fbpx

Historien om et hus

Carl Egil Buch møter du i siste nummer av Fortidsvern. Her får du historien om huset hans i Wessels gate 50 i Stavanger, i uavkortet versjon.

Teksten er skrevet av huseieren Carl Egil Buch. Bildene er tatt av Ivar Moe, redaktør for Fortidsvern.

Huset ble oppført i 1914 for klokker i Domkirken, Kristian Stokka. Arkitekt var Lars Storhaug. Storhaug tegnet på dette tidspunktet hus som faren, murmester Lars Storhaug, bygget. Siden Wessels gate 50 egentlig er et ”typehus” og i min familie har vært regnet for å være bygget ”på spekulasjon”, er det rimelig å anta at Stokka kontaktet murmesteren for å få bygget en alminnelig tomannsbolig, og at faren har latt sønnen utarbeide tegninger til bygningen.

Kommunens bygningsarkiv brant i 1929. Kommunen har derfor ingen dokumentasjon av Wessels gate 50. Men Lars Storhaugs privatarkiv har fulle tegninger til bygningen. Bygningen er satt opp helt i samsvar med tegningene.

Tomten er kvadratisk og ca. 300 kvm. stor. Bygningen har grunnflate vel 100 kvm. Grunnplanen er tilnærmet kvadratisk med utbygg mot nord og vest. Bygningen er orientert mot gaten (øst) og flukter med gatelinjen.

Murtvang

Huset er oppført i mur. Grunnen er at tomten ligger i murtvangsstrøk. Mur var en forholdsvis dyr byggemåte. I et hus av denne typen ble det derfor nyttet minst mulig mur og mest mulig treverk. Loven fastsatte minstemålene. I Wessels gate 50 er det bare ytterveggene til og med 1ste etasje og de 2 ½ etasjes gavlene som er murt i” engelsk hulmur”. Den indre bjelkebærende midtveggen er av utmurt bindingsverk til og med 1ste etasje. Resten av bygningen er treverk.

Allerede som barn ble jeg oppmerksom på uforklarlige detaljer i bygningen. Kjøkkenet i 2dre etasje var tydeligvis påskjøtt i retning nord. Innerveggen av plank hadde en lang skrå skjøt. Det var tilsvarende skjøter i himling og listverk. Trappeløpet i gangen var svakt skrått. Også åpningen for trappen i 3dje etasjes bjelkelag og takkonstruksjonen viste spor etter inngrep. Men i kjelleren og 1ste etasje var det ingen lignende spor. Forklaringen måtte være at utbygget fra først av bare var i en etasje. Etter bygningen delvis var ferdig har man innsett at trappen til 3dje etasje var for trang og kom for nær den øvre takflaten. Man har så bygget utbygget 2 etasjer høgere og slik eliminert problemet pluss vunnet to værelser. Påbygget kan ha skjedd før huset ble pusset utvendig, siden det ikke er synlige spor etter inngrepet på gavlen mot nord. Min familie visste ikke om denne siden ved byggeprosessen. Men Lars Storhaugs tegning, som kom for dagen så sent som i 2014, viser bygningen slik den var planlagt. Utbygget har 1 etasje og valmtak.

«Tomannsbolig»

Huset ble regnet som en” tomannsbolig”. I hver av hovedetasjene var det en leilighet med tre store kvadratiske rom. Mellom stuene var det dobbel skyvedør. Det tredje rommet var soveværelse. I tillegg til leilighetene var det fem enkeltrom i bygningen. I utbygget mot nord var det kontor i 1ste etasje. Over dette var det et rom til utleie. I 3dje etasje var det et lite pikeværelse felles for leilighetene. I 3dje etasje var det ellers to store rom mot gavlene, et større mot gaten og et mindre mot vest. Mellom disse to rommene var en gang som ble nyttet som felles kjøkken. Fra hovedtrappen (” fremgangen”) i huset kunne man nå leilighetene og alle enkeltrommene. Disse rommene kunne da leies ut separat og gi gode leieinntekter.

Utbygget mot vest (” bakgangen”) er i to etasjer. Det inneholder vannklosett i hver etasje, boder/spiskammer, og trapp fra kjøkkenene i leilighetene til kjelleren. I kjelleren er det felles” vaskekjeller” og rullebod. Under kontoret er det felles bad. Ellers er det bod for koks/ved for hver leilighet nærmest baktrappen, matboder på nord-siden hvor kjelleren ligger dypest i terrenget, og en bod til hver leilighet til diverse bruk. Den største har alltid fungert som husets verksted.

