Publisert 01.01.2022
Av Margrethe C. Stang, styreleder i Fortidsminneforeningen. Artikkelen ble først publisert i Fortidsvern nr. 4-2021
Høsten 2021 var jeg i konfirmasjon. Nesten alle damene og noen av mennene gikk i bunad, det ringlet i søljer og skinte i silketørklær og vestknapper. Det må ha vært bunader for rundt en halv million kroner rundt langbordet i et ganske vanlig norsk rekkehus. For en person som ikke er sosialisert inn i den norske bunadskulturen kan dette virke helt vanvittig.
For å være helt ærlig er bunaden en ganske upraktisk drakt. Den er laget av tunge og vedlikeholdskrevende naturstoffer som ull og lin, og den er et ork å pakke i en koffert. Det finnes ikke et gram stretch i den, og stryking av bunadsskjorter er en ekstremsport-øvelse for easy-care-generasjonen jeg tilhører. Økonomi og praktiske hensyn burde for lengst ha gitt oss strykefrie bunadsskjorter med syntetiske broderier som ikke farger av, bunadsvester med stretchpaneler i siden og stakker i lettstelt viskoseblanding. Og hvorfor er søljer av sølv, som attpåtil må pusses?
Kultur og tradisjon
Dette er selvsagt en ren provokasjon. Som de fleste andre reagerer jeg med lattermild avsky på tanken om en slik lettstelt og billig bunad. Hvorfor? Jeg tror mange føler at bunad er kultur og tradisjon, bunad skal være ekte vare. Man tuller ikke med bunaden. Det er viktig for dem som eier en bunad at den er laget av naturmaterialer, at den er håndlaget, at den skal vare livet ut.
Den er sydd etter mål, den er tidkrevende å lage. Noen lager den selv, andre betaler gladelig det det koster en bunadshåndverker å lage den. En håndlaget bunad av gode materialer er en investering i noe mer enn et festantrekk, det er en investering i kultur og identitet og sikkert også status.
Men hva om vi nordmenn tok med oss noen av bunad-verdiene til husene vi bor i? Og da tenker jeg ikke først og fremst på status. Vi kunne starte med materialene. Jeg tror at mange egentlig foretrekker natur-materialer i boligen sin, og ville valgt det om de hadde mer kunnskap. Når plastmaling selges under merkelappen «vannbasert» er det ikke rart at mange velger den, ikke minst for å være miljøbevisste.
Ordet «kompositt», som gjerne brukes om såkalt vedlikeholdsfrie fasadeplater, vindusrammer eller terrassebord, kan ofte erstattes med «plastblanding». Det hadde vært flott om bransjen forpliktet seg til å merke plastprodukter som nettopp plast. Da hadde det vært litt enklere å velge miljøvennlig.
Men miljøtanken styrer ikke alle valg vi tar, det er få av oss som skaffer oss bunad for å redde miljøet. Tradisjonelle materialer krever vedlikehold. Vinduer må kittes, vegger må skrapes og det må males. Linoljemaling tørker sakte. Tradisjonelle materialer er ofte også betydelig dyrere. De kan ta tid å bestille. Og det kan være at håndverkeren du bruker får rabatt hos en kjedeforhandler.
Håndlaget plagg - håndlaget hus?
Jeg lurer på om vi også kunne overføre noe av bunad-tankegangen til når vi snakker om annet håndverk. Når så mange nordmenn betaler flere titalls tusen kroner for et håndlaget plagg, gjør de det blant annet fordi de vil investere i kompetanse. Vi vet at det tar tid å brodere en bunadsskjorte, og det krever presisjon, erfaring og kunnskap. Hodet og hånden arbeider sammen. På samme måte er det med gode tømrere, snekkere, murere, malere og blikkenslagere. De kjenner materialet, de leser bygningen, de står i en tradisjon.
En kompetent håndverker kan bety være eller ikke være for et gammelt hus. Ikke bare på grunn av arbeidsinnsatsen de legger ned i bygget, men også kunnskapen og erfaringen de tar med seg. En hyttenabo hadde egentlig tenkt han måtte rive en gammel stue som bestefaren hans hadde flyttet på fjellet for seksti år siden.
Den lokale håndverkeren hadde dratt på det. Han hadde ikke lyst til å rive et så fint hus. Og hytteeieren lot seg overtale. Jeg tror det var viktig at det nettopp var håndverkeren som rådet ham til å gjøre det. Han kunne argumentere ut fra kunnskap om materiale og teknikk, og nå er hytta satt i stand etter aller kunstens regler. Det var blitt ganske dyrt, men det hadde vært verdt det, sa naboen. Og det er jo ofte det samme vi sier når vi snakker om hvor dyr bunaden ble.
"Bunadspoliti" og "bygnadsvårdstaliban"
Men hva med bunadspolitiet, da? Skal bygningsvernet lære av dem også? Det er de strenge matriarkene som passer på at stakken hverken er for lang eller for kort og til stadighet maser om riktige hodeplagg.
I det svenske tidsskriftet «Gård og Torp» var det en skribent som humoristisk refererte til «bygnadsvårdstaliban», et begrep for de som aldri kompromisser på autentisitet og som fnyser foraktfullt av pragmatikere som maler med Drygolin eller i all hemmelighet isolerer med Glava.
Bunadspolitiet og bygningsverntalibanere følger nok med som nissen på lasset over alt der det er snakk om sterke tradisjoner som blir ivaretatt. Får de for mye makt, tror jeg veldig mange av oss mister gløden og gleden. Men hvis de forsvinner, dør tradisjonen. Midt imellom disse ytterpunktene tror jeg vi finner den livskraftige tradisjonen. Og neste gang du tar på deg bunaden din og føler deg fin, tenk på hva tradisjoner kan gjøre for huset ditt.
Mail