Publisert 10.01.2024
Tekst: Ivar Moe
«Jeg har jo ingen peiling eller bakgrunn. Jeg eier jo knapt verktøy.»
Slik lød det da Siri Børs-Lind første gang ble presentert i Fortidsvern, etter at hun i 2020 hadde overtatt huset og så vidt begynt på den tidkrevende prosessen.
Hun er prosjektleder innenfor kunst og kultur, og da korona traff fikk hun over natten mye ledig tid. Den ville hun bruke til bærekraftig bygningsvern, og kjøpte i konkurranse med 30 andre Vestregata 71, et hus i den gamle trebebyggelsen i sentrum. Tromsø kommune hadde da gitt klare signaler om at huset kunne rives hvis man ønsket. Husets førsteetasje er 41 kvadratmeter og annen etasje er 25 kvadratmeter. Det ble bygget i 1880 og har vært gjennom noen endringer. Hun ønsket å føre fasaden tilbake slik den så ut i 1920, beholde rominndelingen og mest mulig av de originale materialene. Og slik har det blitt?
- Ja, nå begynner å gå seg til. De store linjene er på plass. Men det er ennå mange detaljer som gjenstår. På sett og vis kan jeg si at det ikke kom noen overraskelser underveis slik som er vanlig for folk som setter i stand gamle hus. Skrekken var at alt mulig galt kunne skje, men det har det ikke. Men så hadde vi også en omfattende plan i utgangspunktet. Det ble ingen overraskelser sånn sett, og det er det godt å kjenne på, forteller hun.
Tidkrevende prosess
- Men det har tatt lenger tid enn jeg trodde, og det har kostet mer enn jeg trodde. Det er ikke overraskende, men man håper jo alltid at ting skal holde seg innenfor rammene. Og det er vondt når det trekker ut.
Hun synes det har vært interessant å se hvor tidkrevende det har vært å sette i stand et hus fra 1880.
- Det har også vært interessant å se hvor mye tid det har tatt å ta vare på eksisterende materialer som panel i taket, med alle sine lag med støv og elde. Innenfor et langsiktig bevaringsspørsmål er dette en utfordring, i forhold til hvor mye lettere det bare er å bare rive og sette inn nye materialer. Jeg jublet da prisene på materialer steg, fordi jeg tenkte at det er akkurat det vi trenger –det må bli mer verdifullt, også økonomisk, å gjenbruke materialer.
Det har vært spennende å observere hvordan det er å sette i stand huset på husets egne premisser. Vi har stort sett beholdt både rominndelingen og opprinnelig funksjon for rommene. Vi har gjentatt mange av fargene og bevart de fleste overflatene. Vi har ikke tatt vekk noen vegger, men beholdt kjøkken der det har vært kjøkken osv. Nå er vi spent på hvordan denne opprinnelige rominndelingen vil fungere i et moderne liv. Og foreløpig, så synes jeg at ja, det fungerer, selv om jeg savner litt mer plass i spisestuen.
Gøy med farger
-På dette lille arealet har vi to stuer, et soverom, et gjesteværelse, en sovealkove, kjøkken, bad spisestue og stor kjeller. Det er rart å se hvordan dette fungerer, også med tanke på at trenden er at vi må klare oss med mindre plass i fremtiden. Vi har hatt det gøy med farger. Noe må ennå skrus på, justeres, men vi har kommet langt. Her har det vært en vindusrestauratør med kompetanse på gamle farger, en lokal fargehandler og oss selv. Vi har satt sammen disse tre erfaringene og kommet frem til fargevalg. Jeg fikk nøklene i desember 2020, startet i juli 2021, og flyttet inn i august 2022. Da var det mulig å bo der. Det er jo ikke det samme som at det var pent, eller veldig komfortabel. Nå, etter enda et år, begynner det endelig å gå seg skikkelig til, forteller Siri Børs-Lind.
Mail