fbpx

Else Marie reddet stabburet fra 1600-tallet

Ildsjeler i Fortidsminneforeningen kan gjøre en forskjell for eiere av gamle hus. Else Marie Skau har nærmest alene reddet "Norges mest fotograferte stabbur" på Botn Skysstasjon i Telemark.

Dagens eier, Trude Elisabeth Wislow Botn, er ikke i tvil om hvorfor stabburet står i dag:  – Else er pådriveren! Hun har stått på, og det er jeg takknemlig for.

Så snart snøen forsvinner starter arbeidet med å restaurere stabburet utvendig. Til sommeren skal det være ferdig - til glede for fotograferende turister fra hele verden.

Stabburet i Botn er den vernesaken Else Marie Skau, leder av Fortidsminneforeningen Telemark avdeling, kanskje har brukt mest tid og krefter på. Og det er også en bygning hun har et spesielt forhold til. I 1927 syklet faren til Else Marie over fjellet og tok bilde av stabburet på Botn, og det havnet i familiealbumet.

– Jeg har sett på det bildet hele livet. Det var som et bilde fra folkeeventyrene, sier Else Marie.

Botn Skysstasjon ligger i Vinje kommune. Dette var opprinnelig en gård som ble omgjort til overnattingssted for reisende, og særlig utenlandske turister, som hadde oppdaget det eksotiske Norge. Reiselivsnæringen blomstret i Norge på 1880-tallet, og opp skjøt sveitserhoteller med border og utskjæringer. På Botn Skysstasjon ville man følge tidens trend. Derfor kjøpte oldefaren til dagens eier et stabbur som stod i nærheten i bygda Edland. Tømmerkjernen antas å være fra 1660.

Stabburet ble flyttet til skysstasjonen på slutten av 1800-tallet, for så å bli dekorert med løvsagsarbeider og svalganger. Forvandlingen fra enkelt stabbur til dekorert turistmagnet var svært vellykket. Fotograflegender som Knud Knudsen og Anders Beer Wilse avbildet stabburet. Det prydet postkort i Norge og det store utland. Stabburet på Botn ble en kjendis.

Botn Foto K.Knudsen Universitetsbiblioteket i Bergen copy

Men skysstasjonen ble etterhvert nedlagt. Stabburet begynte å forfalle. I mer enn ti år har Else arbeidet iherdig for at stabburet skal reddes. Hun var bekymret for stabburets tilstand, og var i kontakt med antikvariske myndigheter i Telemark. De mente at stabburet ville klare seg. I et fylke med mange hus med antikvarisk verdi, og særlig i en kommune som Vinje, var det viktigere hus enn stabburet på Botn å redde.

Faksimile Varden 20. mai 2016Eieren av stabburet var fortvilet og hadde hverken midler eller kompetanse til å ta vare på det på egen hånd. Det stod til forfalls i det barske fjellklimaet. I 2015 var det kritisk. Det ville neppe tåle en vinter til med snø. Else Marie engasjerte seg i saken, og ting begynte å skje.

Hun var uenig med fylkeskommunen i at det ikke var fare på ferde for stabburet. Else skrev brev om verdien av stabburet til eieren, ikke bare for å minne henne på at hun måtte ta vare på det, men også for å tilby henne hjelp til å skrive søknader om støtte til restaurering. Og det ga resultater i form av flere hundre tusen kroner i støtte fra Kulturminnefondet og andre ordninger.

– Folk som eier en bygning av antikvarisk interesse og som skal ta vare på den, får fort en sperre. De vet ikke hvem de skal henvende seg til. De har ingen erfaring med å skrive søknader for å få midler og føler seg ganske alene. Jeg synes det er veldig hyggelig å kunne hjelpe, sier Else Marie.

Hun har aldri regnet på hvor mange ganger hun har besøkt Skysstasjonen på Botn eller hvor mange kilometer hun har kjørt. Hun meldte seg inn i Fortidsminneforeningen i 1976 på grunn av sin interesse for bygningsvern, og ble raskt en aktiv og engasjert frivillig i Telemark.

– Jeg aner ikke hvor mange timer av livet jeg har brukt til å redde gamle hus. Jeg vet bare at det jeg gjør er verdifullt, lærerikt og veldig hyggelig.

FMF JUB LYSGULL TEKST epost 002 copy copy