fbpx

Vil bygge moderne kvartal midt i verdensarven Røros

Tidsriktig byutvikling eller en varig svekkelse av selve grunnlaget for Røros som verdensarv? Et planlagt bygg midt i bergstadens historiske kjerne skaper strid.

Et moderne 45 meter langt bolig- og forretningsbygg i tre, stein og glass midt i den historiske bergstaden Røros. Det kan bli realiteten dersom Lusparken Arkitekter i Trondheim får ja på sin søknad om dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan for området.Husene

Tomten det er snakk om, Kjerkgata 16, går under navnet Plattingen og er resultat av at to gamle våningshus med fasade mot Kjerkgata ble revet i 1948 og 1969. Tilbake var et lite stykke «ødeland» dekket av en platting og en ny sidevei, eller «vet», som slike stikkveier på tvers av hovedgatene kalles lokalt og historisk. Og det er altså på denne tomten, Plattingen, og langs den nye veten Henrik Grønns veg, at det planlagte bygget Henrik Grønns veg redigert lite 2skal reise seg.

Tre, stein og glassfasade

Lusparken Arkitekter har på vegne av Kjell Magnus Krogh lagt fram byggeplaner for et 2-etasjes bolig- og forretningsbygg som vil prege et helt kvartal og søker samtidig dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan på tre punkter: å bygge høyere enn tillatt gesimshøyde for området, bygge ut over formålsgrensen mot Henrik Grønns veg og å bygge i et mindre område regulert som friområde.Opp Henrik Grønns vei 1

Tegningene viser et bygg med moderne arkitektur i tre, stein og glass, svært høy tomteutnyttelse og en utforming som i stor grad bryter med tradisjonell byggeskikk. I tillegg er det lagt opp til inngang til forretninger langs Henrik Grønns veg. «I oppbyggingen av prosjektet er det lagt stor vekt på en volumsoppbygging som samsvarer med strukturen i øvrig bebyggelse», heter det i Lusparken Arkitekters søknad. Mange er mildt sagt uenige i det, viser høringsuttalelsene. 

Se innslag på Dagsrevyen 23. august 2016

Ødeleggende fremmedelement

En ting er det likevel relativt bred enighet om: at det er en god idé å bygge noe på Plattingen. Men der stopper da også enigheten. For hvordan skal det bygges, ikke bare på Plattingen, men i verdensarven Røros? 

I de mange høringsuttalelsene reageres det gjennomgående på at den arkitektoniske utformingen ikke er tilpasset omgivelsene. Fylkeskommunen, som i motsetningen til svært mange mener at Lusparkens forslag «langt på veg klarer dette, i et moderne formspråk», avviser likevel ønsket om dispensasjon fra gesimshøyden. I tillegg har de innvendinger mot valg av byggematerialer og krever arkeologiske undersøkelser av hvelvkjelleren under Plattingen før byggestart. 

Huseierforeningen for Røros sentrum er positiv til fortetting, men mener at utnyttelsen av tomtearealet er så stort at det bryter med tradisjonell byggeskikk og at et så «utstrakt behov for dispensasjoner fra gjeldende reguleringsplan bør avvises på nåværende tidspunkt i påvente av ny reguleringsplan for hele området».

Stabburetfasade glass

SV reagerer også på arkitektur og størrelse: «Prosjektet vil slik det foreligger bryte kraftig med typologi og skala innen vernesonen. Prosjektet blir svært dominerende i det historiske sentrum av Røros, og vil varig svekke den historiske lesbarheten av Røros som verdenskulturminne.»

Mens Fylkesmannen ikke har en eneste faglig innvending mot planene, omtaler nærmeste nabo, Gunn og Gunnar Rugelsjøen, bygget som et «ødeleggende fremmedelement». De skriver at «dette er det mest omfattende tiltaket i vernesonen siden vi kom med på verdensarvlista, og mest iøynefallende er bruddet på den særegne bystrukturen.»

