Publisert 09.11.2021
Tekst: Christine K Jørgensen
Hvert år deler Buskerud fylkesavdeling av Fortidsminneforeningen ut en bevaringspris til personer som har gjort en god jobb for å ta vare på gamle bygninger i det som tidligere var Buskerud. I tillegg deles det ut diplom til andre kandidater som er aktuelle.
Vinner 2021: Peter Einar Lie på Fjøsvika gard i Ådalen
Fjøsvika gård er en av storgårdene i Ådalen og nevnes tilbake i kilder fra 1600-tallet. Tunet inneholder hovedbygning fra ca. 1700 (tidligere kårbolig), drengstue fra ca. 1850, låven fra ca. 1800, to stabbur fra ca. 1800, to uthus/fjøs fra ca. 1800 og en kårbolig som er satt opp der den tidligere hovedbygningen fra 1910/1911 sto. Denne brant ned i 1947, og er erstattet av det som nå er en kårbolig. Det er i tillegg et bygg fra ca. 1700 som har vært en smie og som ligger litt utenfor tunet.
Fjøsvika kom inn i Lie-slekten i 1870. Dagens eier, Peter Einar Lie, overtok gården i 2007 og har siden den gang pusset opp/restaurert det som tidligere var kårboligen, men som nå blir brukt som hovedbygning. Den opprinnelige delen av dette huset skal være fra tidlig 1700-tallet.
Det er videre gjort arbeider på takene både på de to stabburene og på låven. Dette er bygninger som er fra rundt 1800, og låven i seg selv er en spennende bygning da denne er stor for å være en laftet låve fra denne tiden og den hadde flere funksjoner under ett tak. Bygningene har enkeltkrummet takstein av tegl på takene som antagelig har ligget der i hvert fall 100 år. Ved arbeid med takene har den opprinnelige taksteinen blitt plukket ned, renset og lagt på igjen etter at nødvendige arbeider med taket er gjort. Hvert år blir også alle takene sjekket for ødelagte takstein, noe som er en essensiell del av det å ta vare på gamle hus. Er taket tett så holder bygningene.
Det er noe av det som dagens eier er opptatt av, og noe av det er så bra med det arbeidet som blir gjort på Fjøsvika. Det er velstelt og godt vedlikeholdt og innen bygningsvernet så er det beste vernet å vedlikeholde før det går så langt at det må en større restaurering til. Det har selvfølgelig vært noen endringer på gården opp gjennom for å tilpasse seg tiden, men likevel fremstår gården som en autentisk storgård, med et stort og romslig tun hvor bygningene er plassert rundt. Med så mange og store bygninger er det litt av en jobb å holde dette så godt i hevd.
Diplom 2021: Roger Askelund og Anita Kvalvik for restaurering av låven og tunet i den gamle husmannsplassen Karlenga.
Karlenga er en tidligere husmannsplass under gården Haugerud, hvor Haugerud er en av de gamle storgårdene i Ådalen. På plassen er det to bygninger, den gamle stua og en låve. Stua er en gammel laftet stue, og har tydelige flyttemerker på tømmeret. Hvor gammel stua er og hvor gammel plassen i seg selv er ukjent. Av folketellingene er Karlenga registrert som bosted for Ole Andersen med familie i 1865, men plassen kan være eldre enn dette. Dette da navnet Karlenga (Karlengen) var nevnt i 1865, men det er ingen som er registrert med bosted der som heter Karl, slik at dette kan være en tidligere beboer. Samtidig bærer stua preg av å være av gammel årgang. Det er en toroms-stue, som var vanlig for de mindre stuene i Ådalen, og med lav inngangsdør. Denne døra er blendet igjen, etter at stua fikk tre ekstra omfar i bunn. Når dette er gjort er ukjent. Taktekkingen på stua har tidligere vært stikketak i henhold til en branntakst fra 1930-tallet.
Låven er av nyere dato enn stua, og antatt byggeår kan være rundt 1920. Dette da låven er nevnt i branntaksten for plassen i 1930-tallet, og hvordan låven er bygget. Denne er bygd i bindingsverk og med bølgeblikk på taket. Den har likevel en «gammelmodig» inndeling, da den er ikke har så ulik oppbygging som en treskelåve; med låvebru inn på langsiden til et treskerom/treskelåve i andre etasje, større høyrom, og et mindre rom under treskerommet. Det har tidligere ligget et laftet fjøs, med flistak, inntil låven og bygningen er lagt slik i terrenget at den ligger langs med lia, som de fleste av de eldre treskelåvene lå. Det kan godt tenkes at det har ligget en eldre, laftet treskelåve på samme sted.
Roger og Anita overtok Karlenga i 2018, etter at skogen rundt var hogd og tunet med bygningene ble fradelt. Etter det begynte Roger på en stor jobb med å få frem tunet igjen, og å redde bygningene. Stua og låven var overlatt til seg selv langt inne i Ådalens dype skoger, og var i en sørgelig tilstand. Låven var skakk, og manglet både dører og låvebru og stua hadde helt grønne vegger fra vegetasjonen rundt. Stua er foreløpig sikret for ytterligere forfall, og venter på restaurering, mens det er låven og tunet som har tatt mye av arbeidstimene de siste årene. Egenhendig har Roger puslet med dette, og fraktet nødvendige materialer ned til plassen som ikke har bilvei frem. Restaureringen av låven har vært gjort nennsomt og det er kun byttet ut de delene som var nødvendige å bytte, samt at det er bygd ny låvebru og dører der dette manglet. Før disse arbeidene kunne begynne har Roger også jekket og rettet opp låven, slik at den nå er så å si i lodd.
