fbpx

Fjern eiendomsskatten på ALLE verneverdige bygninger

Et kortsiktig behov for kommunale inntekter kan skygge for de lange, historiske linjene. Nå er det på tide å frita alle verneverdige bygninger for eiendomsskatt. Trehotellene kan være en start.

Nyheten var intet mindre enn sjokkartet. I forrige uke meldte NRK at eieren av Hotel Mundal i Fjærland i Sogn hadde søkt kommunen om tillatelse til å rive det ærverdige bygget fra 1891. Tenk, Hotel Mundal, dette tradisjonsrike bygget med sitt Peter Andreas Blix-tegnede tårn, karnapper og himlinger, som tok imot noen av de første utenlandske fjellturistene til Norge. Snakk om kulturvandalisme!

mundal 2 printReaksjonene lot da heller ikke vente på seg. Da Fortidsminneforeningen delte artikkelen på Facebook, fikk vi sjeldent stor respons. I skrivende stund har 59 611 personer sett saken og 906 har reagert i en eller annen form: «Dette er ren galskap! Rive Hotel Mundal?» «Søknaden må for all del ikke innvilges og staten må stille med midler. Mundal Hotel er et nasjonalt anliggende!»

Samlet viser alle reaksjonene at folk flest opplever slike gamle, ærverdige hotellbygninger som en viktig del av kulturarven; som et lokalt landemerke, en tradisjonsbærer eller som et historisk sted vi gjerne vil overnatte i og oppleve når vi reiser rundt i landet. Kommentarene gir uttrykk for at bare tanken på å rive et slikt historisk hotell framstår som absurd.

Noe den da også er. Samtidig forteller gjestekommentarer på hotels.com og andre nettsteder om harde realiteter: «Gammelt ærverdig hotell i dårlig forfatning!» «Old hotel with a great history. Unfortunately in poor conditions and in desperate need of renovation.» Og ganske enkelt «Forfall». 

En smartere kulturminnepolitikk

Her er vi ved sakens kjerne. I sjokkartikkelen uttaler eieren av Hotel Mundal at søknaden i bunn og grunn er en protestaksjon mot eiendomsskatten, en skatt han mener er urimelig å pålegge alle som tar den ekstra utfordringen det er å ta vare på kulturminner fellesskapet opplever som verdifulle. 

Eierens utspill handler om kulturminnepolitikk, en smartere sådan. Ja, kommunen har ansvar for et bredt kommunalt tilbud, men stadig flere kommuner har gjennom sine kulturminneplaner ambisjoner om å ta vare på verneverdige hus og miljøer, nettopp fordi også det er et tilbud til innbyggerne og en kilde til inntekter. Da må det gjøres mer for å bedre de økonomiske rammevilkårene.

- Dette er en politikk vi har arbeidet for lenge, sier Ola H. Fjeldheim, generalsekretær i Fortidsminneforeningen. - Fritak for eiendomsskatt vil gjøre det mer attraktivt å eie et verneverdig bygg, og samtidig frigi midler til løpende vedlikehold. Slik kan vi unngå mange akutte redningsaksjoner når forfallet har gått for langt.

I april 2015 skrev Fortidsminneforeningen i en felles kronikk med Riksantikvaren, Norsk Kulturminnefond og Stiftelsen Norsk Kulturarv følgende: «Spørsmålet om skattefordeler for eiere av fredete bygg har vært diskutert tidligere. Likevel er det i Norge i dag ingen avgifts- eller skattefordeler for eiere av fredete hus, i motsetning til for eksempel i Danmark. Den eneste muligheten som finnes for å oppnå skattefordeler som eier av en fredet bygning, er fritak for eiendomsskatt i kommuner som har innført eiendomsskatt. Riksantikvaren har oppfordret alle kommuner til å gi fritak for eiendomsskatt for fredete bygg i privat eie.»

Forslaget er mer aktuelt enn noen gang. Så sent som i februar i år sendte Riksantikvaren ut nok en oppfordring til alle landets kommuner: Fjern eiendomsskatten, ikke bare på formelt fredede hus, men på alle bygninger fritakshjemmelen i eiendomsskatteloven omtaler som en «bygning av historisk verde», altså alle bygg man lokalt eller regionalt anser å ha en slik kvalitet og alder, uansett formelt vern.

Det finnes en vilje til dette i mange kommuner. Av de 365 kommunene som har eiendomsskatt er det rundt 250 som ikke har skatt på formelt fredede eiendommer, og dette er bra! Samtidig betyr dette at over 100 kommuner fortsatt ikke har fulgt oppfordringen til Riksantikvaren. Og dette til tross for at inntektstapet for hver enkelt kommune vil være svært lite. Formelt fredede hus i Norge utgjør omtrent 1,5 promille av bygningsmassen. Utvider kommunene skattefritaket til å gjelde alle bygg som lokalt og regionalt anses å være verneverdige, enten disse befinner seg på gul liste, er del av hensynssone eller underlagt annet vern, snakker vi fortsatt om under 1 – en – prosent av bygningsmassen.

Små summer – stor effekt

Stadig flere kommuner utarbeider kulturminneplaner. Her legges ambisjonene for framtidig vern. Er det ikke da naturlig å følge opp dette med økonomiske grep som kan lette dette vernearbeidet? Ti tusen, kanskje tjue tusen kroner eller mer i årlig eiendomsskatt kan bety mye for en huseier og næringsdrivende. Slike summer – temmelig beskjedne i et kommunebudsjett – kan for en enkeltperson bety at det morkne vinduet kan restaureres, eller bidra til egenandelen som trengs når støtte fra Kulturminnefondet innvilges.     

Hotelleieren i Fjærland får neppe rivesøknaden innvilget, ifølge Sogn Avis 30. august. Det vises til et notat fra assisterende fylkesdirektør til kommunen datert 15. august: «Hotel Mundal er eit kulturminne av spesielt høg kulturhistorisk interesse. Hotellet har fått eit vern gjennom plan- og bygningslova og etter gjeldande reguleringsplan. Ut ifrå ei kulturminnefagleg vurdering, kan Sogn og Fjordane fylkeskommune ikkje tilrå at Hotel Mundal kan rivast.» Sånn sett kan alle som reagerte med vantro på nyhetsoppslaget sist uke trolig kunne puste lettet ut.

Men alle vi som jobber for kulturminnevernet kan slett ikke det. Hotel Mundal og mange andre lignende historiske hoteller i Norge står og forfaller, med et vedlikeholdsetterslep og behov for oppgradering som langt overgår det eierne makter å finansiere gjennom driften. Fritak fra eiendomsskatt alene løser ikke disse enorme utfordringene, men vil være et første, enkelt og lite kostbart grep for å støtte opp under alle dem som har forpliktet seg til å ta vare på et verneverdig hus, om det er et gammelt ærverdig hotell eller noe annet.

 

Last ned: Riksantikvarens brev om fritak for eiendomsskatt for bygninger med historisk verdi