fbpx

Trehusmiljøet Grensen, Trondheim

NTNU skal utvide, og i planene som nå foreligger er det blant annet en forutsetning å rive flere av husene som utgjør det lille trehusmiljøet Grensen fra 1860-tallet. Husene eies av universitetet, som har latt dem forfalle i en årrekke. Noen av dem er leid ut som boliger, mens andre står tomme i påvente av hva som skal skje med universitetets utbyggingsplaner. Saken er ikke ny: I over 50 år har disse husene stått her og ventet på hva daværende NTH og nåværende NTNU skulle finne på. Ifølge beboere i området har forfallet akselerert når folk har flyttet ut. Brannsikringen skal også være mangelfull.

Byantikvaren: bevaringsverdig

Grensen er et sentrumsnært trehusmiljø Byantikvaren vurderer som svært verneverdig. Sentralt i dette området ligger også Thingvallagården, på folkemunne kalt Kråkeslottet, som nå er istandsatt for 85 millioner kroner. Dette forplikter, mener Byantikvaren. Forsvinner småhusene rundt, forsvinner også den historiske sammenhengen denne bygningen er en del av.

Navnet Grensen kommer av beliggenheten der grensen mellom Trondheim og Strinda gikk frem til 1892. Husklyngen ligger med Hovedbygningen til NTNU i ryggen og med Nidarosdomen rett fram, skimtet i det fjerne.

Et paradoks for NTNU og Trondheim

Saken har fått mye oppmerksomhet lokalt, og heldigvis er det flere enn Byantikvaren og Fortidsminneforeningen som reagerer på riveplanene. Også innad i NTNU er det kritiske røster. Det er nemlig et paradoks at riveplanene skal legge til rette for en samlokalisering av de skapende miljøene innen kunst, arkitektur, musikk og design, et paradoks Institutt for Arkitetur og Teknoligi selv gir uttrykk for. I sin høringsuttalelse til en «Plan B», der man går for en løsning som sparer trehusbebyggelsen, heter det at det vil være «svært uheldig» for et arkitekturfakultet om utbygging av KAMD-senteret går utover verneverdige bygninger og kulturmiljøet. 

«Trehusbebyggelsen er en viktig del av Trondheims identitet. Sånn sett har den en veldig stor egenverdi. Jeg synes også det er interessant for NTNU sin del at vi kan ha en liten enklave av disse husene som en del av campus. Det kan synes som et dårlig strategisk grep å forutsette riving. Byantikvaren er jo imot. Motstanden hviler på ulike begrunnelser, både strategisk og muligheten for å få en fin integrasjon av trehusene som en berikelse på campus. Rivingstanken slik som den blir presentert virker som et tankegods fra 70-tallet da mye av Trondheims trehusbebyggelse ble revet», sier instituttets professor Dag Kittang til Universitetsavisa.no 20. februar 2019.

Et paradoks er det også at Trondheim i 2016 var arena for den store Trebykonferansen, arrangert av Fortidsminneforeningen sammen med våre nordiske søsterorganisasjoner. Her ble også Det nordiske trebynettverket bestemt etablert, med ambisjon om å skape et forum for utvikling av trebyer i hele Norden. Kan det virkelig skje at byen tre år senere kan vedta en sanering av et 170 år gammelt trehusmiljø? Grensen er i høyeste grad truet - en opplagt kandidat til Rødlista.

Les også: Byutvikling er et forsømt kapittel

 

Last ned: Huset de bor i, kan bli revet for nytt universitet

Utvikling i saken

Rødlista – hus i fare!

Over hele landet arbeider Fortidsminneforeningens fylkesavdelinger og lokallag for å redde verneverdige bygninger og andre kulturminner fra forfall eller riving. I Rødlista, foreningens sentrale register over verneverdige kulturminner i fare for å forsvinne, kan du lese om mange av disse, se aktuelle dokumenter og følge utviklingen i hver enkelt sak. Kontakt oss om du har forslag til nye kandidater til lista.

matrise ferdig mindre Side 1 beskj lite