«Jugendstil»

Bygningen har en forseggjort utforming i” jugendstil”. Mansardtaket og de brukne gavlene gir huset en parabolær kontur. Vinduene og gesimsavslutningene er stilpregende detaljer. Skvettpussete flater satt opp mot glattpussete detaljer gir mørke og lyse partier. Pussen var ikke ment å overmales, men å virke naturlig med patina av vær og vind. De grå veggflatene skulle spille sammen med de store teglflatene på taket. Slik er bygningen en vellykket representant for sin type og arkitekten verdig. Tømrerarbeidet i bygningen har derimot en mer primitiv karakter. Konstruksjonene er vanlige i hus som dette, men likevel i svakeste laget.

Bygningens ulike funksjoner kommer til uttrykk i formspråket. Hus som dette var billige å bygge og ga gode inntektsmuligheter for eieren. Bare 1ste etasje hadde fullgod konstruksjon. Her var huseierens leilighet. Overetasjene skulle leies ut. Konstruksjonen var her mindreverdig ved at bare gavlveggene var murt. Takflatene utgjorde” langveggene”. De besto av bare to lag pløyde bord med papp mellom. Skråflatene inne gjorde også volumene mindre. Attraktiviteten til utleierommene avtok dessuten oppover etasjene. Slik var knapt 2/3 av bygningens volum til utleie og med redusert kvalitet i forhold til primærleiligheten.

Rommenes hierarki

Kvalitetsreduksjonen kom til uttrykk også i detaljformene. Bare i 1ste etasje er det nyttet moderne riflet jugendlistverk rundt samtlige vinduer og dører. I 2dre etasje er det slikt listverk bare i gangen og hovedrommene. I gangen er listene flere steder skjøtt. Man har utnyttet tiloversblevne stykker. I resten av 2dre etasje og hele 3dje etasje er listverket av eldre enklere type. Listverket uttrykker også et hierarki blant rommene. Gangene og kjøkkenene har smalere gulv- og taklister enn hovedrommene. Fjerdeværelsene og hovedrommene på loftet har smalere taklist enn stuene, men bredere enn kjøkken/gang. En ekstra enkel list er benyttet i kjelleren og ellers i husets ytterområder.

Kvalitetsforskjellene gjør seg ikke bare gjeldende mellom husets etasjer. De reflekterer også fram- og bakside på huset. Fasaden mot hagen (vest) har mindre heldig utført skvettpuss enn resten av huset. En murmester (S. Johannesen) mente mesteren hadde latt lærlingene øve seg her.

Carl E Buch som eier

Klokker Stokka solgte Wessels gate 50 til min farfar, Carl Emil Buch, allerede i 1916. Han og min farmor Dagny, f. Ursin Smith, flyttet inn i 1ste etasje et år senere (før 1918). Huset gjaldt for å være lytt og trekkfullt. Gulvet mellom soverommene i 1ste og 2dre etasje ble derfor tatt opp og forbedret med stubbloftsgulv. På 1920-tallet ble taket lagt om. Under lektene ble det lagt tykk tjærepapp. Siden pappen lå oppå de brede tommetykke strøene (ripene) oppå sutaket, var det senere alltid vanskelig” å gå på” taket. Ved skader ville man lett trø hull i pappen.

Dagny Buch som eier

CE Buch døde allerede i 1928. Det fulgte da en økonomisk krise for min farmor. Hun drev selv optikerforretningen i Kirkegt. 3 i Stavanger videre med leiet faghjelp. Hun flyttet til leiligheten i 2dre etasje. Hun foretrakk denne leiligheten fordi den var lys og pga. den frie utsikten mot syd og øst. Hun utnyttet ellers leiemulighetene i bygningen intensivt. Fagmannen i forretningen (Rosendorf) leiet på ett tidspunkt soveværelset i treværelsesleiligheten. Min farmor nyttet da utleierommet over gangen i samme etasje som soverom. Min far (eneste barn) lå trolig i spisestuen.

I 1936 var den økonomiske krisen overstått. Min farmor kvittet seg da med leieboerne i overetasjene i Wessels gate 50. Entredøren til leiligheten i 2dre etasje ble fjernet og ny entredør plassert rett over trappen. Slik ble alle de sju rommene over 1ste etasje samlet til en stor leilighet. Det felles kjøkkenet i 3dje etasje ble innredet til et moderne bad. Samtlige vinduer i hele huset unntatt i kjeller, bakgang og kjøkken ble forbedret med innervinduer.

