fbpx

Stavanger vil ha monsterblokk her

Slik ser Stavanger kommune for seg framtidige Løkkeveien: et sporadisk plassert høyhus på inntil ti etasjer, midt i et område som i dag består av småhusbebyggelse.

Sentrumsplanen i Stavanger åpner for bygg på inntil ti etasjer i det avbildede området, noe som har skapt voldsomme reaksjoner. For å løfte konsekvensene av planene opp fra dokumentene og ut i virkeligheten, har Fortidsminneforeningen avdeling Rogaland fått laget denne illustrasjonen, som viser et bygg på omtrent ti etasjer, på høyde med et allerede eksisterende bygg et stykke unna. I planene brukes begrepet «kirurgiske grep», som Gro Lavold, leder i Fortidsminneforeningen avdeling Rogaland, mener er et svært misvisende begrep som prøver å dekke over realitetene.

- I Forarbeidet til Sentrumsplanen sies det at i dette området skal det være bebyggelse på 3-5 etasjer. Men så kommer dette utkastet til sentrumsplan der planarbeidene foreslår at det skal tillates det de kaller «kirurgiske grep» som gir et par enkelttomter lov til å bebygges mye høyere enn omgivelsene. Det er dette vi mener er aldeles galskap. Og bak mener vi at det ligger enkeltaktører som har klart å «forføre» seg inn med dette grepet, og det fordi de tilfeldigvis eier akkurat disse tomtene, sier Lavold.

Fortidsminneforeningen, Verneforeningen Gamle Stavanger, Straen Velforening og Stavanger arkitektforening har nå gått sammen i en felles front for å få Stavangers politikere til å snu. Illustrasjonen med «monsterblokken» står på trykk i Stavanger Aftenblad 9. mai, sammen med et innlegg der de blant annet skriver: «Begrepet 'urbant' brukes for å begrunne høy utnyttelse i byen. Byer vi liker å vise til når vi snakker om urbanitet er for eksempel København, London og Paris. De har alle svært strenge restriksjoner på høyder i en urban byvev. Høyhusene får sine spesielle områder, som også den nye sentrumsplanen vår legger opp til. Det er derfor et helt uforståelig og risikabelt eksperiment å drive 'høyhuskirurgi' midt inne i bevaringsområder i en by.»

Og videre: «En annen side med å plassere høyhus 'umotivert' i en tett, lav bebyggelse ser vi eksempel på i Pedersgata. Det er riktig at høyhuset gir høy utnyttelse på sin egen tomt. Men hva har skjedd i området rundt? Hvor mye flott, urban, tett bebyggelse har blokka generert? Området ville tjent på, også arealmessig, en mer fornuftig holdning til høyder, en bedre og riktig urban fortetting. Ikke la Sentrumsplanen åpne for flere av denne typen tabber.»

Les innlegget i Stavanger Aftenblad her.

 

Hele teksten gjengis også nedenfor:

Sentrumsplanen: Kirurgiske snitt og monstre på Løkkeveien

Planforslaget innebærer vesentlige ulemper for fem bevaringsområder, inkludert Gamle Stavanger og Trehusbyen. Forslaget er i strid med kommunens egen forstudie til planen. Vi støtter sentrumsplanens introduksjon, med vektlegging av identitet og bygde omgivelser som identitetsmarkører. Stavanger presenteres stolt med Trehusbyen og med viktige bydeler regulert som spesialområde bevaring nettopp for å ta vare på de viktigste bærere av historisk hukommelse, identitet og verdier i byen vår.

"Lucky Løkk"

Som grunnlag for ny sentrumsplan har Stavanger kommune gjort forstudier av området Løkkeveien, offentliggjort som «Lucky Løkk» ved arkitektene KAP og Alexandria Algard. Det konkluderes med at det er for dårlig forbindelse fra Vestre Platå til sentrum og med mer høyhus i St. Olav-kvartalet. Lenger nord kan Løkkeveien fortettes med det som der helt riktig benevnes som infill, i tre til fem etasjer. Det er vist flott løsning for Løkkeveien 97–99 der det vernede Møbelgalleriet kommer til sin rett både mot Løkkeveien og mot Vågen, med torg foran og gode gjennomganger til byen, masse nytt areal for utbygger og gode forhold for leietakere.

