fbpx

En forening av ildsjeler i 175 år

Fra maleren I.C. Dahl på 1840-tallet til en gjeng unge studenter i dag: Frivilligheten og et glødende engasjement for kulturarven går som en rød tråd gjennom Fortidsminneforeningens lange historie.

– Vi er en liten gjeng studenter og lærlinger fra diverse studier og håndverksfag som alle har en interesse for norsk kulturarv, sier Rebekka Stangnes i Studentutvalget i Trondheim. – Vi har glede av kulturminnene og et felles ønske om å ta vare på dem. Arbeidet og muligheten til å påvirke i vernesaker er årsakene til at vi har meldt oss inn i Fortidsminneforeningen og er aktive som frivillige.

Studenter kommer og går, naturlig nok, og med denne dynamikken endres også utvalgets interesseområder og hva de engasjerer seg i, om det er bygninger, tradisjonshåndverk, det sosiale eller noe annet.

– Det er likevel et ønske å ha variasjon i det vi gjør, derfor prøver vi å gjøre mye forskjellig, Studentutvalget har hatt ulike saker og bygninger de har engasjert seg i, vi blir også invitert av ulike lokallag til å ta del i dere saker. I Trondheim har vi engasjert oss i blant annet Elgeseter gate 30b, en flott jugendbygning som trues av riving. Vi har jobbet med å skape aktivitet i bydelen Møllenberg sammen med lokallaget i Trondheim og velforening i bydelen, forteller Rebekka.

De fleste som er med i studentutvalget blir ikke med på grunn av kun en sak eller bygning, men for å kunne være med å verne om og bidra i ulike typer vernesaker. Det er en interesse for bygninger, større miljøer eller immateriell kultur. Alt utvalget gjør blir variert og faglig påfyll ved siden av studiene.

Studentutvalget er også en viktig sosial arena for å møte andre med samme interesse for kulturarv. Dette gir mulighet for å komme inn i bygninger, møte fagfolk og få oppleve mange av de historiske bygningene i Trondheim og i Trøndelag.

– Vi prøver å blande inn det praktiske, ved å delta i og arrangere kurs i ulike håndverk og dugnader. Som medlem får vi jo også tilgang til en rekke kirkebygg og andre kulturminner, sir Rebekka.

Hans Leganger Reusch Portrett av J.C. DahlArven etter 175 års engasjement

Denne gleden ved å oppleve kulturminner og engasjementet for bevaring går som en rød tråd gjennom foreningens historie helt fra den ble stiftet i 1844: Medlemmene i Studentutvalget i Trondheim er del av en lang rekke ildsjeler som er engasjert i bevaring av Norges kulturminner. Helt siden starten har vi vært en forening for folk som er engasjert i å ta vare på hus og bygningsmiljøer.

På sine reiser i Norge i første halvdel av 1800-tallet, fikk maleren I.C. Dahl (1788–1857) øynene opp for stavkirkene. Disse stod til forfalls eller ble revet. Samtiden så på dem som mørke, små og upraktiske.

I.C. Dahl så på dem som umistelige kunstskatter som måtte bevares for ettertiden. Han skjønte også at disse var truet. Kulturminnene var utsatt både på grunn av uforstand og likegyldighet. Hvis ingen grep inn så ville de bli borte.

Fra sitt liv i Tyskland var han kjent med akademiske og vitenskapelige organisasjoner som arbeidet med å ta vare på kulturminner. Men det I.C. Dahl ønsket, var en organisasjon der folks egen interesse for bevaring av bygninger og kulturminner var drivkraften, holdt i gang av dem som var nærmest knyttet til dem og som forstod deres verdi.

Hans personlige engasjement for bevaring av kulturarven står i en særstilling i forbindelse med Fortidsminneforeningens opprinnelse. Han var riktignok ikke blant stifterne av foreningen, men viktig inspirator og senere æresmedlem.

Europas eldste kulturminneforeningen

Med vår historie tilbake til stiftelsen i 1844, er vi den eldste aktive kulturminnevern-organisasjonen i Europa. Siden starten har ildsjelers engasjement og genuine interesse for gamle hus og bygningsmiljøer vært drivkraften, ikke fordi de gamle er bedre enn de nye, men fordi de har kvaliteter som bare det gamle har, med sine spor etter lang tids bruk. Og at bygningene skal få stå der de alltid har stått.

Med hjerte og engasjement for bygningsarven forvaltes og formidles Fortidsminneforeningens 40 eiendommer av våre medlemmer gjennom fylkes- og lokallagene. Vi kan åpne dørene for besøkende fordi innsatsen til alle våre frivillige gjør det mulig. Slik skal det også være framover.

Godt nytt jubileumsår!