Publisert 29.09.2020
Tekst og foto: Trond Rødsmoen
– Det er vanskelig å tro at det faktisk skal skje, sier Kirsti Skulberg mens hun viser rundt. I 1986 flyttet hun inn i en pent brukt leilighet i første etasje i Kristine Bonnevies vei 4 på Tonsenhagen i Oslo, og siden har hun beholdt den i mest mulig original stand. Kjøkkeninnredningen, vinduer, dører, listverk, dørvridere og til og med persiennene er beholdt slik den anerkjente arkitekten Esben Poulsson (1907-74) skapte det hele.
LES OGSÅ: Esben Poulssons beskrivelse av punkthusene på Tonsenhagen
Det ti etasjer høye punkthuset er ett av tre som utgjør Sameiet Tonsenhagen 8, som sammen troner på toppen av en åskam i Bjerke bydel. Leiligheten, med sine rene linjer og gjennomtenkte rominndeling har et umiskjennelig preg av en praktisk tid, men også en tid preget av kvalitet: Solide materialer, vakre detaljer.
Det siste originale vinduet
Grunnen til besøket – stridens kjerne – finner vi i stuen, der vi møtes av fire store vinduer fra vegg til vegg, til sammen 3,75 meter i bredden og 1,6 meter i høyden.
– Jeg kaller dette for livsverket mitt, sier Skulberg mens hun åpner et av de doble vinduene, lar hånden gli over det hvitmalte listverket. Dette er det siste originale vinduet i hele sameiet. For bare to år siden fikk hun vinduene demontert og sendt til Vindusantikvaren AS, der de ble grundig restaurert: Glassene ble tatt ut, beslag tatt av, gammel linoljemaling fjernet før rammene i kjerneved av furu ble senket i en brønn med linolje, der de «gjorde seg fete» i en uke. 120 000 kroner kostet dette henne, penger hun slett ikke angrer på at hun brukte. Ifølge Vindusantikvaren er «vinduene av veldig god kvalitet og vil holde i mange år da de nylig er fullrestaurert og oppgradert med innfreste tettelister for god isolasjon», som det heter i sluttrapporten.
– Disse vinduene er nå i praksis vedlikeholdsfrie de neste 50-60 årene, sier Skulberg bestemt.
Og ser hoderistede og oppgitt ironien i det hele: Styrets argument mot å beholde originalvinduene hennes er nettopp framtidige vedlikeholdsbehov. De tre punkthusene får i disse dager ny pusset fasade og alle vinduene skal samtidig skiftes ut.
– Mitt tilbud til styret er å beholde dette ene settet med originalvinduer som referanse og historiefortelling, og at disse er å anse som et slags felleseie for alle de 42 sameierseksjonene. Da jeg bor i første etasje kan man lett kikke nærmere på dem.
Et lovlig fattet vedtak
Hvis vinduene altså for stå der de er. I skrivende stund ser det ikke slik ut. Et styrevedtak er fattet, juridisk forankret i eierseksjonsloven som gir sameiet ansvaret for det utvendige, mens beboerne er ansvarlige for det innvendige. Rettslig har styret sitt på det tørre, men Skulberg etterlyser en begrunnelse.
– Jeg forventer faktisk at styret evner å begrunne en avgjørelse rasjonelt, ikke bare vise til en rettighet. Jeg har forsøkt å appellere til fornuft, med gode og relevante argumenter basert på kulturminneverdi, bærekraft, økonomi og ikke minst verdien av å ta vare på noe originalt. Det finnes faktisk ingen gode grunner til å pålegge meg å kaste fullt brukbare vinduer, en handling som er helt forkastelig i vår tid, både miljømessig, moralsk og økonomisk.
Privatpraktiserende bygningsantikvar
Kirsti Skulberg er utdannet møbelsnekker og interiørarkitekt, med master i arkitekturvern. I dag jobber hun som privatpraktiserende bygningsantikvar. Hun gir råd og veiledning til boligeiere med verneverdige hus og leiligheter, og ofte består jobben hennes i å opplyse kundene om hvilke verdier de faktisk sitter på.
