Satser på kulturhistoriske kirker i et stramt statsbudsjett

Publisert 06.10.2022

Regjeringen satser på kulturhistoriske kirker, og anerkjenner de særskilte behovene for statlig finansiering av Urnes verdensarvsenter. Pengene til senteret uteblir likevel også i år, og feltet som helhet videreføres uten kutt eller satsinger.

Urnes verdensarvsenter 

I foreningens innspill til departementet har vi lagt stor vekt på at det mangler en særskilt statlig ordning for finansiering av verdensarvsenteret på Urnes, og at krav til samlokalisering eller bruk av eksisterende bygg ikke er mulig. Statsbudsjettet kom med en viktig anerkjennelse av disse innspillene, men dessverre uten midler i denne omgang: 

- Det er gledelig at man nå slår fast at realiseringen av Urnes verdensarvsenter krever en særskilt statlig finansieringsordning, nå forventer vi at staten følger opp denne anerkjennelsen med tilskudd, sier generalsekretær Ola Harald Fjeldheim 

Departementet slår i tråd med foreningens innspill fast at Urnes verdensarvsenter er et særskilt tilfelle hvor samlokalisering eller bruk av eksisterende bygg ikke er mulig:  

“Departementet er kjend med at Fortidsminneforeningen og Luster kommune har konkrete planer for utbygging og etablering av verdensarvsenter på Ornes knytt til Urnes stavkyrkje. Departementet har inga eiga søknadsordning for etablering av eit slikt bygg og hovudregelen er at etablering av slike sentre skal skje ved samlokalisering med eksisterande relevante institusjonar. Departementet har ikkje funne rom for denne satsinga i dette budsjettet. Realisering av prosjektet vil krevje ei særskilt statlig ordning då det her ikkje er mulig å få til samlokalisering med andre, eller etablering i eksisterande lokaler” Prop. 1 S (2022 –2023) Klima- og miljødepartementet s. 174 

En viktig satsing på kirkene 

Regjeringen foreslår å øke midlene til istandsetting av de kulturhistorisk viktige kirkebyggene med 30 millioner, og øker posten Tilskot til freda og verneverdige kyrkjebygg til 48,9 mill. Foreningen har arbeidet for en økt satsing på kirkene, og spilt inn middelalderkirkene i stein som et viktig felt med et estimert etterslep på to milliarder. 

- Vi er glade for at Kjersti Toppe satser på kirkene, og særlig middelalderkirkene i stein. Ministeren har vist stor interesse for feltet når hun besøkte Urnes og Moster, og leverer også i budsjettet. Når Toppe særlig trekker frem materialbruk og håndverkstradisjoner i pressemeldingen er det tydelig at budskapet vårt har kommet frem, sier Ola Harald Fjeldheim 

Viderefører dagens status

Det kom ingen store overraskelser på Klima- og miljødepartementets budsjettposter. De viderefører åtte av 12 poster under kap. 1429 på nominelt samme nivå som forslaget for 2022, mens kulturminnefondet kap. 1432 post 50 indeksjusteres. Kuttet på 6. millioner under Tilskot til verdsarven kap. 1429 post 79 er en ompostering som svarer til økningen under kap. 1429 post 22 i forbindelse med basisutstillingene for verdensarvsentre. Det er dermed ingen reelle endringer utover mindre indeksjusteringer av Riksantikvarens driftsutgifter og kulturminnefondet.

- I et vanskelig budsjettår er vi lettet over at feltet skjermes for kutt, samtidig forventet vi mer av Senterpartiet i regjering. Når de store satsingene partiet har lovet uteblir forventer vi tilsvarende mer i neste års budsjett. Hurdalsplattformens opptrappingsplan for kulturminnefondet haster, og Urnes verdensarvsenter, sier Ola Harald Fjeldheim

Statsbudsjettet 2023

Klima- og miljødepartementets budsjettforslag kan du lese her

Barne- og familiedepartementets budsjettforslag kan du lese her