OM ÅRBOKEN

Publisert 25.02.2020

Fortidsminneforeningens årbok er landets ledende vitenskapelige publikasjon innen kulturminnevern. Årbokens artikler velges ut av årbokens redaksjonsråd og vurderes av eksterne fagfeller.

Fortidsminneforeningen ble stiftet i 1844. I 1846 ble den første utgaven av foreningens årbok utgitt. Med unntak av enkelte dobbeltårganger har det siden kommet årbok for hvert år. Dermed er Fortidsminneforeningens årbok en av de norske publikasjonene som har vært utgitt sammenhengende i lengst tid. Årboka er registrert som en vitenskapelig publiseringskanal på nivå 1.

Redaktør: Linn Willetts Borgen

Telefon: 976 77 288

Epost: linn@fortidsminneforeningen.no

Redaksjonsråd: Trond Indahl, Morten Stige, Oddbjørn Sørmoen, Vegard Røhme, Gro Lauvland og Sine Halkjelsvik Bjordal.

Kjøp av årbøker: Send epost til post@fortidsminneforeningen.no eller ring 23 31 70 70

INVITASJON TIL BIDRAG - FORTIDSMINNEFORENINGENS ÅRBOK 2023

Tema: Natur og kulturminnevern

Frist for å sende inn sammendrag: 7. november 2022.

Kulturminnevernet har lenge arbeidet med grønne kulturminner som parker og jordbrukslandskap. Samtidig er natur og kultur ofte blitt behandlet som separate kategorier, og samarbeidet med naturvernorganisasjonene er ikke så tett som det kunne ha vært. Med klimakrisen har det likevel vokst frem en sterkere bevissthet rundt hvordan natur og kultur er koblet sammen, og innen kulturminnefeltet er det blitt økende fokus på bærekraft og grønn gjenbruk.

Også innen forskningen har forholdet mellom natur og kultur fått en fornyet interesse. «Miljøhumaniora» er blitt et eget satsningsområde, og i humanistisk forskning er det ikke lenger gitt at det er mennesket som skal stå i sentrum. I fokus står heller samhandling og samspill mellom kultur og natur, og det blir lagt vekt på hvordan menneskelig aktivitet har og har hatt store konsekvenser for omverdenen vi lever i.

I Fortidsminneforeningens årbok 2023 ønsker redaksjonen å belyse samvirkninger mellom natur, kulturminner og kulturminnevern. Vi er ute etter artikler som reflekterer rundt gjensidig påvirkning i fortid og nåtid, og som tar for seg positive sammenhenger så vel som konflikter. Snarere enn beregninger av klimapåvirkning og klimautslipp, ønsker vi artikler som utforsker og problematiserer kulturminners relasjon til naturen gjennom tidene, eller kulturminnevernets tilnærming til naturen i dag. Kulturminnevernet må her forstås i bred forstand, som verneinteresser også utenfor det offentlige forvaltningsapparatet.

Eksempler på mulige tilnærminger:

Landskapsinngrep og arealbrukskonflikter. Svaberg og øyer sprenges vekk for å bli byggematerialer eller gi plass til fiskeoppdrett. Utbygginger truer matjord og artsmangfold. Hva betyr dette for kulturminnevernet?
Forbruk av naturressurser. Hvordan ble naturressurser forvaltet i eldre byggeskikk? Hvordan kan mer gjenbruk av bygningsmasse bidra til å skåne f.eks. tømmer- og steinressurser i nåtiden?
Kulturminnevern og naturvern i konflikt. Hva gjør vi når fredede arter truer fredete kulturminner? Eller når fredet skog trengs til reparasjoner av fredede bygg?
Naturkatastrofer. Ekstremvær fører til store ødeleggelser, men issmelting og tørke kan også avdekke kulturminner som ligger skjult. Hvordan har folk håndtert disse utfordringene i fortiden og i dag?
Kulturminner som forurenser. Hva gjør vi med kulturminner som er farlige for naturen? Og hvordan kan vi nærme vi oss «forurensningens kulturhistorie» gjennom industriminner som innebar store naturinngrep i sin samtid?
Tilpasning. Hvordan har kulturminner vært tilpasset naturen og lokale materialressurser i fortiden?
Masseturisme. Kulturminner er ofte viktige besøksattraksjoner. Hvordan påvirker dette naturen og landskapet rundt?
Forfall og nedbrytning. Skal alle kulturminner settes i stand, eller finnes det tilfeller der naturens nedbrytning bør få gå sin gang? Kan forfallets estetikk være et poeng i seg selv?

