Publisert 14.05.2021
– At Urnes verdensarvsenter konkurrerer med mange gode formål er forståelig, men det er vanskelig å forstå at regjeringen ikke følger opp det klare signalet Stortinget ga i 2018 ved å støtte en autorisasjon av verdensarvsenteret. Dette truer nå med å sette en effektiv stopper for prosessen videre, sier Ola H. Fjeldheim.
Da statsbudsjettet for 2021 ble lagt frem i oktober i fjor, var forventingene i Fortidsminneforeningen store: Konseptet for det kommende verdensarvsenteret ved Lustrafjorden var utarbeidet og godkjent og tomtevalget avklart. Neste steg i prosessen var å gjennomføre arkitektkonkurranse i år.
Men i stedet ble det i realiteten bråstopp; Ingen penger ble satt av til det videre arbeidet i 2021.
ET TAPT ÅR FOR PROSJEKTET
Det var ikke bare Fjeldheim og Fortidsminneforeningen som ble skuffet. En privat giver donerte 100 000 kroner til foreningens arbeid med verdensarvsenteret – i ren frustrasjon over myndighetenes nedprioritering. Og det er denne generøse pengegaven fra i fjor som nå får Fjeldheim til å tenke nytt når regjeringspartiene heller ikke i revidert statsbudsjett setter av penger til prosjektet.
– Vi er i ferd med å miste et helt år i arbeidet, og det helt unødvendig, sier Fjeldheim. – Dette er særlig paradoksalt i en tid da mye av reiselivet i Norge og ellers i verden ligger nede og regioner trenger stimulering for å møte hverdagen etter pandemien.
Nå vurderer generalsekretæren alternative finansieringsmuligheter. Gaven fra den private giveren er en god start og foreningen er beredt på å bruke av egne midler, men dette vil ikke være nok. Mer midler fra det offentlige og det private er nødvendig for å komme videre.
– Det vil være svært trist om den planlagte åpningen av verdensarvsenteret i 2024 må utsettes, men dette er nå i ferd med å bli en reell mulighet, sier Fjeldheim.
LITE STED MED GLOBALT ANSVAR
«Ornes i Luster er et bittelite lokalsamfunn som bærer en veldig stor arv. Ting står stille der nå, og en bevilgning til arkitektkonkurransen betyr utrolig mye for befolkningen på dette fantastiske stedet.»
Slik formulerte styreleder Margrethe C. Stang det under den digitale budsjetthøringen i Familie- og kulturkomiteen 21. oktober 2020, der hun snakket om nødvendigheten av summen på 2 millioner kroner som trengs for å sikre fremdriften i prosjektet.
Fortidsminneforeningens styreleder understreket både den samfunnsøkonomiske fornuften i dette og forpliktelsene vi har som nasjon: «Det gir veldig god mening å sette i gang med dette nå under pandemien, fordi det er veldig stille i turistindustrien. I tillegg er det økte sikkerhetskrav som vi er nødt til å få på plass. Urnes stavkirke er den eneste stavkirken som står på UNESCOs verdensarvliste. Det betyr at vi har et globalt ansvar for å ta vare på dette kulturminnet. I tillegg til et nasjonalt og lokalt ansvar.»
INVITERER VERDEN INN I TUNET
Et verdensarvsenter for stavkirken fra rundt 1130 har vært en drøm lenge. Med den statlige autorisasjonen på plass i 2019 kom det en endelig realitet inn i prosjektet - nøyaktig 40 år etter at Urnes stavkirke ble skrevet inn på verdensarvlisten. En slik autorisasjon varsler at det nå følger midler med, noe det også gjorde i 2020, penger som muliggjorde arbeidet som i dag foreligger som konkrete planer: Det overordnede konseptet «Verden inn i tunet» som blant annet omfatter kulturlandskapet «Urneshagen» og utstillingen «Tre og tro gjennom tusen år».
Verdensarvsenteret som skal bygges på en tomt rundt 500 meter nedenfor stavkirken skal gi nye dimensjoner til et besøk i denne mer enn 900 år gamle nasjonalskatten. Samtidig skal det avlaste for en stadig økende turisme. Bærekraft og tålegrenser står sentralt i planleggingen.
– Det planlagte verdensarvsenteret blir ikke bare et besøkssenter for Urnes stavkirke. Det vil få en viktig rolle i utviklingen av reiselivet og for kultursatsinger i hele regionen. Denne etableringen er for viktig til at vi kan la arbeidet stoppe opp nå, sier Fjeldheim.
SE OGSÅ: SKAL REKONSTRUERE URNESPORTALEN
Mail