I presentasjonen av sentrumsplanen legges det vekt på flere strategier for medvirkning og invitasjoner til befolkningen om å engasjere seg i arbeidet. For kort tid siden ble det svært sterke reaksjoner på «Monsterblokka» over Møbelgalleriet. Reaksjonene var spontane, kontante, tverrfaglige og folkelige mot «mastodonten» i utakt med bebyggelsen rundt og kommunens egne forarbeider til sentrumsplanen. På denne bakgrunnen er det vi med vantro ser det nye utkastet; ikke bare står Monsterblokka der like bastant, det er i tillegg ei ny blokk like ved (B3) som vises like høy. Hva menes egentlig med invitasjonen til medvirkning og engasjement?

Fordreid og misvisende

Vi er enige med «Lucky Løkk» i at fortetting og infill vil være bra. Men sentrumsplanen bruker disse begrepene fordreid og mildest talt misvisende. Infill betyr «å sette inn tanna som mangler i rekka». Fortetting er å utnytte restareal slik at bebyggelsen blir ensartet fortettet. Det betyr absolutt ikke å «foreta kirurgiske grep» (sitat fra presentasjonen 5.4.16) og sette inn fremmedelement med utnyttelse og høyder mange ganger større enn området rundt. Kvartalet B3, med den foreslåtte blokka i Løkkeveien 65–71, har bevaringsområde på alle kanter. Bevaringsområdet rammes sterkt negativt av det voldsomme prosjektet.

Bevaringsområder og Trehusbyen blir passet på ned i minste detalj. Gamle Stavanger er allment akseptert som byens kulturhistorisk mest verdifulle bebyggelse. Reiselivet markedsfører og turistene rangerer den på topp over grunner til å besøke byen. Beboerne utgjør en verdifull ressurs med innsats og ekstrakostnader på bebyggelse og uteområder som kommer hele byen til gode. Våre foreninger frykter hva som vil skje når store deler av småskalig bebyggelse legges i skygge store deler av døgnet store deler av året.

Må være forståelig og gi mening

Det er en overordnet målsetting å planlegge for bedre utnyttelse. Da er god planlegging nødvendig. De uforholdsmessig høye blokkene er eksempel på det motsatte. Det kan planlegges bydeler med høy utnyttelse og med høyhus. Men det må være forutsigbarhet. Det blir umulig å forholde seg til et område med strenge reguleringsbestemmelser når noen plutselig får plassere en bygning som ødelegger proporsjonene og overordna bystruktur. For å få gjennomført detaljerte bestemmelser må det oppleves forståelig og gi mening.

Begrepet «urbant» brukes for å begrunne høy utnyttelse. Byer vi kaller urbane er f.eks. København, London og Paris. De har alle svært strenge restriksjoner på høyder i en urban byvev. Høyhusene får sine spesielle områder, som også den nye sentrumsplanen legger opp til. Det er derfor et helt uforståelig og risikabelt eksperiment å drive «høyhuskirurgi» midt inne i bevaringsområder i en by. Det tør nevnes at Trehusbyen generelt og Gamle Stavanger spesielt utmerker seg med svært høy utnyttelse uten å bygge i høyden.

Det å plassere høyhus umotivert i en tett, lav bebyggelse har vi sett i Pedersgata. Høyhuset gir riktignok høy utnyttelse innenfor egen tomt. Men hva har skjedd i området rundt? Hvor mye flott, urban, tett bebyggelse har blokka generert? Området ville tjent på, også arealmessig, en mer fornuftig holdning til høyder, en bedre og riktig urban fortetting. Ikke la Sentrumsplanen åpne for flere av denne typen tabber.

Vår oppfordring

Undertegnede foreninger oppfordrer KBU til å legge føringer for den videre behandlingen: Løkkeveien nord utbygges i tråd med arbeidet nedlagt i forstudien «Lucky Løkk»; fortetting med infill-prosjekter på minimum tre og maksimum fem etasjer. Dette omfatter også Løkkeveien 65–71 og 97–99.

Stavanger, 03.05.2016

Åse Marie Noer
Verneforeningen Gamle Stavanger

Heather Brigid Bergsland
Straen Velforening

Britta Goldberg
Fortidsminneforeningen Stavanger

Gro Lavold
Fortidsminneforeningen Rogaland

Per Fretheim
Stavanger arkitektforening, SAF

Fem nye medarbeidere i Oslo