Vi er interesserte i artikler som spenner fra praktiske problemstillinger til mer overordnede drøftinger av feltet.

Det er også rom for enkeltartikler utenom tema.

I tillegg til artikler i full lengde, er det mulig å sende inn kortere notater. Notater kan f.eks. egne seg for kommentarer til tidligere artikler eller rapporter om avgrensede nye funn.

Send et sammendrag på ca. 300 ord av ditt artikkelforslag til linn@fortidsminneforeningen.no innen 7. november 2022. Sammendraget må redegjøre for tittel, problemstilling og undersøkelsesmateriale.

På grunn av lang produksjonstid, må redaksjonen bestemme hovedtrekkene i innholdet i årboka allerede i november/desember 2022. Artikkelforfatterne må være forberedt på å ferdigstille sitt stoff innen 1. april. Utgivelsen er i begynnelsen av desember 2023.

Artikler til Fortidsminneforeningens årbok honoreres ikke, men forfatterne får en årbok og en PDF-fil av sin egen artikkel.

ÅRBOKENS FORFATTERVEILEDNING (PDF)

ÅRBOKENS FAGFELLEVEILEDNING (PDF)

TIDLIGERE ÅRBØKER

Årbok 2022: Håndverk

Årbok 2021: Åpent tema

Årbok 2020: Religiøsitetens kulturminner

Årbok 2019: Aktivisme

Årbok 2018: Kulturminner i bruk

Årbok 2017: Kontrast, Tilpasning, Kopi

Årbok 2016: Krigens minner

Årbok 2015: Brann og byplanlegging

Årbok 2014: Dødens kulturminner

Årbok 2013: Eidsvoll 1814

Årbok 2012: Riksantikvaren 100 år

Årbok 2011: Åpent tema

Årbok 2010: Elitens kulturminner

Årbok 2009: Interiører og gjenstander

Årbok 2008: Materialer og bygningsteknologi

Årbok 2007: Kulturminner ute av bruk

Årbok 2006: Farger i fortiden

Årbok 2005: Unionsoppløsningen

Årbok 2004: Autentisitet

Årbok 2003: Kulturmiljø og landskap

Årbok 2002: Nasjonale klenodier

Årbok 2001: Norske kirker

Årbok 2000: Norsk sykehusarkitektur

Årbok 1999: Åpent tema

Årbok 1998: Åpent tema

Årbok 1997: Åpent tema

Årbok 1996: Åpent tema

Årbok 1995: Åpent tema

Årbok 1994: Åpent tema

Årbok 1993: Fortidsminneforeningens historie

Årbok 1992: Funksjonalismen i Norge

Årbok 1991: 1500-tallet - det glemte århundret i vår kulturhistorie

Årbok 1990: Gerhard Fischer

Årbok 1989: Damsgård i Bergen

Årbok 1988: Kristian 4.

Årbok 1987: Klostre i Norge

Årbok 1986: Åpent tema

Årbok 1985: Kulturminner i Hedmark

Årbok 1984: Kulturminner i Trøndelag

Årbok 1983: Kulturminner i Nord-Norge

Årbok 1982: Kulturminner i Hordaland

Årbok 1981: Åpent tema

Årbok 1980: Teknisk-industrielle kulturminner

Klikk på årstallet for å lese bøkene digitalt. Også eldre årganger er tilgjengelige, deriblant den aller første utgaven som ble trykket i 1846. For å se øvrige årbøker, gå til Nasjonalbibliotekets nettside. Bruk søkeord "fortidsminnesmerker" under kategorien "tidsskrift", og avgrens tidsperiode ved hjelp av søkefilteret på siden.