fbpx

Tegning Heddal

Nebelong Heddal1 medium
Restaurering av Heddal stavkirke

Ca. 1849

Et av Norges første restaureringsprosjekter ble utført i Fortidsminneforeningens regi. Heddal stavkirke skulle moderniseres, samtidig som man ønsket å synliggjøre bygningens middelalderdeler i større grad. Arkitekt Nebelong fikk oppdraget, og denne tegningen viser hvordan han så for seg interiøret. Arbeidet innebar store inngrep i kirken og er derfor blitt kritisert i ettertid. I 1950-årene ble kirken restaurert på ny, og dermed forsvant et interessant eksempel på tidlig restaureringspraksis her til lands.

Tegning Hovedøya

Frich Hovedoya1 medium
Utgravningene på Hovedøya

1847

Da Fortidsminneforeningen ble opprettet i 1844, var det særlig middelalderens kulturminner man ønsket å bevare og spre kunnskap om. En av de første oppgavene foreningen tok på seg var arkeologiske undersøkelser i klosterruinen på Hovedøya i Oslofjorden. Klosteret ble etablert av cistercienserne i 1147 og var i drift frem til 1532. Den nasjonalromantiske kunstneren Joachim Frich, som tok initiativet til å starte foreningen, har laget denne tegningen av ruinene i forbindelse med utgravningene i årene 1845-47.

Tegning Stedje

Bull Stedje1 medium
Oppmåling av Stedje stavkirke

1854

Fortidsminneforeningen har en stor samling verdifulle tegninger, som er oppført på listen over Norges dokumentarv. Særlig viktige er tegningene av bygninger som ikke lenger finnes. Rundt 1800 var det nesten 100 stavkirker som fortsatt sto, men i løpet av århundret ble mange revet, og nå er det bare 28 igjen. Denne tegningen viser Stedje stavkirke som ble revet i 1867. Tegningen er laget av arkitekt G.A. Bull, som fra 1852 til 1854 reiste rundt og dokumenterte middelalderbygninger på oppdrag fra foreningen.

Krusifiks

Limogeskrusifiks1 medium
Limogeskrusifiks2 medium
Krusifiks med emaljedekor

1200-tallet

I middelalderen ble kostbare materialer brukt for å illudere en høyere, himmelsk virkelighet. Fra Uvdal stavkirke er det bevart et krusifiks som viser hvor praktfulle kunstgjenstandene kunne være, selv i en liten kirke. Krusifikset har en kjerne av eik, som er kledd med forgylte kobberplater. De forgylte platene har i sin tur vært dekorert med glassperler og smykkesteiner. På krusifikset er det i tillegg festet fargerike emaljefigurer, som viser Jesus, Jomfru Maria, Johannes og evangelistenes symboler.

Foto: Kulturhistorisk Museum, UiO

Madonna

Holdhusmadonnaen medium
Fargerik madonnaskulptur

Ca. 1450

I middelalderen var statuer av Jomfru Maria et vanlig innslag i norske i kirker, og noen er fremdeles bevart. De fleste er laget av tre, men fra Holdhus kirke finnes et sjeldent eksemplar av bemalt kalkstein, trolig laget i Nederlandene (området som i dag består av Nederland og Belgia). Fargene på skulpturen er fremdeles synlige, selv om de har bleknet med årene. Opprinnelig har Madonnaen hatt knallgrønn kjole, dyprød kappe og detaljer i strålende gull. Det fargesterke uttrykket kan virke overveldende sett med dagens øyne, men har gjort statuen mer synlig i datidens mørke kirkerom.

Foto: Birger Lindstad/NIKU

Flere artikler …

Digitalt museum navigasjonsmodul

Se flere gjenstander fra vår samling: