OM ÅRBOKEN
Publisert 25.02.2020
Fortidsminneforeningens årbok er landets ledende vitenskapelige publikasjon innen kulturminnevern.
Årbokens artikler velges ut av årbokens redaksjonsråd og vurderes av eksterne fagfeller.
I 1846 ble den første utgaven av Fortidsminneforeningens årbok utgitt. Med unntak av enkelte dobbeltårganger har det siden kommet årbok hvert år. Dermed er Fortidsminneforeningens årbok en av de norske publikasjonene som har vært utgitt lengst sammenhengende. Årboka er registrert som en vitenskapelig publiseringskanal på nivå 1.
Redaktør: Linn Willetts Borgen
Telefon: 976 77 288
Epost: linn@fortidsminneforeningen.no
Redaksjonsråd: Trond Indahl, Morten Stige, Oddbjørn Sørmoen, Gro Lauvland og Margrethe C. Stang
Kjøp av årbøker: Send epost til post@fortidsminneforeningen.no eller ring 23 31 70 70
Invitasjon til bidrag - Fortidsminneforeningens årbok 2027
DET KLASSISKE OG DET MODERNE
Modernismen 100 år i Norge
I 2027 er det 100 år siden Skansen restaurant, tegnet av Lars Backer, sto ferdig. Med det fikk Norge sin første funksjonalistiske bygning.
Funksjonalismen representerte et markant brudd med tradisjonen, samtidig som den sto i kontinuitet med forutgående stilutviklinger, blant annet den såkalte 1920-tallsklassisismen.
Etter annen verdenskrig tok modernismen nye retninger, både i form av rendyrkede modernistiske uttrykk, og i form av arkitektur som tok opp i seg mer av lokal tradisjon.
På 1980-tallet representerte postmodernismen en ny brytning, der modernismen ikke ble kastet fullstendig på båten, men ble utfordret gjennom lek med klassiske elementer og kreativ tilpasning til eldre bygg.
I dag utfordres den modernistiske arven av Arkitekturopprøret og andre aktører som ønsker bruk av klassisisme og andre tradisjonelle stilretninger i nye bygninger. Parallelt står mange av etterkrigsmodernismens bygninger i fare fordi de ikke oppleves som gamle nok til å ha kulturell verdi.
Fortidsminneforeningens årbok for 1992 behandlet funksjonalismens arkitektur i stor bredde. Etter 35 år ønsker vi å gjøre opp status. Hvilke fortellinger om modernismen fremmes i dag? Hvordan forstår vi nå bygningene fra funksjonalismens første periode i Norge? Og hvordan er vårt syn på denne arkitekturen blitt påvirket av etterkrigsmodernisme, post-modernisme og en fornyet interesse for det klassiske?
Til Fortidsminneforeningens årbok for 2027 ønsker vi derfor artikler som utforsker spennet mellom modernismer, post-modernismer og klassisismer i norsk kontekst, og som ser nærmere på hvilke brytninger modernismen har vært gjennom og hvilke kritikker og motstemmer den har møtt underveis.
Aktuelle vinklinger og problemstillinger
• Brudd og kontinuitet: Var bruddet med tradisjonen så totalt som ettertiden har villet ha det til? Hvordan har arkitekter jobbet på tvers av stilskifter? Den britiske arkitekturhistorikeren John Summerson har hevdet at modernismen på sitt beste er klassisk – stemmer det?
• Tilpasning, gjenbruk og transformasjon: Hvordan har synet på bevaring av modernistiske bygg endret seg? Hvordan er modernismens interiører blitt forstått og bevart? Og hvordan har tilpasningen til omkringliggende bygg endret seg fra funksjonalismens første periode til dagens debatter om riving og nybygg?
• Lokalt vs. internasjonalt: Hvordan ble de internasjonale trekkene ved funksjonalismen, etterkrigsmodernismen og postmodernismen formet i møte med byggetradisjoner, landskap og materialer i Norge? Og hvordan vektlegges lokale og internasjonale impulser i dagens diskurser rundt nybygg og vern?
