STRANGES STIFTELSE

En av Bergens eldste institusjoner med intakte interiører fra 1751

Stranges Stiftelse med sine intakte interiører fra 1751 forteller en historie om fattigdom og sosial nød. Med reformasjonen i 1537 ble sosiale institusjoner som hadde ligget under den katolske kirken borte, og private initiativ ble tatt til opprettelse av stiftelser som erstatning for disse. Stranges Stiftelse, fattighus for kvinner, var én av disse.
Klostergaten 28, Bergen, 5005

Bergen, Hordaland (Vestland)

I Fortidsminneforeningens eie siden 1989

En sosial institusjon fra 1609 til 1972. Stranges Stiftelse ble opprettet i 1609 av rådmann Strange Jørgensen. Han oppførte et lite trehus med plass til tolv beboere som fikk fri bolig med brensel og lys, og et lite pengebeløp årlig. Han finansierte dette med å testamentere pengene fra salget av skipet «Svarte Ravn» der den årlige avkastningen gikk til fattighusets drift. Branner og forfall gjorde at Stranges Stiftelse ble gjenoppbygget flere ganger, og den nåværende bygningen i Klostergaten ble reist i 1751. Den ble bygd for 31 beboere.

Godt bevart gjennom 220 års bruk. Bygningen var i bruk og under kommunal kontroll helt fram til 1972, da hjemmet ble nedlagt på grunn av de "primitive" forhold i bygningen. Interiøret hadde da stått mer eller mindre uendret i 220 år. Planløsningen er karakteristisk for denne typen institusjoner fra tida, med en stor oppholdssal i første etasje, omrammet av gallerier med dører inn til små sovekamre på begge sider. Fortidsminneforeningen overtok eiendommen i 1972, men Stranges Stiftelse stod fremdeles formelt oppført som eier fram til 1989 da Stiftelsen ble oppløst, og all eiendom og kapital overført til Fortidsminneforeningen. Hordaland avdeling av Fortidsminneforeningen har i dag tilhold i bygningen.

Opplevelser i området. Bergen er en av landets største reiselivsdestinasjoner med verdensarven Bryggen som et stort trekkplaster. I Bergen er det alt fra sporene fra middelalderen i Fortidsminneforeningens eiendommer Tårnfoten og Klosterkapellet, fra Nonneseter kloster til mer kjente attraksjoner som Fløibanen, Ulriksbanen, Kunstmuseet KODE, Fisketorget og til vestnorske fjorder. 

Kilder: «En reise gjennom norsk byggekunst» red. Terje Forseth. Fortidsminneforeningen 1994.