fbpx

Igjen opp til Venstre og KrF å redde kulturminnebudsjettet

Regjeringen svekker både Kulturminnefondet, Riksantikvaren og Fortidsminneforeningen. Nok en gang blir kulturminnevernet salderingsposter.

I forslag til statsbudsjett kutter regjeringen Solberg i budsjettene til Kulturminnefondet og Riksantikvaren. I tillegg er Fortidsminneforeningens museum og Murbyen Oslo fjernet fra budsjettet. Igjen vil det være regjeringens støttepartier KrF og Venstre som i forhandlinger må ta ansvar for en helt nødvendig styrking av kulturminnevernet.

Itsandsetting gir ringvirkninger

Kulturminnefondet har de siste årene hatt en gledelig økning. Dette har direkte ført til at et større antall bygninger og anlegg blir bevart, satt i stand og tatt i bruk. Hver krone som fondet gir i støtte utløser nesten tre til fra andre aktører, slik at effekten blir veldig god. Skatt og merverdiavgift som oppstår som følge av aktiviteten i prosjektet gjør at mer penger kommer inn i statskassen enn det går ut. Dette betyr at midler brukt til styrking av fondet vil gi direkte økonomiske resultater. Likevel velger regjeringen å redusere potten med 11,5 prosent.  

Nedskjæringen på 5 millioner kroner i posten for tilskudd til freda kulturminner i privat eie (Riksantikvaren 1429-71), forverrer sitasjonen ytterligere. Istandsetting av de freda anleggene i privat eie har vært et satsingsområde lenge, men man ligger likevel etter skjema for å nå målene Stortinget har satt seg. Dette tilsier en økning i bevilgningene, ikke en reduksjon.

Posten for teknisk industrielle kulturminner (Riksantikvaren 1429-72) er også redusert med fem millioner. Dette er uheldig, flere av anleggene har et stort behov for istandsetting og oppgradering for å kunne få en tilfredsstillende driftssituasjon. Kuttet må reverseres, og posten bør helst økes.

Arkeologi en utfordring i landbruket

Utviklingen og strukturendringene i landbruket fører til økte konflikter med kulturminner i grunnen. Økonomien i nye prosjekter i landbruket er ofte marginal, samtidig som landbruk er en stedegen næring som gir liten fleksibilitet til å kunne vurdere alternative plasseringer. Derfor mener Fortidsminneforeningen at staten i noe større grad bør ta utgiftene knyttet til arkeologiske utgravinger knyttet til utvidelse og nyetableringer i landbruket.

Behovet er vanskelig å tallfeste, men vi mener at en åpen post knyttet til riksantikvarens 1429-70 kan være veien å gå.

Etterlyser vedlikeholdspott for stavkirkene

Posten for bygg og anlegg fra middelalder og brannsikring (1429-73) er beholdt uendret, men også her er det et behov for økning. Når det nå er investert 130 millioner i istandsetting av stavkirkene gjennom det avsluttede stavkirkeprogrammet, må det sikres midler som gjør at disse nasjonalklenodiene vedlikeholdes på en god måte. Dette er ikke minst viktig for eierne, som må gjøres ansvarlige og gis forutsigbarhet. Vi foreslår derfor øremerkede midler til vedlikehold av stavkirkene. I tillegg bør det settes av midler til oppstart av et program for istandsetting av steinkirker fra middelalderen, samt eldre trekirker.

Murbyen Oslo må inn som egen post

En gledelig nyhet i fjorårets statsbudsjett var midler til etablering og drift av et eget bygningsvernsenter for murbyen Oslo, definert til å ha nasjonal verdi. Et øremerket tilskudd på 2 millioner kroner ble plassert på Riksantikvarens budsjettpost for kulturminner i kommunen (1429-60). Senteret er nå etablert, med flere møteplasser for fagsamarbeid og utvikling og en ordning med gratis førsteråd for eiere av bygg i murbyen. Selv om driftstiden pr nå er kort, kan vi med sikkerhet fastslå at det foregår en verdiskaping i prosjektet som er langt høyere enn bevilgningen, ved at eierne får råd som fører til bedre og mer bærekraftige valg. Dette har ikke bare en økonomisk pluss-side, men gir et betydelig bidrag til miljø- og klimamålene og til bevaringen av kvalitetene i byen.

Den beskjedne summen til tross; regjeringen har ikke funnet saken viktig nok til å videreføre det nyetablerte prosjektet. Fortidsminneforeningen mener at den øremerkede bevilgningen må gjeninnføres.

Foreningens driftstøtte må bli permanent

Fortidsminneforeningens museum har de to siste årene fått driftsstøtte over statsbudsjettet (2 mill. i 2016 og 5 mill. i 2017). Dette har ført til at vi har unngått stenging av publikumseiendommer, og i stedet kunnet satse på bedring av besøksopplevelser og forvaltning. Flere har fått adgang til eiendommene, flere har fått gode formidlingsopplevelser og eiendommene har kunnet forvaltes bedre. Frivilligheten vil fortsatt være kjernen i museumsdriften, men tilførselen av midler har ført til optimisme og økt aktivitet. Fjerning av disse midlene vil få direkte konsekvenser for tilgjengeligheten og formidlingen av de viktigste kulturhistoriske eiendommene i landet.

Bortfall av driftsmidler til Fortidsminneforeningens museum er et enormt paradoks i et budsjett hvor man inngir å ville satse på frivillighet og på kulturbasert turisme. Driftsstøtten må tilbake som post på budsjettet, og Stortinget må gi regjeringen beskjed om at driftsstøtten skal gjøres permanent.

De nasjonale målene må forkastes

I budsjettproposisjonen lanseres det er nytt sett nasjonale mål for kulturminnevernet. Disse er så upresise og vage at det i praksis er umulig å bygge en politikk på dem. Kulturminnemeldingen i 2013 stadfestet de tidligere vedtatte 2020-målene, og det er enighet blant alle partiene om at kulturminnefeltet er viktig. Fortidsminneforeningen mener derfor at de nye foreslåtte målene bør forkastes, og Stortinget må gi regjeringen i oppdrag å iverksette arbeidet med en ny kulturminnemelding, hvor satsingene videre på feltet avklares.