Publisert 09.12.2020
Tekst: Trond Rødsmoen
– Distriktene i Norge har mange bygninger som står tomme, både langs kysten og i innlandet. Dersom flere av disse byggene ble satt istand vil det gi store positive effekter både på kort og på lang sikt, sier Ola H. Fjeldheim.
Norman-utvalget foreslår i NOU 2020:15 «Det handler om Norge» at det innføres et tilskudd til riving av gamle hus for å bøte på forfall og forslumming i områder der folketallet har gått ned (les hele forslaget nederst i saken). Det er dette forslaget Fjeldheim nå reagerer på.
– De eneste som vil bli lykkelige av denne tilskuddsordninger er gravemaskinførere. Forslaget vil mot sin hensikt bidra til en ytterligere avvikling av bygde-Norge. Undertittelen på utredningen er «Bærekraft i hele landet». Dette forslaget er det motsatte av bærekraftig, sier Fjeldheim.
Viktig kulturarv kan gå tapt
Generalsekretæren i Fortidsminneforeningen ser problemet med skjemmende bygg som står og forfaller og som også kan utgjøre en fare for allmennheten. Likevel mener han at en ordning som inviterer til riving for å «rydde opp» er negativt både for kulturarven og miljøet.
– Istandsetting og bruk gir verdiskaping både på kort og på lang sikt. Brukt riktig er gamle hus en ressurs for norske bygder, og de kan bidra til oppfyllelsen av flere av FNs bærekraftsmål, sier Fjeldheim.
Skapte nytt liv i ysteri fra 1919
Torill Sogn Haug er en annen som reagerer sterkt på forslaget som hun kaller «tragisk» om det skulle bli realisert. Hun arvet for noen år siden en forfallen meieribygning, et ysteri fra 1919. Bygningern i Snertingdal i Innlandet hadde stått tomt i 40 år, og bygdefolket og kommunen ønsket nok bare å bli kvitt det som ble oppfattet som et skjemmende og trist innslag i bygda, forteller hun til Fortidsminneforeningen.
– Da jeg i 2018 bestemte meg for å gå i gang med å sette det i stand og skape noe ut av det, lurte nok folk på hva den «gale kjerringa var i gang med nå», sier Sogn Haug med en latter.
I dag, to år senere, etter utallige timer med arbeidsinnsats fra henne, mannen og barna, er det igjen osteproduksjon i det gamle ysteriet, samt kafé og forsamlingslokale, til glede for hele bygda. Prosjektet har fått økonomisk støtte fra Riksantikvaren. Kulturminnefondet, Innlandet fylkeskommune, Gjøvik kommune og UNI-Stiftelsen. I tillegg har eieren selv lånt 4 millioner kroner.
– Det er denne formen for støtte som skaper verdier. Å støtte riving er det motsatte. Da sitter du igjen med ingenting, sier hun.
Riving er den enkleste løsningen
Hun mener at en slik rivestøtte tvert imot kan bidra til at eiere av en falleferdig, men verdifull bygning kan velge en enkel løsning de ikke har tenkt grundig igjennom. Kanskje trenger man hjelp til å sikre bygningen midlertidig, for eksempel ved å få midler til å legge på et blikktak mens man planlegger en istandsetting på sikt.
– De fleste som sitter med slike bygg har ingen form for kompetanse på dette med å ivareta kulturminner. Forslaget til Norman-utvalget vil medføre at mange kulturhistoriske og arkitektoniske bygg går tapt. Jeg valgte det motsatte, og har tatt vare på bygget, historien og landemerket. Jeg har skapt arbeidsplasser og gitt liv til samlingspunktet i bygda gjennom gjenbruk. Tilbakeføring av bygg og oster funker supert 100 år etter, slår den ferske ysteri-eieren fast.
Bygningsvern som livsstil
Ysteriet i Snertingdal ser Fjeldheim som et ypperlig eksempel på hva dette handler om. Forfalne bygg er skjemmende og ses derfor på som et problem, ikke en mulighet – noe som dermed leder til tanken om et rivetilskudd.
– Stående hus, selv om de kan være forfalne, er en ressurs. Flere kommuner både i Norge og i Sverige, har brukt gamle hus som et middel for å trekke til seg nye innbyggere, mange steder med stort hell. Etterspørselen etter småbruk og hus på bygda er stor, både som hjem og fritidsbolig. Det settes istand flere gamle hus enn noen gang, bygningsvernbølgen har blitt en livsstil mange ønske, sier Fjeldheim.
LES MER: Lev din dröm-prosjektet i Falkenberg i Sverige
Danmark har hatt tilskudd til riving siden 2010 (som det også henvises til i Norman-utvalgets forslag). Der er det et tiltak for å holde boligprisene oppe. Undersøkelser viser ingen dokumentert effekt av tiltaket.
Målet er lys i flere vinduer
Da er løsningen å styrke tiltak som stimulerer til istandsetting og bruk av gamle hus. Dette mener han vil bidra sterkt til levende lokalsamfunn i årene fremover. I stedet for rivetilskudd må myndighetene gjøre det enklere å få kjøpt og tatt i bruk eldre hus, og de må stimulere ytterligere til at de settes istand.
LES MER: Verdien av kulturarv, rapport av Menon Economics for Riksantikvaren
– Istandsetting av eldre hus gir økt verdiskaping lokalt. Lokale håndverkere settes i arbeide, lokale sagbruk og materialleverandører får bestillinger. Istandsatte hus blir boliger, hytter, kafeer og kulturarenaer. Riving skaper bare avfall.
– Gevinsten av å ta i bruk gamle hus vil være økt bolyst, stolte bygdefolk, lys i flere vinduer, flottere bygder, mer levekraftig næringsliv, flere jobber, mer bærekraft og flere tilreisende, sier Fjeldheim.
DETTE ER FORSLAGET FRA NORMAN-UTVALGET:
10.7.4 Forsøk med saneringsstøtte mot fysisk forslumming
I områder der folketallet har gått ned over tid, vil man også kunne se bygningsmessig forfall og fysisk forslumming. Det koster å vedlikeholde en bygningsmasse. Det koster også å rive, og eiernes motivasjon for å bruke tid og ressurser på en mer eller mindre verdiløs bygningsmasse er ofte lav. Opphoping av bilvrak og annet skrot underbygger mange steder inntrykket av forlatthet, og det bidrar til å redusere stedets attraktivitet både for gjester og fastboende.
Så vel natur- som kulturlandskap er å anse som fellesgoder. Derfor angår ikke fysisk forslumming bare lokalsamfunnet, det berører også nasjonale verdier. Danmark har siden 2010 hatt en ordning med statlig delfinansiering til renovering eller riving av falleferdige hus (se kapittel 7). Evalueringer har vist at denne ordningen i stor grad blir vurdert å bidra til et mer attraktivt lokalmiljø.16 En tilskuddsordning som gir økonomisk bistand til sanering av skjemmende objekter, særlig en ordning som retter seg mot de mest eksponerte bygningene og arealene, ville kunne bidra positivt til stedsutvikling i områder der fysisk forslumming er påtakelig eller truer. En slik ordning ville også gjøre det lettere for en kommune å øve press mot eierne av bygningene og arealene.
Mail