– Min jobb som kulturminnefaglig arkitekt er å sette i stand og ta vare på den eldre bygningsmassen. Gjenbruk, ombruk, benytte gamle håndverksteknikker. Folk er blitt mer bevisste på verdien av det gamle, at det finnes alternativer til å skifte ut gamle interiører som både har høy kvalitet og en historie å fortelle, sier bygningsantikvaren.
Som selv altså er i ferd med å komme til kort på hjemmebane, praktisk talt, i en konflikt med et styre som overhodet ikke vil lytte til noen av argumentene hun normalt får gehør for hos kunder. Hun har vurdert ulike veier videre for å stoppe det hun omtaler som vandalisering av leiligheten hun i snart 35 år har stortrives i og som hun har tatt godt vare på.
Skulberg omtaler saken som et traume for henne, hun orker nesten ikke tenke på hva som vil skje med denne stuen når vinduene skal rives ut.
– De er integrerte i ytterveggen. Hva kommer til å skje med den skreddersydde foringen og belistingen? Utrivingen vil innebære et stort inngrep i interiøret, og å sette det i stand igjen vil bli mitt ansvar og min kostnad.
Vil ha ekstraordinært styremøte
Nå håper hun å kunne mobilisere nok eiere i blokka til å kreve et ekstraordinært årsmøte – der vinduene hennes vil være eneste sak på agendaen. Målet er å få gehør for alle argumentene som støtter bevaring. Både forståelse for verdien av å ta vare på de originale vinduene av høy kvalitet, og å få fram at disse vinduene ikke vil koste sameiet ekstra vedlikehold i framtiden.
– Dersom bakgrunnen for vindusutskiftingen er vedlikeholdsfrie vinduer, så er dette kravet i mitt tilfelle innfridd, sier Kirsti. – Styret trenger ikke være bekymret for det. Sannsynligvis vil de nye vinduene måtte skiftes ut allerede etter 20-25 år, mens mine kommer til å overleve oss, sier Skulberg.
Ingen dialog med styret
Dialogen med styret virker imidlertid å være helt fastlåst. Fortidsminneforeningen har fått innsyn i e-postutveksling mellom Kirsti Skulberg og styret, der hun omtales som den eneste som «ikke vil ha nye vinduer». I en e-post heter det at «Vinduene blir byttet. Motsetter du deg dette, blir all merkostnad og ekstraarbeid viderefakturert deg. Helt frem til vinduene er byttet. Vinduene er sameiets ansvar. Ikke ditt.» Som en siste hilsen heter det videre: «Vinduene som blir tatt ut er dine til odel og eie. De kan du bruke et annet sted.»
Siste svar fra styret er datert 16. september 2020: «Styret anser denne saken som avsluttet og vil ikke svare på flere spm. ang. dette.»
Kirsti Skulberg vet ikke om svarene fra styret viser at de ikke har forstått noe av det hun har prøvd å formidle eller om det hele nå er blitt en prinsippsak. – Jeg motsetter meg jo slett ikke at det byttes vinduer i blokkene. Alt jeg ønsker er å hindre en helt unødvendig utskifting i min leilighet.
Originalen vil være tapt for alltid
Kirsti har erfaring fra prosjekter i en rekke blokker og bygårder i Oslo, og har også sett fine eksempler på hvordan man i forbindelse med utskifting av vinduer har tatt vare på de originale i en av leilighetene, som en referanse til bygningens opprinnelse – og som mal for nye vinduer i framtiden.
– Det paradoksale er at mine originale vinduer faktisk ble brukt som utgangspunkt da OBOS fikk designet de nye vinduene i moderne materialer og utforming, sier Skulberg.
Denne malen kommer ikke til å være tilgjengelig neste gang vinduene skal skiftes ut. Hvis styret da ikke snur i tide.
Mail