TRUET

EILERT SUNDTS BARNEHJEM, EIDSVOLL

Barnehjemmet fra 1918 er en viktig del av taterne/romanifolkets historie om overgrep fra storsamfunnet. Nå er kulturminnet rivingstruet.

Eilert Sundts barnehjem ble etablert for barn av tatere/romanifolk i 1918. Det gamle barnehjemmet er et av få bevarte bygde kulturminner som forteller denne delen av historien om taterne, og Norges behandling av dem. Bygget er truet av riving, og er oppført på Rødlista som det eneste som representerer taterne som nasjonal minoritet.

Barnehjemmet er foreslått revet i Plan id 303534000: Detaljreguleringsplan for del av felt B2, Kastellvegen 19, gbnr. 17/6 m.fl. - Planforslag til førstegangsbehandling.

Fortidsminneforeningen vil på sterkeste fraråde riving av Eilert Sundts barnehjem. Fortidsminneforeningen anser denne bygningen som et spesielt verdifullt kulturminne, en essensiell del av fortellingen om taterne i Norge. Vi stiller oss bak Taternes Landsforenings uttalelser samt Fylkesrådets innsigelse, og forventer at disse blir hørt i den videre behandlingen. Taternes Landsforening skriver i sitt høringsinnspill 17. januar 2024:

"Mens storsamfunnet omgir seg med kulturminner av alle slag nær sagt overalt, har vi få kulturminner knyttet til den nasjonale minoriteten romanifolket/taternes livsform. Som et reisende folk, og et folk som ikke var velkommen til å bosette seg i mange kommuner, har minoriteten etterlatt seg få tradisjonelle kulturmiljø, og det er i dag få faste kulturminner knyttet til minoriteten. Derimot forteller disse viktige historier om taternes historie i Norge og Norges behandling av minoriteter. Romanifolket/taterne har en overgrepshistorie som er ganske særegen for minoriteten. Det er
særdeles viktig å ivareta også denne delen av historien. Storsamfunnet glemmer fort. Uten disse kulturminnene blir det bare taterne selv som minnes overgrepene. Det sies så fint at «det er viktig å huske slik at det aldri må skje igjen», men disse kulturminnene raderes stadig ut av historien. «Lillegården» barnehjem i Skien ble brent. Det var barnehjemmet med den styggeste historien. Der ble barna utsatt for sykdommer som tuberkulose i forskningsøyemed. Alle beboernes hus på tvangsarbeidskolonien Svanviken er også revet. Nå står Eilert Sundts barnehjem på Eidsvoll for tur."

Fylkerådet leverte innsigelse til planen, og påpeker kulturminnets nasjonale betydning:

"Fylkesrådet fremmer innsigelse til forslag til detaljregulering for del av felt B2, Kastellvegen 19, gnr/bnr 17/6 m.fl. Det er nasjonale kulturminneinteresser knyttet til hovedbygningen på Granli (gbnr 17/6, SEFRAK-reg. 0237 404 064). Fylkesrådet mener at detaljreguleringen ikke kan sluttbehandles før kulturminnemyndigheten er ferdig med sitt registreringsarbeid og har valgt ut hvilke kulturmiljøer knyttet til tater, rom og romani som bør vernes og eventuelt fredes."

Eilert Sundts barnehjem utgjør en viktig del av norsk historie, som dokumentert i NOU 2015:7 Assimilering og motstand – Norsk politikk overfor taterne/romanifolket fra 1850 til i dag (side 57). Det er også et vesentlig element i forsoningsprosessen, i tråd med sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Vi vil også vise til Taternes landsforening, som tydelig understreker den strategiske betydningen av Eilert Sundts barnehjem. Organisasjonens syn bør tillegges avgjørende vekt, for å unngå videre urett mot de nasjonale minoritetene. '

Det er særlig tungtveiende at organisasjonen ser på bygget med tanke på en mulig fremtidig bruk som formidlings- og kunnskapssenter. Fortidsminneforeningen oppfordrer derfor sterkt til å avstå fra rivingen av Eilert Sundts barnehjem og aktivt arbeide for å bevare dette verdifulle kulturminnet for kommende generasjoner. Fortidsminneforeningen viser til Nasjonale minoriteter i Norge – En helhetlig politikk Meld. St. 12 (2020 –2021) og kulturmiljømeldingen Meld. St. 16 (2019–2020). Disse nasjonale politiske føringene legger stor vekt på vern av nasjonale minoriteters kulturminner.

Norge har også forpliktet seg gjennom ratifiseringen av Europarådets rammekonvensjon til å beskytte historien og kulturen til nasjonale minoriteter. I dag står kun fire av Motivasjonskollektivets barnehjem igjen, og det er en reell fare for at enda et viktig kapittel i taternes historie forsvinner med rivingen av Eilert Sundts barnehjem. Bygningen har nasjonal kulturmiljøverdi, og riving vil være i strid med nasjonale målsettinger og internasjonale forpliktelser til å bevare denne delen av kulturarven.

Historien om hvordan den norske staten har behandlet taterne er brutal og vond. Dette er ikke bare en historie om gamle dager – den er svært nær oss i tid. Derfor er det særlig viktig å ta vare på kulturminner som dokumenterer dette. De faktiske stedene det skjedde er for tidsvitner å regne, og gir anledninger både til å huske, til å fortelle og til å jobbe med forsoning. Fortidsminneforeningen mener riving av Eilert Sundt barnehjem på Eidsvoll vil være nok en urett mot taterne, og en nasjonal skandale. Dette må ikke skje.

Fortidsminneforeningen gir sin fulle støtte til Fylkesrådets vurdering og understreker betydningen av å bevare Eilert Sundts barnehjem som et nasjonalt kulturminne. I dagens kulturlandskap er det få faste kulturminner som kan formidle historien om taterne i Norge. De gjenværende kulturmiljøene til det reisende folket representerer uvurderlige kilder til kunnskap, unike arenaer for formidling og refleksjon, og viktigst av alt, som et levende minnesmerke om en del av nasjonens historie som ellers står i fare for å gå tapt. Fortidsminneforeningen leser med bekymring forslaget, som innebærer at enda et viktig kapittel i romanifolkets/taternes historie forsvinner med rivingen av Eilert Sundts barnehjem.

Last ned: Fortidsminneforeningens innspill

Last ned: Fylkesrådets innsigelse

Les: Skriftlig spørsmål fra SV

Foto: Ola Harald Fjeldheim, Fortidsminneforeningen. 31.01.2024. Lisens CC-BY.