Bryter med det historiske

Her får Rugelsjøen støtte fra Rørosmuseets Odd Sletten, som mener at «utbyggingen i sin nåværende form svekker selve begrunnelsen som ble brukt den gang Røros ble foreslått som verdensarv». Utbyggingen berører Bergstaden Røros’ grunnplan fra 1600-tallet, den eldste og best bevarte delen av kulturminnet.kart bilde lite

«Bygningsmassen på Røros bidrar til å gjøre det til en unikt og gjenkjennelig sted. Størrelsene, proporsjonene og linjene i bebyggelsen danner en egen rytme og en helhet. Det var dette som lå til grunn for innskrivinga på lista over verdens viktigste kulturminner. En ny forretningsgate vil bryte den faste strukturen av gater, veter og gårdsrom som har preget Røros i fire hundre år.»

Vetene (smal passasje, av «å veita»=lede vann i grøft, drenere) ble dannet av gavlvegger, uthusvegger og planker, og fungerte som smale, tversgående forbindelseslinjer og snarveier mellom gatene. Det finnes historisk ingen hovedinngang til forretninger fra slike smale veter og «nye» Henrik Grønns veg vil i realiteten bli en ny handlegate, noe som vil svekke den historiske lesbarheten i grunnplanen for Røros fra 1600-tallet. 

Fugleperspektiv fra Kjerkgatakartutsnitt liteVidere skriver Sletten at utbyggingen griper direkte inn i friområdet Åsgjerdet, et av de best bevarte eksemplene på et annet historisk særpreg ved Røros: møtet mellom dyrkamark og by. Mot dette kulturlandskapet, med et stabbur på sin opprinnelige plass et par steinkast fra Kjerkgata, vil vi med Lusparkens bygg få to høye gavler med store glassflater.

Rørosmuseet er også kritisk til dimensjonene. Byggets grunnflate på totalt 500 kvm overgår med solid margin de historiske «storinggårdene» som Rådhuset, Bergsskrivergården og Finnegården; den største av dem er kun 397 kvm.

Handler om verdivalg

Fortidsminneforeningens lokallag Den Gamle Bergstad reagerer også på byggets utforming og mener at alle dispensasjoner bør avslås og at en utbygging utsettes til ny reguleringsplan for området foreligger: «Med ønsket endring om øket takhøyde/gesimshøyde vil bygningen dominere denne delen av bykjerna på en måte som vil endre opplevelsen totalt», heter det i høringsuttalelsen.

per amundsagardenFortidsminneforeningens generalsekretær Ola H. Fjeldheim sier at dette ene prosjektets videre skjebne faktisk innebærer et verdivalg for framtidens Røros. For selv om Røros, som et levende samfunn, trenger kontinuerlig byutvikling, så er det også viktig at enhver utbygging ikke svekker det unike ved Røros, det som gjør stedet til Fra Kjerkgataverdensarvbyen turister reiser langt for å oppleve:

– Det planlagte prosjektet på Plattingen vil gi Røros et 45 meter langt, dårlig stedstilpasset bygg midt i hjertet av byen, med skala, rytme og uttrykk som er totalt fremmed. Her må virkelig både politikerne og resten av Røros stoppe opp og tenke etter hva de vil videre. Bygget bryter totalt med Røros sin over 400 år lange bygningshistorie, og vil endre byen for overskuelig framtid. Innbyggere og besøkende vil gjenkjenne dette som et fremmedelement i byen. Røros står i fare for å slakte gåsa som legger gullegg, sier Fjeldheim.

Saken skal etter planen behandles i kommunestyret i september. 

Les også: 

"Byggeskikk og uskikk på Røros" av Ole Jørgen Kjellmark i Fjell-Ljom

"Hva nå, Røros", innlegg av Ola H. Fjeldheim i Arbeidets Rett 

"Mener dette bryter det verdensarven Røros står for"

"Hva er viktig for Røros?", innlegg av Mona W. Slettum (H) i Arbeidets Rett.

"Nybygg i Røros sentrum", innlegg av Hans Vintervoll (AP), Jens Ivar Tronshart (Ap), Anne Grethe Beck Andersen (Ap), Isak V. Busch (Ap), Bjørn Salvesen (SV), Reidun Roland (Røroslista) i Arbeidets Rett. 

Se innslag på NRK Dagsrevyen

 

"Hva nå, Røros?" Innlegg av Ola H. Fjeldheim i Arbeidets Rett.

Last ned: Møtereferat

Last ned: Fylkeskommunen

Last ned: Rorosmuseet

Last ned: Horing Fortidsminneforeningen

Last ned: Motereferat