Finnesloftet er etter all sannsynlighet bygget sommeren 1295 eller kort tid etter. Det karakteristiske med byggemåten på Finnesloftet er liggende tømmer i første etasje og stavverk og stående konstruksjoner i andre etasje. Veggene i andre etasje ligner vegger i stavkirker, og i dag er det ingen andre profane bygninger igjen i Norge som er bygd på denne måten.

Bygningen har påvirkninger både fra verdslig tømmerbygging, fra stavkirkene og fra normannisk steinarkitektur. Det sistnevnte vises blant annet i formene på dørene i andre etasje, med sine koblede søyler på sidene og tredobbel bue over. Første etasje er sammensatt av to laftede tømmerkjerner med en liten passasje mellom. Svalgangene på sidene er nye, og det er uvisst hvordan de var i middelalderen. I andre etasje er det også to rom, et stort og ett lite, med svalgang på begge langsidene. Bygningen ble etter all sannsynlighet satt opp til bruk for fest og representasjon, og da trolig ikke bare for middelalderens mektige Finnefamilie. Et bondegilde i tiden før svartedøden var et fellesskap med mange praktiske, religiøse og andre oppgaver, hvor medlemmene hadde plikt til å hjelpe hverandre. Men gildet var kanskje først og fremst et gjestebuds- og samdrikkelag.

De to rommene i første etasje ble trolig brukt til å ta i mot mat- og drikkevarene. Kokingen og bryggingen ble gjort i en separat bygning. Det minste rommet i andre etasje kan ha vært benyttet til "anretning". Det største rommet har vært møte- og festrommet. Veggene har vært dekket med vevde tepper. En vanlig plassering av bordene var i hesteskoform ved tre vegger, hvor man satt bare ved den ene siden av bordet. Da var det plass til rundt 50 personer til bords.

Utover 1500- og 1600-tallet ble loftet mindre påaktet, blant annet fordi det gikk mye tilbake med gildestellet etter svartedøden. Men i 1655 hører vi om en mann som ble pliktig til å bordkle bygningen utvendig.

Vi hører igjen om gården på 1800-tallet. Finnegården var da delt i to bruk, og loftet ble benyttet til vanlig forrådsloft. Men tradisjonen om hvordan det hadde vært på Finnesloftet var levende, og da Fortidsminneforeningen kjøpte bygningen i 1891, kunne den i hovedsak tilbakeføres til sin gamle form.

TILLEGGSINFORMASJON

Besøk
Utleie

Sesong

På forespørsel

E-post

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Telefon

56 51 20 17

Adresse

Finnesvegen

Priser

På forespørsel

Merknader til besøkende

Medlemmer av Fortidsminneforeningen samt ledsagere med ledsagerbevis har gratis adgang på ordinære omvisninger (gjelder ikke egenbestilte gruppeomvisninger eller spesielle arrangementer med egen inngangsbillett).