Generasjonsbolig

I august 1940 giftet min far, Carl Rolf Buch, seg med Else, f. Kavli. Min farmor overlot da den store leiligheten til min far og flyttet selv til leiligheten i 1ste etasje. Her ble skyvedøren mellom stuene fjernet og åpningen utvidet til begge sider i løpegangens bredde. Kontorrommet (” fjerdeværelset”) i etasjen ble innredet som bad. Døren fra fremgangen ble blendet, og en ny liten dør åpnet fra kjøkkenet til det nye badet. Badekaret fra badet i kjelleren ble gjenbrukt i det nye badet. Utstyret var ellers en enkel servant og vannklosett. Gulvet og området rundt badekaret ble pusset med granitol nøyaktig som i det nye badet i 3dje etasje. Soveværelset ble straks rekvirert av tyskerne. Min farmor sov da i karnappstuen.

Mine foreldre” moderniserte” den store leiligheten på begynnelsen av 1940-tallet. Dørbladet mellom gangen og fjerdeværelset ble fjernet og værelset delt med ny vegg. Arealet nærmest gangen ble brukt som garderobe. Fra dette arealet førte en liten dør til resten av rommet som heretter ble brukt som pikeværelse. Veggen mellom altanstuen og soveværelset ble fjernet i full høgde. Taket i soveværelset fikk synlige fintsnekrete mørkmalte” bjelker” under den opprinnelige takflaten. Denne delen av det nye sammenhengende store stuerommet utgjorde etter dette en intim sone.

Rustfritt beslag

Karnappstuen framsto nærmest som åpent umøblert areale mellom spisestuen – det daglige oppholdsrommet – og denne sonen. På kjøkkenet ble det store veggfaste kjøkkenskapet halvert og underdelen fjernet. Her ble det plass for” isskap” og kjøkkenbord. Det kom nye veggskap over benken mot nord og den lange oppvaskbenken fikk rustfritt beslag. Begge leilighetene fikk kamin for koks. I 1ste etasje sto kaminen i den tidligere spisestuen. I 2dre etasje står kaminen enda i det opprinnelige soveværelset. I begge leilighetene ble det bygget veggfaste skap i gangen i hjørnet (1ste et. hjørnene) ved skorsteinen(e). Samtlige dører oppe og nede ble kledd med finerplater og dørvriderne skiftet til funkistype. Leilighetene ble malt/tapetsert i lyse farger. I 2dre etasje ble det gjort utstrakt bruk av struktursparkel.

Kultivert smak

Alle disse inngrepene er typiske for tidspunktet. Inngrepene i bygningens opprinnelige substans var begrenset. Moderniseringene var for det meste i form av tillegg til- og forbedring av det bestående. Mine foreldre var estetisk rettet og hadde kultivert smak. Min farmors smak var betinget av årelange opphold hos søsken i USA. Da hun etter krigen igjen disponerte 1ste etasje alene, blendet hun dørene fra stuene til kjøkkenet og til soveværelset. Hun fjernet dørene fra gangen til stuene og til soveværelset. Etter dette framsto de tre rommene og gangen som et sammenhengende areale og ble oppfattet overraskende moderne like til leiligheten i denne formen ble avviklet i 1980.

Etter inngrepene i siste del av -30- og begynnelsen av -40-tallet ble bygningen bare vedlikeholdt fram til min farmors bortgang 94 år gammel i 1980. Men ca. 1950 ble trefagsvinduet i spisestuen i 2dre etasje erstattet med et moderne blyinnfattet tofagsvindu. Det opprinnelige pikeværelset i 3dje etasje fikk ny innredning for å brukes som barneværelse.

Vår familie (foreldre, 4 sønner og hushjelp) flyttet til nytt hus våren 1954. Leiligheten var etter dette bortleiet to år til Otto Jensen med kone og 2 barn. Deretter leiet søstrene Jørg og Margrethe Snørteland leiligheten. I deres tid beholdt min farmor spisestuen som gjesteværelse for seg selv. Snørteland flyttet ca. 1964. Min farmor ønsket da å disponere hele huset alene.

