevaring i 1979.Kulturminnetapet har vært lavt. Men nå trues bevaringsverdiene.

Det er med uro at byantikvaren registrerer at det nye planforslaget slutter seg til en foreldet byfornyelsestrategi som forutsetter riving av bevaringsverdige miljø, slik det var vanlig før 1970-tallet. Dette truer Holmens bevaringsverdier, skriver byantikvaren i Fredrikstad Vegard Lie. Her legges ved byantikvarens gjennomgang av området og et alternativt planforslag.

Av byantikvar i Fredrikstad, Vegard Lie

Det framlagte planforslaget har som mål å vitalisere og løfte Holmenområdet og å rehabilitere kulverten for avløpsvann og Veumbekken. Planen som skjærer gjennom bevaringsområdet, har to hovedgrep:

  1. Omdanne Holmengata til en åpen kanal. Kanalens bredde medfører at 19 bevaringsverdige hus rives.

  2. Fornye større deler av bevaringsområdet. Det åpnes opp for å rive ytterligere 26 bevaringsverdige bygninger.

  • I sum betyr dette at 45 av 73 bygninger som berøres i spesialområdet, rives eller kan rives.

  • Videre gis 28 hus som skal “bevares”, kun et fasadevern.

  • De nye husene som skal oppføres er stedsfremmede bygningstyper som er større og lengre enn de gamle.

  • På hver side av dette området blir det igjen rester av det godt bevarte opprinnelige bevaringsområdet.

    I planforslaget hevdes det at gjeldende vern ikke bare “videreføres”, men at det også “forsterkes”. Når det åpnes opp for riving av nesten 2/3 av den verneverdige bygningsmassen er det vanskelig å slutte seg til en slik beskrivelse. Gjeldende reguleringsplan fra 1979 har et godt bevaringskonsept, den nye har ikke det. Kulturminnetapet vil bli massivt og kan skape presedens for utvikling i andre bevarings­områder.

I bevaringsområder er kulturminner en viktig ressurs for utvikling, og vern er derfor viktig. Planforslaget svekker imidlertid vernet i de fleste spørsmål som berører kulturminnene. Etter byantikvarens oppfatning er dette en plan for transformasjon og gentrifisering av området. KU-forskriften sier at ved utvikling av by- og tettstedsområder skal planer og tiltak behandles etter forskriften dersom de er lokalisert i eller kommer i konflikt med områder med særlig verdifulle landskap, naturmiljø, kulturminner eller kulturmiljø. Til tross for dette er ikke planen konsekvensutredet. Dette innebærer i seg selv en vesentlig prosessrisiko.

For å avhjelpe dette har byantikvaren utredet og lagt fram vernestatus, konsekvens­vurderinger og forslag til avbøtende tiltak. Forslagstiller og reguleringsavdelingen har avslått å innarbeide dette i planforslaget.

Etter byantikvarens vurdering er ikke dette en bærekraftig strategi i forhold til nasjonale mål for klimaregnskap og tap av kulturminner. Byantikvaren ber derfor om:

  • Konsekvensutredning etter KU-forskriften med kulturminnekarlegging og DIVE analyse.

  • Omarbeiding av planforslaget slik at det ivaretar byens første spesialområde for bevaring.

Les mer i vedlagte dokumenter

 

Last ned: Alternativt forslag- planforslag-3

Last ned: Veumbekken-uttalelse-endelig 3