fbpx

Jon Brænne hedret med Urnesmedaljen

I dag skal vi hedre en person som både er praktiker, rådgiver, forsker og formidler. Slik begynte styreleder Margrethe C. Stang talen under overrekkelsen fredag 14. desember.

Overrekkelsen fant sted under den årlige bispen, Fortidsminneforeningens tradisjonsrike sammenkomst i Dronningens gate 11 i Oslo i anledning stiftelsesdagen 16. desember 1844. Blant de inviterte er venner og støttespillere innen kulturminnevernet - og få var nok dem som ikke kjente til kveldens mottaker av Urnesmedajlen, malerikonservator Jon Brænne. Her er begrunnelsen for å tildele ham Fortidsminneforeningens høyeste utmerkelse:

I dag skal vi hedre en person som både er praktiker, rådgiver, forsker og formidler. Han har ledet undersøkelses- og konserveringsarbeidet av takmaleriet i middelalder- baldakinen i Torpo stavkirke. Han ledet arbeidet med et av Riksantikvarens store kirkerestaureringsprosjekt 1977-80, da barokkinteriøret i Budal kirke ble tilbakeført og gjenskapt. På Damsgård i Bergen var han ansvarlig for fargeundersøkelser og for konservering og restaurering av alle overflater i perioden 1985-93. Og han har arbeidet i Nationaltheatret, Stortinget, Statens Representasjonsbolig, Cappelengården i Drammen, og Røros kirke, for å nevne noen av de mange og viktige prosjektene hans.

DSC 5701 redigertHan er først og fremst kjent blant kolleger, forvaltere og huseiere for sitt arbeide med tapet- og fargeundersøkelser. Fargeundersøkelser var et av Riksantikvarens kjerneområder, og da han i 1982 ble Riksantikvarens restaureringskonsulent fikk han anledning til å reise landet rundt og gjøre seg kjent med de etablerte kulturminner, og å gjenoppdage de glemte. For ham er ingen bygning uten interesse. Et eksempel kan være Jons farge- og bygningsundersøkelser på Røros. Der har han arbeidet så godt som årlig i 50 år, fra han begynte som malerikonservatorelev i 1968 og til i dag. Ingen kjenner dette verdenskulturarvsteds bygnings- og fargehistorikk som ham.

Jon har laget og tolket utallige fargetrapper, og brukt dem til å utarbeide fargehistorikk og restaureringsforslag. Han har gjennomført fargeundersøkelse i eldre og nyere i bygninger, i inn- og utland. Han har arbeidet seg gjennom malinglag og tapeter for å finne det opprinnelige arkitektoniske uttrykk; som i funkisbygninger som Villa Dammann og Villa Stenersen. Eller fargehistorikken, som i Baroniet i Rosendal, hvor ulike eiere fra 1665 til 1927 har satt sitt preg på bygningen. Han separerer tapeter og setter dem inn i rette bygningsarkeologiske kontekst. Når det har vært nødvendig har han sjablonert, ådret og marmorert. Jon har også fått anledning til å bruke sine praktiske ferdigheter i utlandet, både i Danmark og på Island.

Malerikonservatoren Jon er også en glimrende rådgiver. For huseiere og håndverkere fordi han kan gi praktiske råd basert på egne erfaringer. Fordi han kan male hus, fordi han kan utføre imitasjonsmaling. Han vet hvilke håndverkere som er dyktige, og han vet hvor kopitapeter kan skaffes. Han vet hvile faktorer som er nedbrytende på gamle og nyere overflater, og kan anbefale preventive tiltak. Som rådgiver for Riksantikvaren og fylkeskommunene bruker Jon dessuten sin kunnskap om arkitekturbundet maling og dekor til å vurdere enkeltobjekter i nasjonal kontekst. Også NORAD, ICOMOS, ICOM, Klima- og miljødepartementet har brukt ham som rådgiver for prosjekter i inn- og utland.

Forskeren og forfatteren Jon bruker all sin kunnskap og erfaring fra fargeundersøkelsene til å sette dem i en større sammenheng. Han kobler sine undersøkelsesresultater til andre historiske kilder, som branntakster, malerbøker og prislister. Han relaterer dem til stilhistorie og moter. Han skriver for kolleger, håndverkere, forvaltningen, arkitekturhistorikere og for den historisk interesserte huseier. Han har publisert artikler i Fortidsminneforeningens årbøker, og han har også skrevet i «Gode råd» serien om «Gamle maleteknikker», «Tapeter i Norge», «Farger og stil» og – sammen med Tore Drange og Hans Olaf Aanensen – «Gammelt listverk».

Alle som arbeider med vern av gamle trehus kjenner boka Gamle Trehus, som han skrev sammen med Drange og Aanensen. De tre hadde kjempet for bevaring og istandsetting av den gamle, men uglesette, trehusbebyggelsen på Tyholmen i Arendal. Boka utkom første gang i 1980, og i revidert utgave i 1992 og i 2012. At den har kommet i ni opplag, sier vel sitt om dens popularitet og betydning. Den er blitt en bibel for eier av gamle trehus. Jon skriver om farger, tapeter og dekor gjennom 400 år. Han gir praktiske råd om farger og maling til håndverkere og amatører, og et viktig bidrag til norsk fargehistorikk i arkitektur. Dette arbeidet ble videreført i boken Dekorasjonsmaling, som er den første fortellingen om dekormalingens norske historie. Boka utkom første gang i 1998. Her får vi fortellingen om de ulike arkitekturbundne dekorasjonsteknikker og deres historie. Boken er rikt illustrert med Jons fotografier fra «de tusen hjem», hvor kjente og ukjente dekorasjonsmalere har arbeidet. Basert på undersøkelser av skriftlige kilder, feltarbeid og egne erfaringer som dekorasjonsmaler, viser Jon hvordan ulike dekorer kan gjenskapes.

Jons arbeid med funkisbygninger har resultert i boken Arne Korsmo. Arkitektur og design. Boken, som kom i 2004, skrev han sammen med Eirik T. Bøe og Astrid Skjerven. Jon bidrar med ny kunnskap om denne arkitekturens rike fargebruk, en arkitektur som ofte har vært forbundet med ikke-fargen hvit.

Læreren og professoren Jon er en formidler av rang. Hans forelesninger har stått på kursplanen for International Course on Wood Conservation Technology siden starten i Trondheim i 1984, og gjør det fremdeles. Han har deltatt på utallige fagkongresser i inn- og utland. Han underviser håndverkere i å blande og bruke tradisjonsmaling. Han var professor II på Universitetet i Gøteborg i årene 2010-2012, og han er fremdeles en yndet foredragsholder når «folk flest» skal få kunnskap om gamle hus.

Bygningsvern har ikke vært en 8-16-jobb for Jon. Hele sitt voksne liv har vært viet dette arbeidet, også sene kvelder og ferier. Og slik arbeider Jon fremdeles, i sitt 74. år. Hans kunnskap er betydningsfull for kulturminnevernet, og hans smittende entusiasme gjør det lettere for den enkelte huseier å få tro på eget prosjekt. Heldig er derfor de huseiere som får Jon over dørstokken. Om de ikke visste det på forhånd, blir de garantert stolte eiere av et kulturminne. For Jon finner alltid kvaliteter det er verdt å ta vare på, og han er en mester i å formidle disse kvalitetene på en interessant og lettfattelig måte.

Fortidsminneforeningen tildeler Jon Brænne Urnesmedaljen for hans store innsats for å ta vare på vår rike kulturarv. Jon er en Urnesmedalje verdig!