Dagny Buchs siste år

Våren 1967 ble det likevel til at undertegnede skulle få ta deler av leiligheten i bruk. På dette tidspunktet var jeg for lengst bevisst eiendommens kulturhistoriske karakter. Huset var en fin representant for lokal folkelig byggeskikk i” jugendstil”. Det var forholdsvis velbevart og med spor av alle opprinnelige husholdningsfunksjoner.

Eiendomstypen var karakteristisk for Stavanger i motsetning til for eksempel større byers tette leiegårdsbebyggelse. Det var et mål for meg å forvalte eiendommen etter antikvariske prinsipper. Dette innebar å unngå enhver endring i forhold til den opprinnelige situasjonen, ta vare på opprinnelig substans, og å gjennomføre tilbakeføringer uten unødig utsletting av senere inngrep. Svært meget kunne oppnås ved å pusse opp med tidsriktige malerfarger og tapeter.

Sommeren 1967 pusset jeg egenhendig opp spisestuen og kjøkkenet i 2dre etasje. Pappveggene på badet i 3dje etasje ble beslått med hard huntonitt og malt av fagmann. De nærmeste årene etter malte og tapetserte jeg suksessivt gangen, rommene i 3dje etasje og fjerdeværelset. De operative inngrepene som ble gjort, var å fjerne finerplatene fra fyllingsdørene og å ta bort deleveggen i fjerdeværelset.

1970-årene

Ca. 1970 lot vi også skilleveggen mellom altanstuen og det opprinnelige soveværelset rekonstruere av 3” pløyet plank slik den tidligere hadde vært bygget. I soveværelset ble takbjelkene fra 1940 fjernet og nytt listverk rundt dørene overført fra et hus i Oscars gate. I 1972 var altanstuen ferdig oppusset, 2-3 år senere endelig soveværelset, som nå skulle fungere som en tredje stue.

Ca. 1970 reparerte murmester Holmboe fasadene. Til da hadde fasadene den opprinnelige naturlige materialvirkningen i behold. Skvettpussen ga mørke flater som kontrasterte de glatte flatene på gesimser, hjørnelisener og åpningsomramninger. Vinduene var grønnmalte. Både bygningens form og materialvirkning bandt den til bakken og vegetasjonen omkring i henhold til jugendsmaken på byggetidspunktet. Etter reparasjonen framsto fasadene skjoldet. Bygningen ble derfor året etter malt i farger som lå nær opptil den opprinnelige kuløren. Den har senere fått en patina som minner om situasjonen før fasadereparasjonen.  

Carl E. Buch disponerer

Dagny Buch døde i 1980. Det lå da til rette for å gjøre større inngrep i huset. Leiligheten i 1ste etasje var tom, økonomien var bra, og det var ingen steder slått plater over plank og panel på veggene. Bygningen hadde merkbare setninger på 2 steder pga. svake konstruksjoner, som likevel var alminnelige på byggetidspunktet. Vi benyttet anledningen til å rette disse setningene opp. Det ene prosjektet gjaldt deleveggen med skyvedører mellom stuene i begge etasjer. Den bærer bjelkelaget over 2dre etasje, men ikke over etasjene under. Veggen ble tatt ned, bjelkelagene regulert med donkraft, og ny lik vegg satt opp i solid konstruksjon. Det andre prosjektet gjaldt partiet av huset fra den indre langsgående bjelkebærende deleveggen, øst-vest, til ytterveggen mot nord. Bjelkespennet er her over 6m. Det var opprinnelig understøttet på midten av en stender som med tiden hadde mistet bæreevnen pga. råte. Slik hadde bjelkelaget sunket ca. 1” mot midten. Det lot seg gjøre å heve det nedsunkne partiet med delevegger og trapper ved bruk av 6 husskruer. En avstøtning av trestendere som var bygget allerede på slutten av -60-tallet ble nå avløst med en enklere, men likevel slik at den forstyrret bruken av vaskekjeller og rullebod. Derfor ble avstøtningen igjen bygget om og forenklet i 2014, samtidig som kjellerbadet ble istandsatt etter lenge å ha fungert som materiallager.