Tidligere kunne man nesten ikke se de falleferdige bygningene fra stien som går 50 meter unna, men nå kommer bygningene frem igjen og ikke minst er det en utrolig utsikt over vakre Sperillen. Dette er en plass som ikke hadde hatt mange år igjen hvis ikke Roger hadde gått på denne jobben, og det er utrolig fint at det igjen kan bli lys i vinduene her.
Overrekkelse også for 2020
Grunnet pandemien var det ikke mulig å overrekke Bevaringsprisen for Buskerud avdeling i 2020, men nå kunne vinner og diplommottakere omsider få prisen tildelt.
Vinner 2020: Torstein Seim for gårdstunet på Øvremyro i Hol.
Gården er nevnt i skriftlige kilder alt i 1528. En steinøks fra den yngre steinalderen forteller at det har vært folk her lenge før den tid. Dette var en av de største gårdene i bygda, og ble etter hvert lensmannsgård. Den første lensmannen på Øvremyro var Torgeir Gulson (f. 1604). Det forhindret ham imidlertid ikke for sjøl å komme på kant med loven, og han ble dømt for både staurslag og knivstikking. Slekta som fortsatt sitter med gården kom hit i 1830, da lensmann Stein Steensen (f. 1798) ble eier. Han hadde nede og bygde opp igjen de fleste husa på gården, og bygde ny hovedbygning. Den var større enn vanlig på gardane, slik at det kunne holdes rettsmøte og forhør i den. Han kjøpte en liten stue, som ble brukt som arresthus. Den står der fortsatt med jerngitter foran vinduene.
Knut T. Seim, far til nåværende eier, kjøpte gården i 1965, og overtok da et gårdstun med sju bygninger i forfall. Han la på bølgeblikk på takene for å stanse forfallet. Torstein Seim overtok i 1975, og ønsket å ha aktiv gårdsdrift. Han hadde da to valg, enten å rive gamle hus og bygge nytt våningshus i det gamle tunet, eller å bygge nytt tun ved siden av det gamle. Han endte opp med nytt tun for bosetting og drift, men begynte også snart å sette i stand de gamle husene. Han tok det viktigste først, nemlig takene. De ble lagt bordtak, slik det hadde vært før, med jord under. Golvene ble også reparert, og det ble gjort en del innvendige arbeider. Det eldste huset i tunet er stolphuset, som kan være fra 1600-tallet. Istandsettingen pågikk over flere år.
Øvremyro har lang tradisjon som lensmannsgård, og også Torstein Seim har vært lensmann, i 40 år. Han har lagt ned svært mye arbeid gjennom snart 50 år med istandsetting av et helt tun fullt av verneverdige bygninger.
Diplom 2020: Jon Eystein Lund for gårdstunet på Nordre Leer i Krødsherad.
Tunet inneholder våningshus fra 1959, sidebygning og stabbur fra siste halvdel av 1800-tallet, driftsbygning fra 1921 og vedskjul. Nåværende eier er femte generasjon på gården, og er som sine forgjengere interessert i historien og bevaring av bygningene.
Sidebygningen, som inneholdt bryggerhus, drengestue og vognskjul, er satt i stand etter antikvariske retningslinjer og brukes delvis som bolig. Her er den gamle teglsteinen gjenbrukt og vinduene og grunnmuren restaurert. Også de andre bygningene skal holdes ved like eller settes i stand.
Diplom 2020: Kirkeng Eiendom for Nedre Storgate 35 i Drammen.
Bygget er fra 1870. Dette er en av flere murvillaer oppført langs hovedveien ut fra sentrum i forbindelse med gjenoppbyggingen etter den store bybrannen på Bragernes i 1866. Det ble da innført murtvang, for å unngå at en ny brann skulle spre seg i like stort omfang. Da dette ikke var mulig i praksis, blant annet på grunn av kostnadene ved å bygge i mur, ble det gjort et unntak fra murtvangen. Det ble tillatt å bygge i tre, med en maksimal gesimshøyde på fem meter. Resultatet var at det aller meste av Bragernes ble bebygd med halvannenetasjes trehus, ofte kalt drammenshus.
Nedre Storgate 35 er den eneste eldre bygningen i dette kvartalet. For å få til en helhetlig utbygging ønsket utbyggerne opprinnelig å rive også denne bygningen, men den ble på grunn av sin høye verneverdi stående. Kirkeng Eiendom kjøpte den i 2018, og har satt den i stand etter antikvariske retningslinjer. Firmaet ønsket seg sitt eget kontorbygg, og syntes det var interessant med en slik bygning, med potensial, særpreg og egen identitet. Den var imidlertid i dårligere stand enn antatt, og det aller meste innvendig måtte fornyes. Utvendig er bygningen tilnærmet opprinnelig. Istandsettingen har tatt tid, og vært kostbar, men de nye eierne omtaler sluttresultatet som fantastisk.
Mail