fbpx

Skolehistorie - verdt å ta vare på?

Fjelltunområdet på Jørpeland er et viktig bygningsmiljø knyttet til skolevesenet. Nå søker Strand kommune om å rive gymnasbygget i Fjelltunvegen.

Bygget det er snakk om - gymnasbygget - ble oppført i 1921. Bygningen er stor sammenlignet med andre skolebygninger som ble bygd i andre bygder på samme tid. 

Skolehistorie

Gymnasbygget ligger omkranset av andre bygninger som har hørt til skolevesenet: Lærerinnebolig, rektorbolig, Fjelltun skole og Jørpeland ungdomsskole. De eldste bygningen er bygd i tidsrommet 1900-1924, mens de to siste er fra 1956 og 1968. Samlet forteller disse bygningene historien om utviklingen av skolen på 1900-tallet. 

Kulturhistorisk verdi

Asplan Viak skrev i 2015 en kulturhistorisk vurdering av skolemiljøet: 

Samlet har bygningene oppført mellom 1900 og 1924 en opplevelsesverdi (identitets- og symbolverdi), kunnskapsverdi (historie tilknyttet arkitektur og skolevesen) og bruksverdier (økonomisk verdi, brukspotensial og pedagogisk verdi).

De skriver videre at miljøet er enhetlig og representativt for ulike epoker, og at bygningene har arkitektoniske kvaliteter og er av kulturhistorisk betydning. Samlet er skoleområdet vurdert til å ha stor lokal verdi og middels nasjonal verdi.

Arkitektonisk er Jørpeland gymnas en bygning med særpreg og tydelig identitet langs veien mot skoleområdet Jørpeland. Det har håndtverksmessig tidstypiske detaljer og er i stor grad godt bevart. Bygningen har en viktig identitetsskapende verdi da den representerer skolegangen for mange generasjoner.

Riv skiten

Det har vært snakk om riving av gymnasbygget i mange år. Asplan Viak skriver at alle bygningene fortsatt er i bruk og godt vedlikeholdt med unntak av «Gymnaset» som er under forfall.

Strandbuen skriver i 2004 om riving: "Den gamle gymnasbygningen på Jørpeland er umoderne, og blir trolig revet."

Utviklingssjef Jan Leland i Strand kommune opplyste da om at kommunen ikke har spesielle planer med bygningen, og at målsettingen må være å få det revet så snart som mulig.

Kulturetaten i samme kommune var ikke så glad for det. - Jeg må innrømme at jeg synes det er litt uheldig om det rives, det har tross alt en viss skolepolitisk betydning, sa kulturleder Einar Berge. 

Muligheter

Strand kommune bestilte en mulighetsstudie av Asplan Viak. I denne slåes det fast at det er fullt mulig å fortsatt bruke bygningen. 

Er bygget renoverbart/brukbart til offentlige formål? - Fra et arkitektonisk ståsted er bygningen fullt mulig å rehabilitere til en god standard. Takhøydene er romslige, doble rømningsmuligheter, en enkel inndeling av brannceller og muligheter for gode tekniske løsninger.

Kan det benyttes til kontor eller undervisning? - Så absolutt. Den største utfordringen er inngangssituasjonen i forhold til UU-krav, men det lar seg løse uten de største tiltak. Bygningen har gode hovedmål og gir romslige kontorer og fellesfunksjoner. Dersom trappeløp primærkonstruksjoner skal bevares gir det en lavere brutto/netto faktor enn om man planlegger hver etasje uavhengig av eksisterende linjer. Samtidig gir det brukerne romslige korridorer og sosiale møteplasser.

Hva vil en rehabilitering koste? - Totalrehabilitering kan langt på vei sammenliknes med nybygg. For Jørpeland gymnas vil i prinsippet alt måtte skiftes ut, med unntak av grunnmur og sokkel, samt kanskje bevaring av tak og yttervegger i 1-etasjes tilbygg.

Når nybygg og totalrehabilitering koster det samme blir det ikke lenger et spørsmål om økonomi, men om andre verdier. Hvilken historie vil Strand kommune ta vare på? Hva er Jørpeland sin identitet?