Klosett i nye posisjoner

Ved denne anledningen (1980) ble leiligheten i 1ste etasje ”restaurert” ved at alle tilføyelser fra senere tid (skap, plater over dørfyllingene) ble fjernet. Dørbladene ble gjeninnsatt i åpningene, men den store åpningen mellom stuene ble beholdt. Kjøkkenet fikk ny innredning på vest-siden. I 2dre etasje fikk fjerdeværelset tilbake sin opprinnelige størrelse. Det moderne vinduet i spisestuen ble erstattet av et nytt likt det opprinnelige. I 3dje etasje ble døren til værelset mot vest flyttet fra badet (tidligere gang/kjøkken) til oppgangen. Badet ble delt i tre av en diagonal korridor med kleskott mot nord og bad mot syd. Det nye, mindre baderommet besto av resten av baderommet (med kar og beholder) fra 1936 pluss servant og klosett i nye posisjoner.

I årene etter ble 1ste etasje bortleiet. Selv disponerte jeg leiligheten over som” feriebolig”. Omkring 1990 ble det oppdaget ekte hussopp et sted i bygningen. Skorsteinen fra kjellerbadet og fjerdeværelsene fungerte som ventil fra badet i 1ste etasje. Den var med tiden fylt av materiale fra fuglereir. Soppen hadde dannet seg i dette materialet og spredt seg til bjelkelaget over 1ste etasje nærmest skorsteinen. Reparasjonen krevet inngrep i bjelkelaget og veggen mellom kjøkkenet og fjerdeværelset i 2dre etasje. Kjøkkeninnredningen i 2dre etasje måtte fjernes. Alt ble ordnet slik det var før inngrepet. Men kjøkkeninnredningen ble gjort enklere, men etter samme prinsipp som på husets byggetidspunkt. Først i år (2016) er det kommet på plass et kjøkkenskap over benken etter gammel modell.

Ca. år 2000 ble badet i 1ste etasje fullstendig fornyet. De opprinnelige pappete veggflatene var allerede i 1980 kledd med hard huntonitt. Nå ble det nyttet gips. Alt listverk ble kopierte etter opprinnelig modell. Badekaret fra 1914 ble lagret i kjelleren til det senere fikk plass igjen i det opprinnelige baderommet.

Få år senere ble stuene igjen skilt for å gjøre leiligheten mer funksjonell for nåtidens leieboere. I stedet for den opprinnelige skyvedøren ble det nå brukt en kopi av den tofløyete døren til gangen. Ved en oppussing i 2013 ble brannmurene med listverk restaurert etter å ha vært overdekket siden 1940.

I årene 2005 – 8 ble de fleste takflatene lagt om og de tre skorsteinspipene pusset opp. Det første prosjektet gjaldt de øvre takflatene over utbygget mot N med sløyser og tilstøtende del av takflaten over hovedbygningskroppen. Byggmesteren som skulle utføre arbeidet, ble syk underveis. Det var da beleilig at jeg selv førte arbeidet i mål. Da jeg 2 år senere var pensjonert og hadde tilgang til periodevis ekstrahjelp, fortsatte jeg egenhendig omleggingen høsten 2007. Det gjaldt da resten av husets øvre takflater pluss deler av mansardflatene. Disse flatene rundt altanen var omlagt allerede 10 år tidligere, da altanen fikk dekke av blikk og arken kledning av tre i stedet for en kledning av blikk fra 1930-årene over den opprinnelige rabbitzpussen. Mansardflaten til høgre for hovedinngangen er fortsatt ikke rørt siden byggetidspunktet. Ved omleggingen ble pappen fra 1920-tallet fjernet unntatt på mansardflaten på V-siden av utbygget mot N. Denne takflaten er bevart slik den ble tekket ved første omlegging av taket. Nå ble takflatene forsterket med tykke strø mellom strøene fra byggetidspunktet. Over disse ble det lagt asfaltplater, D-papp, tynne strø og nye lekter. De gamle teglpannene ble supplert og gjenbrukt. Alle synlige detaljer ble utført som opprinnelig.

I løpet av prosjektet var det blitt klart at de 3 pipene burde forbedres. Dette prosjektet gjennomførte jeg egenhendig året etter med leieboeren som håndlanger. Pipene ble da utstyrt med pipehatter.

Tekniske installasjoner

Huset er bygget med hovedsakelig skjult el-anlegg for belysning (”vippen” 130V). Det ”tekniske” (230V) anlegget for oppvarming og koking er av senere dato (før 1940). Dette anlegget er åpent. Fra slutten av -30-tallet var den elektriske oppvarmingen varmerør langs ytterveggene i hovedrommene i 1ste og 2dre etasje. Til koking ble nyttet elektriske komfyrer. Til annen el-oppvarming ble nyttet stråleovner med glødespiraler bak gitter og med reflektorflate bakentil. Under oppgraderingen i 1980/81 ble nyere tilføyelser frakoplet de opprinnelige kursene og anleggene supplert med en rekke skjulte nye kurser. Slik er de fleste opprinnelige lysbryterne fortsatt i drift.

