Publisert 04.03.2021
Jens Bakke i Fortidsminneforeningen Østfold avdeling er veldig fornøyd. Fornøyd fordi byen hans Halden i november 2019 omsider fikk installert varmesøkende kamera.
Tre steder i byen – fra toppen av kornsiloen, Saugbrugspipa og brannstasjonstårnet – overvåkes døgnet rundt den verneverdige trehusbebyggelsen på Sørhalden, Damhaugen og Banken. Formålet er å oppdage brann så tidlig som mulig og på den måten hindre spredning.
Arbeidet med å få sikret Empirebyen Halden på denne måten begynte i 2014, da regjeringen i kjølvannet av storbrannen i Lærdalsøyri 18. og 19. januar bevilget penger i revidert statsbudsjett til brannsikring av landets tette trehusmiljøer. Men det tok altså fem år å få utstyret på plass.
– Ordningen var ny, og mye av forsinkelsen skyldes nok kommunikasjonssvikt mellom det lokale brannvesenet og de sentrale vernemyndighetene. Brannfolk vet ikke nødvendigvis hvordan man tenker i kulturminnevernet, og i startet ble det gjort feil i søknadene. Her kunne Fortidsminneforeningen bidra, sier Bakke, styreleder i Østfold avdeling. – Etter hvert fikk vi Riksantikvaren med på befaring i byen, og da løsnet det.
De varmesøkende kameraene kostet rundt 1 million kroner. Riksantikvaren bidro med 700 000 kroner og Halden kommune dekket resten.
Sjokkartet brann i Lærdal
At ordningen kom i stand i 2014 var slett ingen selvfølge, tross storbrannen som brøt ut på Lærdalsøyri om kvelden 18. januar det året, spredte seg raskt i sterk vind og fikk karakter av en bybrann. Den krevde ingen menneskeliv, men skadet minst 60 bygninger, der 42 av dem ble totalskadd. Av disse var fire verneverdige. Storbrannen fikk enorm mediedekning i inn- og utland. Frem til slutten av mai ble storbrannen omtalt i drøyt 6000 oppslag i norske medier og over 500 oppslag i utenlandske.
Regjeringen bevilget krisemidler til Lærdal, men viljen til å bevilge øremerkede penger til brannsikring av verneverdige trehusmiljøer generelt var foreløpig liten. Daværende klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft ville først ha kommunenes brannsikringsplaner på bordet før det ble snakk om penger.
Ba om 40 millioner årlig
Fortidsminneforeningen hadde gjennom mange år jobbet for styrket brannsikkerhet i historiske tette trehusmiljøer. Foreningen hadde flere ganger argumentert for en bevilgning på minst 40 millioner kroner årlig over en periode på minst 5 år, gjennom et prosjekt som skulle styres av Riksantikvaren. Regjeringens avvisende holdning etter Lærdalsbrannen provoserte.
I en kronikk i aftenposten 4.februar 2014 – to uker etter brannen – skrev generalsekretær Ola H. Fjeldheim: «Hadde brannen spredt seg inn i det tettere gamle trehusmiljøet ville katastrofen vært langt større. Dette ble hindret av lokalsamfunnets dyktighet, harde innsats og betydelige handlekraft. Kort tid etter, samme dag som en ny brann slukte lokalsamfunn i Flatanger, sto det klart at regjeringen ikke ønsket å vise tilsvarende handlekraft. Klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft slo fast at regjeringen ikke er villig til å bidra til bedre brannsikkerhet i tette historiske trehusmiljøer før «kommunene har gjort jobben sin».
I dette tilfellet var «jobben» å utarbeide planer for brannsikring, noe som også krever ressurser. Fjeldheim skrev videre at brannvern er kommunens og huseier ansvar, men at svært mange av «disse stedene er av nasjonal verdi, de er dokumentert verdifulle og unike i europeisk sammenheng. Felles for mange av dem er at de ligger i kommuner som har for liten økonomi til å klare det løftet som skal til. Det er rett og slett for krevende for en liten kommune å hanskes med.»
NRK-oppslag snudde saken
Vendepunktet i saken kommer en maidag nesten fire måneder etter brannen i Lærdal. En ny rapport viser at flertallet av de verneverdige trehusmiljøene i landet har elendig brannsikring. Av 156 områder med verneverdig trehusbebyggelse har 114 ingen eller for dårlige planer for hvordan de skal sikre mot brann. Kommunene skylder på dårlig økonomi.
Rapporten blir et av hovedoppslagene i Søndagsrevyen 11. mai, der den samme Jens Bakke dukker opp, da som leder for Fortidsminneforeningen Halden lokallag. Han tar NRK-reporteren med inn i de trange smugene i idylliske Sørhalden, der de fleste husene er rundt 200 år gamle og ligger tett i tett. «Marerittet er hvis det oppstår brann her i kombinasjon med sterk vind, som i Lærdal», forteller Bakke.
I møte med en beboer i en hage kommer det fram at eneste brannsikring i hans hus er røykvarsler og brannslokkingsapparat. Brannvesenets representant følger opp med å si at man har planer, men ikke ressursene til å installere nødvendig utstyr: «Vi får krav fra staten, men det følger nesten aldri med midler til å gjennomføre dem.» Til slutt uttaler klima- og miljøvernministeren seg: Sundtoft vil fortsatt vente på planene. Brannsikring er kommunens ansvar.
