Inderøy, Trøndelag
I Fortidsminneforeningens eie siden 1873
Fra ruin til vigslet kirke. Et forfall startet for fylkeskirken fra middelalderen i det gamle Eynafylket da ei ny steinkirke med plass til 1200 mennesker ble bygget vel en kilometer unna. I 1873 ble interiør og treverk fjernet, og kirken ble stående som en ruin med bare murverket igjen. Samme året ga kommunen ruinen i gave til Fortidsminneforeningen. En ny interesse for ruinen førte til at den koret fikk tak i 1910, og skipet i 1926. Etter restaurering av vegger og interiør ble den vigslet og innviet på nytt i 1958.
Bygget i kalkstein, marmor og kleber. Skipet med sine 1,5 meter tykke vegger og et innvendig mål på 16,4x9,5 meter er den eldste delen av kirka og er oppført i romansk stil med rundbuet vindu og portaler. Sakristiet kom til rundt 1430 og er bygget over en brønn. Steinen brukt i kirka er hovedsakelig lokal kalkstein, mens vindusomramninger, buer og dekor er hugget i marmor og kleber. Stilen i koret er gotisk, og steinhuggermerker viser at steinhuggere fra katedralen i Nidaros har vært i arbeid her. Kirken har rester etter en rik dekor, med hogde masker, ansikter og ornamenter. Den etter-reformatoriske perioden vises i dagens inventar i kirken, men døpefonten og alteret av stein er fra middelalder. Mot vest har det vært et tårn som det er spor etter i vestveggen. Stein fra tårnet er antagelig brukt til å bygge støttepilarer for å stabilisere på sørsiden av kirken.
Opplevelser i området. Kirken ligger i et vakkert kulturlandskap rikt på historie og opplevelser. Begrepet «Den gyldne omvei» brukes om Inderøyas mange attraksjoner med gårdsturisme, smaksopplevelser, overnatting og kunstopplevelser. Fortidsminneforeningen eier også Hustad kirke på Inderøy.
Kilde: «En reise gjennom norsk byggekunst» red. Terje Forseth. Fortidsminneforeningen 1994. "Sakshaug gamle kirke og Hustad kirke. To gudshus fra 1100-tallet", Fortidsminneforeningen 2018.
Mail