Helleristningsfeltet Vingen inn på Rødlista

Publisert 20.02.2024

Vedtak om utvinning trosser alle faglige råd

Bergkunstfeltet i Vingen er et av de største i sitt slag i Nord-Europa. Her er det risset inn over 2000 bilder i berget. Dette er unike kilder til menneskers liv for mer enn 6000 år siden, i et landskap uberørt av moderne inngrep. Det er dette regjeringen nå gir tillatelse til å ødelegge.

Fortidsminneforeningen og Norsk Arkeologisk Selskap advarer på det sterkeste mot å gjøre uopprettelig skade på kulturmiljøet omkring helleristningsfeltet i Vingen. Reaksjonen kommer i en felles uttalelse til Kommunal- og distriktsminister Erling Sande. For første gang har Fortidsminneforeningen ført opp et arkeologisk kulturmiljø på Rødlista, den nasjonale oversikten over verneverdige kulturminner og kulturmiljøer i fare. 

Utvinning vil ødelegge helheten

Uttaksområdet på 850 000 kvadratmeter, og tillatelsen til å utvinne 360 tonn mineraler nær Vingenfeltet, vil for alltid ødelegge helheten i kultur- og naturmiljøet. Helleristningsfeltet i Vingen danner sammen med naturen omkring et unikt landskap av ikke bare nasjonal, men også internasjonal verdi.

Dette har også Riksantikvaren bekreftet i sin uttalelse. Det er et «landskap som er veifritt fra fjord til fjell og som har helt unike landskapskvaliteter og kulturmiljø av nasjonal og internasjonal verdi.» (Riksantikvaren 24.10.2022).

Det er ikke uten grunn at Bremanger kommune også har fattet vedtak om å nominere området til UNESCOs verdensarvliste. Men det er altså særlig samspillet mellom kulturminnene og landskapet omkring som gjør Vingen unikt. Det er derfor et paradoks at myndighetene går inn for å tillate store inngrep nettopp her. Området er svært sårbart. Et uttaksområde for steinbruddet på 850 dekar vil virke ødeleggende for fremtidige generasjoners opplevelse av kulturmiljøet.

Norge har klare internasjonale forpliktelser til å ivareta kulturmiljøer av internasjonal verdi. Vi kan ikke se annet enn at tillatelsen til å utvinne stein og mineraler bryter med disse. Vi viser til verdensarvkonvensjonen 12: «Det faktum at et kultur- eller naturgode ikke er medtatt i noen av listene som nevnt i artikkel 11 nr. 2 og 4, skal ikke på noen måte oppfattes slik at det ikke har framstående universell verdi for andre formål enn dem som fremgår av å være oppført på listen.»

I tråd med verdensarvkonvensjonen art. 5 d), ØSK art. 15 og Faro-konvensjonen plikter Norge å ta vare på våre felles bidrag til verdens kulturarv.

Et samlet fagmiljø går inn for bevaring

Planene har vekket et sterkt internasjonalt engasjement, og særlig ICOMOS har gått langt i å uttrykke sin bekymring på vegne av det internasjonale fagmiljøet: "I write to express, in the strongest possible terms, the sadness of the international scientific community at this decision and implore you to reconsider". (Professor Benjamin Smith, President ICOMOS International Scientific Comittee on Rock Art 08.02.2024)

Vedtaket ble fattet i strid med innsigelser og innspill fra et samlet nasjonalt fagmiljø. Både Riksantikvaren, Statsforvalteren i Vestland og Klima- og miljødepartementet har reagert på planene, som likevel ble presset gjennom av Regjeringen. Også Universitetsmuseet i Bergen, som forvalter området, uttrykker dyp fortvilelse over planene:  

– Vi er fortvilte. Det er rystende hvordan beslutninger tas på kunnskapens, kulturarvens og naturens bekostning, sier direktør Kari Loe Hjelle ved Universitetsmuseet.

En underskriftskampanje har samlet over 4000 underskrifter. Skriv under her og støtt bevaringen av Vingen.