fbpx

Statsbudsjettet 2017: Hvor er «tiltakspakka» innen kulturminnevernet?

Regjeringen later til å ha gitt opp de nasjonale målene for kulturminnevernet innen 2020. I stedet for et realt løft gjennom en «tiltakspakke mot ledighet», satser den heller på å endre selve målene.

Bruken av oljepenger når nye høyder og regjeringen byr på en ekstraordinær tiltakspakke for omstilling og bekjempelse av ledighet på fire milliarder kroner, men dette kommer ikke til syne i budsjettene som styrer kulturminnevernet i Norge. Her er få endringer, og de som er, viser stort sett nedgang i bevilgningene.

statsHøyre og Frps forslag til statsbudsjett er ingen rasering av kulturminnevernet. Men det er heller ikke så mye å glede seg over. De nasjonale 2020-målene, som blant annet omfatter ti bevaringsprogrammer som skal bidra til at tapet av verneverdige kulturminner minimeres, er i det blå. Klima- og miljødepartementet kaller etterslepet for "stort og aukande", men ender opp med å gjøre så å si ingenting for å bøte på situasjonen. 

Et budsjett preget av stillstand

Riksantikvaren får rundt 605 millioner kroner å rutte med, ned fra 621 millioner i år. Tar vi hensyn til en varslet reduksjon på 40 millioner knyttet til en ekstraordinær bevilgning til fartøysvern i 2016, betyr det at det er en reell økning på rundt 25 millioner kroner. Disse går til generelle og spesielle driftsutgifter, den siste posten omfatter blant annet Kunnskapsløftet som sørger for digitalisering og effektivisering av arbeidsflyten i kulturminneforvaltningen og arbeidet med kulturminneplaner i kommunene.

Den såkalte grunnstøtten, midler til frivillige organisasjoner og stiftelser, blir liggende fast. Beregningsmodellen er endret fra og med i år, men totalbudsjettet viser eksakt samme sum, drøyt 59,2 millioner kroner. For Fortidsminneforeningens del varsles det en total nedgang på hele 2,3 millioner kroner; en reduksjon på rundt 300 000 kroner i ordinær driftsstøtte, i tillegg til bortfall av to millioner kroner som i fjor ble gitt foreningen som del av vår museumssatsing. Dette innebærer en total nedgang fra 6,4 til 4,1 millioner kroner. 

Kulturminnevern gir ringvirkninger

Slike tall står i sterk kontrast til de fagre ordene som står å lese i budsjettet. Ta Norsk Kulturminnefond, som ett eksempel: I budsjettet heter det at «Kulturminnefondet er Klima- og miljødepartementets viktigaste verkemiddelordning for eigarar av verneverdige kulturminne». Samtidig reduseres bevilgningene til denne sentrale aktøren innen kulturminnevernet, dog med beskjedne 0,5 prosent, på et felt departementet møter store utfordringer; istandsetting av kulturminner i privat eie.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

ill lite

Norsk Kulturminnefond er en suksess. De har god tilgang på søknader og bidrar til sysselsetting innen tradisjonshåndverk. De positive ringvirkningene av slike prosjekter rundt om i landets kommuner er store og vel dokumenterte. Regjeringen selv formulerer det slik i budsjettet: «… 83 prosent av alle søkjarane er tilfredse med kontakten med kulturminnefondet, og meiner den faglege oppfølginga av prosjekta som kulturminnefondet tilbyr er svært viktig. Fire av fem prosjekt som har fått tilsegn om midlar ville ikkje vorte realiserte utan støtta frå fondet. Ein kan etter dette grovt sett rekna med at 2000 prosjekt over heile landet neppe hadde blitt sette i stand utan støtta frå kulturminnefondet.»

To tusen prosjekter siden fondets oppstart i 2005! Med slike fakta på bordet burde departementet i år ha satset tungt på dette fondet eller post 77 under Riksantikvaren: «Tilskot til verdiskapningsarbeid på kulturminneområdet». Og med det kunne vi for alvor ha begynt å gjøre noe med det store og økende etterslepet. Regjeringen kunne trygt definert midlene inn under begreper som «tiltakspakke mot ledighet» eller «økonomiske stimuleringstiltak». Begrunnelsen finner de i sitt eget budsjett, fortsatt i forbindelse med Norsk Kulturminnefond: «Når vi går inn og ser på kor mykje private midlar dei statlege insentiva frå fondet løyser ut, kjem det fram at i eit gjennomsnittleg prosjekt kjem 28 prosent av midlane frå staten gjennom kulturminnefondet. 72 prosent av det som skal til for å setje objektet i stand, kjem frå eigaren sjølv i form av eigne midlar eller eigen innsats på prosjektet.» 

Med andre ord; én krone brukt på kulturminnevern genererer nærmere tre kroner fra andre kilder. Som igjen skaper ytterligere aktivitet i lokalsamfunnet.

Enklere å endre målene?

Her har klima- og miljøministeren en gyllen anledning til å ta et krafttak for å redusere etterslepet. (Riksantikvaren vurderte i 2015 behovet til å være 190 millioner kroner ekstra hvert år fram til 2020 for å nå målene.) Men hva gjør departementet? I stedet for å bevilge mer penger, varsles det at man skal komme tilbake til saken etter en «realitetsorientert» gjennomgang av alle de ti bevaringsprogrammene og ev. «endre dei nasjonale måle med verknad fra 2017». Altså ingen nye midler, men heller redusere ambisjonene eller utsette fristen. Blir 2020-målene byttet ut med 2025-målene?

Interessant er det at mens Klima- og miljødepartementet – med ansvar for kulturminnevernet i Norge – ikke har noen ekstra midler å tilby, bidrar Kulturdepartementet med en sysselsettingspakke som i realiteten kommer kulturminnevernet til gode: 50 mill. kroner i tilskudd til restaurering av kirker og tiltak ved museer på Sør- og Vestlandet, som et særskilt tiltak mot ledighet rettet mot regionen. Det er da noe!DSC 1324 lite