Allerede dagen etter har noen tenkt seg om. Da revidert statsbudsjett legges frem mandag 12. mai har det dukket om 10 millioner kroner til brannsikring av verneverdig trehusbebyggelse.
Reddet av varmedetektor
Brannsikring av verneverdige kirkebygg var allerede en post på statsbudsjettet, og nå fikk landet også en ordning for verneverdige profane bygg; Post 73 Brannsikring av tette trehusområder. Flere branner i slike trehusmiljøer siden da har gitt stadige påminnelser om nødvendigheten av ordningen – og at den må styrkes.
– Når en tenker på de uerstattelige verdiene disse kulturminnene representerer, som trivelige lokalmiljøer, som bidrag til historisk forankring og som unike steder turister fra inn- og utland ønsker å oppleve, så er det nesten rart at myndighetene tør å la være å satse mer på brannsikkerhet enn den gjør, sier Ola H. Fjeldheim.
Det tross alt begrensede skadeomfanget etter brannen midt i trebyen Risør 24. februar i år viser at brannsikringsutstyr som varmesøkende kamera hindrer storbrann. På Aspøya i Ålesund gikk et hus i tett trehusbebyggelse opp i flammer 23. januar. Også her ble brannen begrenset til dette ene huset, men dessverre gikk to liv tapt. Ålesund har planer for brannsikring, men ikke den type utstyr som i Risør.
Samtidig er det viktig å huske at brannsikring er mye mer enn å detektere brann. Både inne i husene og mellom husene må det gjøres tiltak for å redusere brannfare, oppdage brann og å kunne slukke den. Og ikke minst: Huseiere må gis god informasjon.
LAST NED HEFTET Gode råd om brann og sikring
Støtter både plan og tiltak
– Det viktigste er å få laget en brannsikringsplan for tette trehusmiljøer, sider Harald Ibenholt hos Riksantikvaren. Direktoratet har i dag definert rundt 200 bygningsmiljøer som tette trehusmiljøer i Norge. Blant kriteriene for et trehusmiljø å omfattes av støtteordningen er blant annet at husene er av kulturhistoriske verdi, at det er et miljø bestående av minst 20 hus og at det er flere eiere. Både eiere av bygninger/anlegg innenfor tette trehusområder og kommuner med tette trehusområder kan søke om midler.
– Vi gir støtte både til kommunens arbeid med planen og til fysiske tiltak og utstyr som skal oppdage og slokke brann, sier Ibenholt.
Les også: Varmsøkende kamera gjør ingenting med selve problemet
Ikke nok til alle som søker
For 2021 er det satt av 8 millioner kroner til dette arbeidet. Samtidig ble det søkt om 14,2 millioner kroner, altså drøyt 6 millioner kroner mer enn det som var bevilget over statsbudsjettet for inneværende år. Av de overskytende 6,2 millioner som ikke fikk i år, er det ifølge Ibenholt gitt tilsagn, altså en garanti, for 4 millioner kroner i 2022. Det betyr med andre ord at halvparten av neste års pott allerede er delt ut - så sant ikke regjeringen velger å øke totalsummen.
Fra 1. januar 2021 er det fylkeskommunen som fordeler disse midlene: Kommunene melder inn behov til fylkeskommunen som så sender en samlet søknad til Riksantikvaren. Riksantikvarens veileder gir en god oversikt over hva det gis støtte til, hvem som kan søke ol.
– Jeg oppforderer alle kommuner med ansvar for slike verneverdige trehusområder til å melde inn reelle behov for planer og brannsikring. På den måten får vi synliggjort overfor myndighetene hva som finnes av etterslep på dette området, sier Fjeldheim.
Tilskudd på totalt 8 mill. kroner ble i 2021 fordelt slik:
Agder: 1 077 000
Innlandet: 1 015 000
Møre og Romsdal: 850 000
Nordland: 900 000
Rogaland: 218 000
Troms og Finnmark: 400 000
Trøndelag: 1 640 000
Vestland: 600 000
Viken: 600000
Beløpene er i den store sammenheng relativt små, med tanke på de uerstattelige verdiene de skal bidra til å sikre. Vestland, inkludert Bergen, får 600 000 kroner fordelt på 30 støtteberettigede trehusmiljøer (herunder verdensarvområdet Bryggen).
I 2014, i rapporten som var utgangspunkt for NRK-innslaget i 2014 hadde to av tre verneverdige trehusmiljøer i Norge ingen brannsikringsplaner eller for dårlige planer. Ifølge Riksantikvaren hadde anslagsvis kun en av fire kommuner gode nok brannsikringsplaner på den tiden, mens rundt halvparten har slike planer i dag.
– Vi kan glede oss over utviklingen, selv om den helst skulle gått raskere, sier Fjeldheim. – Vi har ikke ett slikt kulturmiljø å miste.
VIL DU VITE MER OM BRANNSIKRING AV GAMLE HUS?
I 2017 ga Fortidsminneforeningen ut temaheftet Gode råd om brann og sikring. Dette kan lastes ned gratis her
Du kan også få eksemplarer av heftet tilsendt gratis ved å sende en epost til post@fortidsminneforeningen.no
Mail