Fortidsminneforeningen endrer logo

Publisert 16.02.2023

Kulturarven speiler ideer, historier og symbolikk fra mange ulike tidsperioder. Forståelse og tolkning av fortiden skjer gjennom kunnskapen og holdningene vi har akkurat nå. Noen ganger kan ny kunnskap føre til at vi ser symboler i et annet lys – de får endret mening for oss.

Fortidsminneforeningens logo har i lang tid vært basert på et av kapitelene i Urnes stavkirke. Ny forskning viser at dette kapitelet inneholder negativ symbolikk som foreningen ikke ønsker å ha som en del av sin grafiske profil. Hovedstyret besluttet derfor å endre logoen.

Logoen foreningen har hatt frem til i dag ble til gjennom en lang prosess. I 1965 ble et av kapitelene i Urnes stavkirke foreslått som motiv for Urnesmedaljen, Fortidsminneforeningens høyeste utmerkelse. Medaljen fikk kapitelets skjoldlignende form, som rammer inn et fabeldyr med menneskehode. Dyret er utstyrt med skjegg og et særpreget hodeplagg og bærer en øks. I løpet av de påfølgende årene kom det samme motivet i bruk som foreningens logo. Siden 2014 har logoen bestått av foreningens navn kombinert med en forenklet uttegning av kapitelet.

Tolkningene av kapitelet har variert. Da Urnesmedaljen ble utformet, ble motivet omtalt som et «verneskjold», og det har også vært trukket paralleller til den norske riksløven. De siste årene har det imidlertid vært kjent at fabeldyret i skjoldet er en mantikora, en krysning mellom løve og menneske som var et vanlig motiv i middelalderen.

Utsnitt av foreningens gamle logo:

Forskning gir nye svar

Fortidsminneforeningen arbeider aktivt for økt kunnskap om den bygde kulturarven, både med egne ressurser og ved å legge til rette for forskning på eiendommene vi forvalter. I 2022 ble ny forskning på Urnes stavkirkes treskurd presentert i boken Urnes Stave Church and Its Global Romanesque Connections redigert av Kirk Ambrose, Margrete Syrstad Andås og Griffin Murray. Der kommer det frem at mantikoraens hatt trolig er en pileus cornutus, et hodeplagg som i middelalderen ble mye brukt i avbildninger av jøder og som utover 1200-tallet ble påbudt for jøder å bære flere steder i Europa.

I kristen middelalderkunst forekom slike hatter ofte i samspill med andre elementer som var ment å karikere jøder, slik som markante neser og skjegg. Dette er også tilfellet i Urnes-kapitelet. I den nye boken understrekes dessuten at hodeplagget er satt i samspill med mantikoraen, som i middelalderen ble forstått som en blodtørstig og negativt ladet figur, noe som tydeliggjør at fremstillingen har en dehumaniserende, antisemittisk karakter.

Dette er ny kunnskap som ikke var kjent for de som i sin tid valgte kapitelet som symbol for foreningen. Når vi nå har fått denne kunnskapen, har det derfor vært nødvendig å ta stilling til logoen på nytt.

På bakgrunn av de nye forskningsfunnene ble det oppnevnt et utvalg bestående av interne og eksterne fagpersoner som skulle vurdere logoens symbolikk. Problemstillingen ble presentert for tillitsvalgte og ansatte på foreningens årlige ledermøte i november 2022. Sluttrapporten med anbefalinger fra logoutvalget ble levert til hovedstyret 12. desember. I sitt møte 16. desember vedtok hovedstyret å følge utvalgets anbefaling: å endre foreningens logo så raskt det lar seg gjøre.

I tidligere diskusjoner om logoer har både tillitsvalgte og medlemmer gitt uttrykk for viktigheten av den springer ut av foreningens aktiviteter og eiendommer. Flere har fremhevet det positive i at motivet i logoen er hentet fra Urnes stavkirke. I sin beslutning om endring av logoen la hovedstyret vekt på at koblingen til Urnes skal opprettholdes. Urnes stavkirke er en av foreningens viktigste eiendommer, den er på verdensarvlisten og den illustrerer gjennom sin eksistens hva som er foreningens samfunnsoppdrag; å sikre bevaring av verdifull kulturarv.

Et annet kapitelmotiv fra Urnes er derfor valgt som grunnlag for ny logo. Dette viser en løve innrammet i en skjoldform. Løven er et mye brukt motiv innen heraldikk, med røtter langt bakover i tid, og symboliserer blant annet mot og styrke.

Den nye logoen er nå ferdig utformet, og tas i bruk umiddelbart. Den tar utgangspunkt i oppsettet med tekst og farger som ble vedtatt i 2014, men altså med et nytt skjold med en løve. Logoen skiftes fortløpende ut alle steder hvor den forekommer i aktiv bruk, og foreningen går fremtiden i møte med en Urnes-løve som kjennetegn.

Utsnitt av foreningens nye logo med løve-motiv: 

Mantikoraen har vært i bruk som foreningens logo i rundt 55 år, uten at man har kjent dens fulle betydning. Dette er faktum vi ikke kan eller skal dekke over. Der den framkommer i en historisk kontekst er det ikke planer om endringer eller utskifting. Men mantikoraen vil altså ikke lenger brukes i den nåtidige profileringen av foreningen.

En del av kulturarven

Selve kapitelet med mantikoraen i Urnes stavkirke føyer seg nå inn i rekken av tidligere tiders kulturytringer som vi i dag tar avstand fra. Den er likevel en del av kulturarven som det er viktig å synliggjøre og formidle. Derfor starter foreningen nå et prosjekt der formålet er å utvikle en god modell for formidling av denne problematiske delen av kulturarven.

Imens håper vi du tar godt imot den nye Urnesløven som nå får en sentral plass i vår logo, nesten 900 år etter at den ble utformet.

På vegne av Fortidsminneforeningen:

Trude Knutzen Knagenhjelm, styreleder

Ola Harald Fjeldheim, generalsekretær

Linn Willetts Borgen, rådgiver forskning og fagutvikling

 

En stor takk til Miksmaster Creative som har sørget for en inspirerende, smidig og rask designprosess for å utvikle Fortidsminneforeningens nye logo.