• Motstemmer og debatt: Hvordan har modernismens bygninger inngått i ulike former for samfunnskritikk, og hvilke kritikker har modernismen selv møtt opp gjennom historien? Hvordan kan vi forstå dagens Arkitekturopprør i et historisk lys – er det noe helt nytt, eller et ekko av tidligere tiders modernismekritikk?
• Historiografiske blikk: Hvilke fortellinger om modernismen fremmes i dag? Hvordan påvirker etterkrigsmodernismen og post-modernismen vår forståelse av de første funksjonalistiske byggene?
Hvem kan skrive?
Vi ønsker bidrag fra kunsthistorikere, arkitekter, landskapsarkitekter, konservatorer, kulturminnevitere, historikere og andre fagmiljøer med interesse for temaet. Som hovedregel skal alle artikler fagfellevurderes, med unntak av korte notater. Årboken er et vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.
Praktisk informasjon
• Frist for innsending av sammendrag: 11. desember 2026 (inntil en A4-side)
• Frist for ferdig manus: 15. april 2027
• Kontakt og innsending: linn@fortidsminneforeningen.no
Artikler til Fortidsminneforeningens årbok honoreres ikke, men forfatterne får en årbok og en PDF-fil av sin egen artikkel.
ÅRBOKENS FORFATTERVEILEDNING (PDF)
ÅRBOKENS FAGFELLEVEILEDNING (PDF)
TIDLIGERE ÅRBØKER
Årbok 2026: Åpent tema
Årbok 2025: Etterkrigsmodernismen
Årbok 2024: Vendepunkter i kulturminnevernet
Årbok 2023: Natur og kultur
Årbok 2022: Håndverk
Årbok 2021: Åpent tema
Årbok 2020: Religiøsitetens kulturminner
Årbok 2019: Aktivisme
Årbok 2018: Kulturminner i bruk
Årbok 2017: Kontrast, Tilpasning, Kopi
Årbok 2016: Krigens minner
Årbok 2015: Brann og byplanlegging
Årbok 2014: Dødens kulturminner
Årbok 2013: Eidsvoll 1814
Årbok 2012: Riksantikvaren 100 år
Årbok 2011: Åpent tema
Årbok 2010: Elitens kulturminner
Årbok 2009: Interiører og gjenstander
Årbok 2008: Materialer og bygningsteknologi
Årbok 2007: Kulturminner ute av bruk
Årbok 2006: Farger i fortiden
Årbok 2005: Unionsoppløsningen
Årbok 2004: Autentisitet
Årbok 2003: Kulturmiljø og landskap
Årbok 2002: Nasjonale klenodier
Årbok 2001: Norske kirker
Årbok 2000: Norsk sykehusarkitektur
Årbok 1999: Åpent tema
Årbok 1998: Åpent tema
Årbok 1997: Åpent tema
Årbok 1996: Åpent tema
Årbok 1995: Åpent tema
Årbok 1994: Åpent tema
Årbok 1993: Fortidsminneforeningens historie
Årbok 1992: Funksjonalismen i Norge
Årbok 1991: 1500-tallet - det glemte århundret i vår kulturhistorie
Årbok 1990: Gerhard Fischer
Årbok 1989: Damsgård i Bergen
Årbok 1988: Kristian 4.
Årbok 1987: Klostre i Norge
Årbok 1986: Åpent tema
Årbok 1985: Kulturminner i Hedmark
Årbok 1984: Kulturminner i Trøndelag
Årbok 1983: Kulturminner i Nord-Norge
Årbok 1982: Kulturminner i Hordaland
Årbok 1981: Åpent tema
Årbok 1980: Teknisk-industrielle kulturminner
Klikk på årstallet for å lese bøkene digitalt. Også eldre årganger er tilgjengelige, deriblant den aller første utgaven som ble trykket i 1846. For å se øvrige årbøker, gå til Nasjonalbibliotekets nettside. Bruk søkeord "fortidsminnesmerker" under kategorien "tidsskrift", og avgrens tidsperiode ved hjelp av søkefilteret på siden.