Gassanlegget avløst

De tekniske el-installasjonene avløste det opprinnelige gassanlegget for koking. Anlegget ble forsynt via gatenettet fra Stavanger gassverk. Den

opprinnelige oppvarmingen var med koks/ved med ovner i alle rom unntagen pikeværelset i 3dje etasje. Dette ble oppvarmet med et strykejern! (Farmor fortalte). Ca. 1950 lot min farmor igjen installere gasskaminer i karnappstuen og soveværelset i 1ste etasje. Det var gasstank i kjelleren like under som kanskje også ble forsynt direkte fra gassverket. Kaminene ble bygget om for elektrisitet da gassverket ble nedlagt.

Hagen

Tomten hadde høge tette gjerder av dobbelfalset staffpanel på jordgravete stendere mot syd og vest, nøyaktig slik som i dag. Mot nord og mot gaten var det lavere stakitt i jugendstil (annenhver spile ”åpen” oventil). Fra gaten framsto huset villaaktig frittliggende på tomten – ikke som nå: Klart avskjermet mot gaten. Den nåværende situasjonen er betinget av hardere trafikk i Wessels gate. Undertegnede arrangerte port og gjerde mot gaten i 1982 etter modell hhv. lenger nede i gaten og i Haugesund.

En sti av singel førte til hagen bak huset. På nord-siden av stien var et bredt bed og en rekke små trær. Bakhagen hadde opprinnelig singelflate over det meste av arealet mot nord. Her ble det tørket tøy. Det var trestativ inntil gjerdet mot nord og ved bakgangsutbyggets søndre hjørne. Klessnorene var spent mellom stativene og ble løftet med løse støtter. Resten av hagen var prydhage. Langs bygningens syd-side var det singelgang i to retninger med bed og gressflate mellom. I hagens hjørne mot syd-vest var et lindelysthus – en hesteskoformet hekk av lindetrær. Her var plass for bord og benk/stoler. De fleste trærne er i behold. Det er også” askekassen” i tomtens hjørne mot nord-vest. Det er en murt kum ca. 1x2x1m. Dette var eiendommens felles bosskasse som ble oppspadd og tømt manuelt med jevne mellomrom. Ved siden av askekassen sto ”sydredunken”. I denne formen var hagen en typisk representant for samtiden.

Min farmor lot hagen legge om midt på 1930-tallet etter datidens moderne prinsipper. Gjerdene med port mot gaten ble fornyet. Konstruksjonen var nå rammeverk med spiler mellom. Gjerdet var fortsatt lavt og med transparent effekt. Flatene på tomten ble samlet. Over arealet bak huset ble det lagt bruddheller i hele tomtens lengde avgrenset mot nord og vest av brede staudebed. På arealet mot syd ble det anlagt plen med smalere bed langs husveggen. Etter dette framsto hagen omtrent som i dag.

Eierforholdene

Min far og mor fikk skjøte på halve eiendommen i 1940 som fars farsarv. Fra Snørtelands tid leiet min farmor fars del tilbake. Hun fremleiet den til leieboerne. Undertegnede har aldri betalt leie for leiligheten. Jeg skulle stå for hjelp til min farmor og vedlikehold av hus og hage. Denne funksjonen var for øvrig mer og mindre instituert allerede fra min barndom. Etter min farmors bortgang overtok mine foreldre hele huset. Hensikten var å beholde huset som sikkerhet, i tilfellet man skulle måtte investere i nye lokaler for optikerforretningen. Mine forhold i huset fortsatte som før, men med fars leieboer i 1ste etasje. Etter min fars død i 1995 overtok min mor eiendommen. Jeg leiet da 1ste etasje av henne på vanlige vilkår for videre fremleie. Ved min mors bortgang i 2008 arvet jeg selv eiendommen mot et mindre mellomlegg til mine brødre. 1ste etasje er fortsatt bortleiet. Til forbedringene og reparasjonene som ble gjort etter min farmors tid bidro jeg selv økonomisk delvis og senere fullstendig som naturlig kompensasjon for å disponere eiendommen. 

(En kortere versjon er trykket i Fortidsvern nr 4-2016, sammen med et intevju med Carl Egil Buch, red. anm.)