fbpx

Jomfruholmen i Arendal, Aust-Agder

Bebyggelsen på Jomfruholmen i innseilingen til Arendal består av en rederbolig (samt båtbyggeri) oppført i mur i 1865. Denne helt spesielle bygningen, nærmest for et landemerke å regne, er nå ønsket revet for oppføring av en ny bolig med moderne standard. Et flertall i kommuneplanutvalget er for riving og nybygg, og nå skal saken opp i bystyret i Arendal 1. november. Sannsynligheten er stor for at det gis dispensasjon for riving. Fortidsminneforeningen avdeling Aust-Agder er sterkt kritisk til en slik dispensasjon og fører derfor Jomfruholmen inn på Rødlista – vår liste over verneverdige hus og andre kulturminner i kritisk fare.

Huset på Jomfruholmen er et verdifullt og umistelig kulturminne i Arendal kommune. Om bystyret vedtar det foreliggende forslaget til reguleringsplan, har det alvorlige uønskede og utilsiktede konsekvenser som vil uthule det store arbeidet kommunen har nedlagt for å sikre den gamle bebyggelsen på Hisøy som kulturmiljø.

Les også: Skuffet over Jomfruholmen-vedtak

Arendal har regulert området, som Jomfruholmen er en del av, til hensynssone kulturmiljø i områdeplan for Guldsmedenga, Kolbjørnsvik og Gimle, vedtatt i 2013. Området karakteriseres som et av de mest kompakte, sammensatte og verdifulle kulturmiljøene vi har i kommunen. I planens generelle bestemmelser slåes det fast: «Eksisterende bygninger og bygde tiltak innenfor området tillates ikke revet eller fjernet.» Allerede ti år tidligere, i 2003, kunne man ut av kommunale planer lese at dette området ville bli regulert med bygningsvern og kulturmiljø i sentrum. Fra 2003 har alle huseiere og huskjøpere i området måttet regne med at rivning av hus fra 1800-tallet ikke ville bli tillatt.

Selvpålagt murtvang

Huset på Jomfruholmen er et meget spesielt hus der det ligger for seg selv på en holme i Galtesund. Huset er et unntak fra alle datidens regler; det får oss til å stille spørsmål. Både lokaliseringen på holmen og materialbruken er besynderlig og krever forklaring. Huset fremstår som et byhus i mur plassert helt i utkanten av trehusbebyggelsen i Kolbjørnsvik. Det er oppført 1865 av kjøpmann og skipsreder Poul Lassen. Bakgrunnen er at Lassen hadde en kjøpmannsgård bygd av tre, plassert midt i Kolbjørnsvik, i et tett trehusmiljø. Han bivånet trolig en av de mange bybrannene i Arendal; 16. september 1863 gikk 73 bygninger tapt da det brøt ut brann midt i Arendal sentrum. Lassen så for seg at også Kolbjørnsvik kom til å brenne. Derfor ville han bo utenfor selve tettbebyggelsen; og han ville bo og oppbevare sine mest verdifulle ting i et «brannsikkert» murhus. Han hadde økonomi til å gjennomføre planen. Huset på Jomfruholmen ble oppført i murstein fra Nederland, hjemført på rederens skip. Men god fagkunnskap i murerfaget var det mangel på i Arendal i 1865 og Lassen engasjerte derfor en hollandsk byggmester, A. Fermerling. Huset på Jomfruholmen er en rederbolig, oppført av en byggherre med selvpålagt murtvang.

Forfallsspekulasjon?

Enhver huskjøper, enten dette er en privatperson eller et firma, må sette seg inn i hvilke reguleringsbestemmelser som gjelder, eller kan bli gjeldende, før man investerer i en eiendom. Dagens eier ervervet i 2010 et hus som åpenbart ble vurdert som verneverdig. Firmaet som da ervervet Jomfruholmen måtte også forstå at det skulle utarbeides en områdeplan for denne del av Hisøy. Når eieren insisterer på sanering og oppføring av ny bygning fremstår dette som et forsøk på å sette seg ut over de regler som gjelder for huseiere flest i bevaringsområdet. Allerede i 2003 vedtok kommunen en kommunedelplan for sikring og videreutvikling av bevaringsverdig bebyggelse og områdene rundt.

Da eier første gang søkte om rivingstillatelse for huset på Jomfruholmen i 2013, var ikke bygningen i så dårlig stand at sanering skulle være aktuelt. Han fikk da også avslag både hos Arendal kommune og etter anke også hos Fylkesmannen. Nå er tilstanden blitt verre og eieren søker igjen.

Huset kan fremdeles i 2018 settes i stand og bli en funksjonell bolig. At det blir kostbart å bringe huset opp til den standard eieren ønsker skal ikke ha betydning. Dette uttalte Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder da saken om Jomfruholmen var til behandling forrige gang, og argumentasjonen ble gjentatt i en tilnærmet parallell sak i Lillesand i 2017.

Huseieren har både forsømt alminnelig vedlikehold og aktivt bidratt til å sette huset på Jomfruholmen i dårlig stand. Huseieren har etterlatt huset med knuste vinduer og åpne dører og latt alle nedbrytende krefter få fritt spillerom gjennom flere år. Murpussen har fått en rekke hull som ikke er tettet etter tekniske undersøkelser. Spekulativt forfall burde ikke bli belønnet med rivningstillatelse.

Avdeling Aust-Agders forslag:

Det fremlagte forslaget til en særskilt reguleringsplan for Jomfruholmen vedtas ikke. Det eksisterende våningshuset på Jomfruholmen fra 1865 tillates ikke revet. Bygningens eksteriør skal bevares, med alle detaljer, som vinduer og skorstein på taket. Interiør, innvendige vegger og etasjeskiller tillates endret. Båtbyggeriet tillates ombygd til ny funksjon, men heller ikke denne bygningen tillates endret i eksteriøret. 

Last ned: Høringsuttalelse fra Fortidsminneforeningen

Last ned: Alle merknader til offentlig ettersyn Jomfruholmen

Utvikling i saken

Rødlista – hus i fare!

Over hele landet arbeider Fortidsminneforeningens fylkesavdelinger og lokallag for å redde verneverdige bygninger og andre kulturminner fra forfall eller riving. I Rødlista, foreningens sentrale register over verneverdige kulturminner i fare for å forsvinne, kan du lese om mange av disse, se aktuelle dokumenter og følge utviklingen i hver enkelt sak. Kontakt oss om du har forslag til nye kandidater til lista.

matrise ferdig mindre Side 1 beskj lite