Publisert 01.04.2022
Tekst: Trond Rødsmoen
– Jeg er pålagt å holde det fredede geitefjøset på setra ved like. Samtidig er dette en bygning jeg ikke har noen nytte av i gårdsdriften. Da er det urimelig at jeg får dekket godt under halvparten av det det koster å redde taket fra å falle ned, sier Per Oluf Solbrå.
Det er ikke et hvilket som helst geitefjøs han snakker om. Solbråsetra i Gålå er Gudbrandsdalsostens vugge. Det var her Anne Hov (født Solbrå) i 1863 helte fløte i mysen og skapte brunosten. I sommersesongen er setra åpen som museum, og geitefjøset er en viktig del av formidlingen.
– Geitefjøset representerer både materiell og immateriell kulturarv. Nå er takåsen så råteskadd at den må skiftes. Taket tåler neppe en snørik vinter til, derfor søkte jeg fylkeskommunen om midler til å dekke en større del av utgiftene med å ta av taket og erstatte den bærende bjelken, sier Solbrå.
Må betale mesteparten selv
Akuttiltaket er estimert til å koste 500 000 kroner. Med gamle regler (før september 2021) kunne Solbrå få inntil 70 prosent av kostnadene dekket. Med ny forskrift er maksgrensen redusert til 50 prosent og fylkeskommunens mulighet til å skjønnsmessig overstige denne grensen er i praksis fjernet. I mars i år fikk han tildelt 200 000 kroner, altså 40 prosent av det taket vil koste ham. Det provoserte.
– Jeg takket nei til pengene. Dette gjør jeg for å statuere et eksempel, som en protest mot en utvikling som er grovt urimelig for oss som eier fredede hus på vegne av fellesskapet. Jeg har til sammen 19 verneverdige bygninger på gården og setra å ta vare på, og av disse er alle de sju bygningene på setra fredet. Skal jeg bruke pengene på det fredede geitefjøset jeg ikke har bruk for i driften eller på den verneverdige kårboligen jeg skal flytte inn i når neste generasjon snart tar over gården?
For Per Oluf Solbrå gir svaret seg selv.
– Det er samme pengepungen, enten huset jeg eier er fredet eller verneverdig. Det bør være åpenbart for myndighetene at det må en ekstra økonomisk motivasjon til når bygningen det er snakk om har høy verneverdi og lav eller ingen nytteverdi. Geitefjøset er viktig å ta vare på som en del av Solbråsetra, men når Riksantikvaren pålegger meg å dekke to tredeler av kostnadene så tenker jeg at nok er nok. Jeg sier ikke fra meg ansvaret, men i første omgang blir det kun gjort helt nødvendige sikringstiltak for å hindre at taket raser sammen. Så får den antikvariske utbedringen komme senere.
Utviklingen bekymrer fylkeskommunen
Solbråsetra ligger i Innlandet, en fylkeskommune kjent for å ha svært mange fredede anlegg. Derfor vil de innskjerpede reglene for tildeling av midler til eiere av fredede bygninger i privat eie berøre mange i regionen. I tillegg til endringene i reglene for tildeling så er også pengepotten i post 71 «Tilskudd til fredete kulturminner i privat eie» redusert i statsbudsjettet for 2022.
Den potten var fra før av utilstrekkelig. Ifølge tall fra Innlandet fylkeskommune ble det i 2020 søkt om 93 millioner kroner i støtte. 27 millioner kroner ble delt ut, eller 32 prosent. I 2021 ble det søkt om 87,7 millioner kroner. 19,4 millioner ble delt ut, eller 22 prosent.
Torill Nygård, leder for Bygg og landskap i Kulturarvseksjonen i Innlandet, ser flere negative sider ved utviklingen.
– Med rundt 8 millioner kroner mindre å dele ut i år enn i fjor påvirker dette selvfølgelig eiere av fredede bygninger direkte. Det blir færre kroner å dele ut og hver eier må ta en større andel av kostnadene. Dette kan bety at prosjekter utsettes eller stopper opp, noe som igjen gir færre oppdrag til håndverkere med kompetanse innen tradisjonelt bygningsvern. Dette er bekymringsfullt. Midlene fra Riksantikvaren går også til utdanning av håndverkere i samarbeid med NTNU og Fagskolen på Gjøvik. Det er blitt diskutert overgangsordninger, men vi vet ikke hvordan dette blir på sikt.
Innlandet fylkeskommune har hatt to informasjonsmøter med eiere, der reaksjonene blant dem naturlig nok er sterke.
– Vi deler bekymringen. Vi risikerer at forebyggende tiltak på fredede bygninger vil bli utsatt eller redusert til et absolutt minimum. Resultatet vil bli større skader som igjen vil koste enda mer å utbedre i fremtiden. Særlig sårbart er det i forbindelse med generasjonsbytte på eiendommen. Det er ressurskrevende å ta vare på fredede bygg. Mindre marginer innen landbruksdriften kombinert med dyrere materialer, strøm og drivstoff vil kunne få unge mennesker til ikke å satse på næringen. Når du har alt dette å tenke på vil kanskje vedlikeholdet av det flotte gamle stabburet du ikke har særlig nytte av måtte nedprioriteres.
