TRUET

BERGUM, NESODDEN

Sveitservillaen på Bergum er bygd i 1889 av Hennum-familien som også eide Hellviktangen. Huset har høy autentisitet og stor antikvarisk verdi både i seg selv og som identitetsskapende element i Ursvik og Hellviktangen. Verdien er stor både i regional og særlig lokal sammenheng; kanskje også i nasjonal sammenheng. Nå er bygget truet av riving, og Nesodden lokallag har engasjert seg for bevaring.

Eier har søkt om dispensasjon for riving og gjenoppføring av et nybygg, noe som ble avslått av kommunen, vedtaket ble påklaget, og Teknikk, miljø og planutvalget ga 06. mars 2024 ja til riving. Vedtaket blir påklaget av Fortidsminneforeningen. Huset ligger klart innenfor strandsonebeltet og området i Ursvik er markert som fremtidig verneområde i Nesoddens kulturminneplan.

Sommerhustradisjonen rundt Kristiania og andre norske byer kan i hovedsak deles i fire epoker: 1) Lystgård eller løkkebebyggelse fra 1700-tallet for det øverste borgerskapet, 2) Sommervillaer for borgerskapet fra midten av 1800-tallet, 3) mindre sommerhus for øvre middelklasse fra slutten av 1800-tallet og 4) små sommerhytter for mellom- og arbeiderklassen fra tidlig på 1900-tallet. Epokene har selvfølgelig både overlapp og varianter. For Nesoddens kulturhistorie er dette en svært viktig periode fordi rutegående dampbåter førte til sterk vekst i fritidsbebyggelsen på slutten av 1800- tallet. Dette var samtidig med at sveitserstilen var rådende stilretning. Sveitserhus for rekreasjonsformål (sommerhus, sanatorier, pensjonater, hoteller osv.) fikk ofte sine egne varianter der bl.a. veranda over to etasjer i hele husbredden ofte går igjen.

Huset på Bergum er trolig bygd rundt 1890 av Hennum-familien som også eide Hellviktangen. Huset kan karakteriseres som en sommervilla i sveitserstil med åpen toetasjes veranda i hele sørgavlen. Huset har god visuell kontakt med Hellviktangen og ligger som en viktig hjørnestein i det gamle sommerhusmiljøet rundt Ursvikbukta.

Noe før 1916 ble det tilbygget en stor toetasjes veranda ut mot sjøen. Iflg. Andreas Hennum skal den ha blitt produsert i Spania der hans far var konsul og den kom med seilskip til Ursvik. Slike ekstra store og rikt dekorerte «selskapsverandaer» var ikke helt uvanlige på den tid, her kunne man samle alle gjestene i friluft ved private selskaper. Selv om denne verandaen ikke er original ser vi den likevel som svært verneverdig og som et element som øker og utvider husets verneverdi.

Mot gårdsplassen i vest er det et tilbygg fra ca. 1929 med en enklere utforming. Det hverken øker eller reduserer husets verneverdi og kan godt erstattes av et nytt tilsvarende tilbygg for å forbedre husets tekniske og funksjonelle egenskaper.
Hovedhuset er bygd av lafteverk som trolig har stått upanelt både ut- og innvendig. Senere er deler av veggene tilleggsisolert og panelt utvendig. Taket er tekt med røde, uglasserte teglpanner. Mange av vinduene og verandadørene er skiftet på 1980-tallet, men de nye har samme inndeling som de opprinnelige. Innvendige dører og mye annet interiør er i stor grad originalt. Derfor mener Fortidsminneforeningens at huset på Bergum har høy autentisitet og stor antikvarisk verdi både i seg selv og som identitetsskapende element i Ursvik og Hellviktangen. Verdien er stor både i regional og særlig lokal sammenheng; kanskje også i nasjonal sammenheng.