Ber Støre rydde opp etter Solberg
En som også er bekymret for utviklingen på dette viktige feltet er Ola H. Fjeldheim, generalsekretær i Fortidsminneforeningen. Han har en klar oppfordring til den sittende regjeringen.
– Jeg forventer at den nye regjeringen nå rydder opp i feilene begått av den forrige. Det er åpenbart at eiere av fredede hus må få den støtten de trenger for å kunne holde vår felles kulturarv ved like. Fredning skal være et gode, noe som sikrer unike kvaliteter fra bygningshistorien vår for fremtidige generasjoner. Da må det også følge med tilstrekkelig med midler. Den nye forskriften og de reduserte bevilgningene er akkurat det motsatte av hva som trengs.
Etterlyser skatteinsentiver
Styreleder Hans Roger Selnes i Foreningen Fredet er heller ikke nådig i sin kritikk av de nye innstrammingene, men presiserer at skytset rettes mot staten og Riksantikvaren, og ikke fylkeskommunen som han opplever som en konstruktiv samarbeidspartner.
Medlemmene i Fredet har det til felles at de eier fredede hus. Siden de derfor ikke kan søke Kulturminnefondet om støtte, blir bidrag fra Riksantikvaren desto viktigere. Det er da et paradoks at den som pålegger eiere ekstra ansvar ved å frede bygninger samtidig bidrar mindre til det krevende vedlikeholdet.
– Det fredes stadig bygninger, men uten at det følger nødvendige midler til å ta vare på dem på forsvarlig vis. De fredet hele Levanger by uten at det fulgte med noen penger! Vi som eier denne typen eiendommer er helt avhengige av gode støtteordninger. I tillegg pålegges vi å bruke håndverkere med særlig erfaring med verneverdige bygg, ofte til en pris som langt overgår det en vanlig snekker koster, sier Selnes.
Han etterlyser også at myndighetene tar i bruk skatteinstrumentet.
– For det første må momsfradrag kunne innføres på vedlikehold av fredede bygg. For det andre må det bli mulig å få redusert skatt ved å kunne utgiftsføre kostnadene. Et slikt skatteinsentiv skaper et system som bidrar til kontinuerlig vedlikehold, noe som gjør at vi større grad unngår skippertak, mener Selnes.
Stortingert at Finansdepartementet skal utrede momsrefusjon for eiere av fredede bygninger. Selnes etterlyser nå resultatet av dette arbeidet.
Staten tjener stort på egne støtteordninger
Erik Lillebråten i Norsk Kulturarv føyer seg inn i rekken av kulturminneaktører som har liten forståelse for innstrammingene som nå rammer eiere av fredede bygninger.
Han løfter også frem et paradoks: Det som tilsynelatende er en utgift for staten er samtid en inntektskilde. Når staten gjennom Kulturminnefondet bidrar med 30 prosent av kostandene til et restaureringsprosjekt, tar de inn langt mer enn det i moms og skatt og verdiskaping lokalt.
– Det er rett og slett kjempegod butikk for staten at private driver med kulturminnevern. Vi betaler moms på materialer og håndverkerne betaler inntektskatt. I stedet for å kutte ned på bevilgningene og støtteordningene, bør staten øke dem og i tillegg se på skatte- og avgiftspolitikken.
Kan virke demotiverende på eierne
Oppfordringene til tross: Det motsatte skjer. På Solbråsetra vil det gamle geitefjøset til Anne Hov mest sannsynlig gå nok en usikker vinter i møte. Og det blir neppe den eneste fredede bygningen i Innlandet og resten av landet som nå vil bli stående enda en stund uten nødvendig vedlikehold.
Det provoserer ikke bare Per Oluf Solbrå, men også et annet medlem av Fortidsminneforeningen, August Johan Evensen, nyvalgt styreleder i Sør-Gudbrandsdal lokallag. Samme med Karen Elise Steig driver han den tidligere kongsgården Steig gard i Sør-Fron med røtter tilbake til 1000-tallet. Han er blant dem som har løftet frem saken om redusert støtte til fredede bygg.
– Særlig trist er det at innstrammingene skjer i en tid da interessen for å ta vare på bygningsarven faktisk øker. Bygningsvern er i vinden, da må vi sikre at denne trenden fortsetter, at vi har arbeid til de som skal gjøre jobbene og at vi tar vare på håndverkermiljøene vi har bygget opp over tid.
Evensen mener også at utviklingen er svært skadelig for motivasjonen til eierne. De er blitt oppfordret til å søke midler, blant annet for å sende et signal til bevilgende myndigheter om hvor stort behovet faktisk er.
– Mye arbeid er lagt ned i å lage gode prosjekter, med hjelp fra håndverkere som har levert kostnadsberegninger. Når kun 20 prosent av søknadssummen innvilges kan mange gi opp.
Mail