Publisert 16.08.2021
Politikken som teller er den som faktisk blir gjennomført, ikke den som loves før et valg. Men uttalte og konkrete tiltak innen et felt – eller fravær av slike tiltak – tydeliggjør et partis prioriteringer og ambisjoner.
Vi har gått gjennom partienes programmer for 2021-2025 og sett på hvem som vil gjøre mest for kulturminnevernet de neste fire årene.
Kriteriene: I vår vurdering ser vi særlig på hva partiene mener om tradisjonshåndverk og bygningsvernsentre, vilkår for eiere av kulturminner, Kulturminnefondet, arkeologi i landbruket og det nye Kirkefondet. Partiene vurderes også etter hvor tydelige og konkrete de er på disse punktene, og om de vil øke tilskuddene eller styrke feltet.
Terningkast 6
Senterpartiet har vedtatt mange gode og forpliktende punkter som vil styrke kulturminnevernet hvis de blir gjennomført. De vil blant annet øke bevilgningene til Kulturminnefondet til 300 millioner kroner, etablere bygningsvernsentre i alle fylker, gi skatte- og avgiftslettelser for eiere av bevaringsregulerte eiendommer og opprette et kirkelig kulturminnefond.
Partiet vil også foreslå at staten legger bedre til rette for arkeologiske forskningsutgravinger og betale for utgravinger i landbruket. Senterpartiet har lyttet godt til Fortidsminneforeningens innspill i programarbeidet og har den tydeligste og mest forpliktende politikken.
Terningkast 6
Miljøpartiet De Grønne har det mest omfattende programmet for kulturminnepolitikk. Blant mange gode punkter kan vi trekke frem tiltak mot spekulativt forfall, opprettelsen av et kirkefond, og en kompensasjonsordning for restaurering av fredede bygninger og arkeologisk arbeid.
Partiet vil også satse på immateriell kulturarv med forslag om stipender og garantilønn for tradisjonshåndverkere. Programmet viser at også MDG har lyttet til kulturminnefeltets innspill i programprosessen og legger frem et solid program for de neste fire årene.
Terningkast 5
Også Venstre satser på kulturminnevern med god og konkret politikk. Partiet vil etablere et kirkefond, styrke Kulturminnefondet og innføre skattefradrag for restaureringsarbeider. Venstre vil også doble antall fredete kulturmiljø innen 2025 og styrke sanksjonsmulighetene for bevisst ødeleggelse av vernede bygg og kulturmiljø.
Partiet får uttelling på terningskalaen for konkrete og ambisiøse punkter, men vi savner likevel tydelig politikk på tradisjonshåndverk, immateriell kulturarv og arkeologi.
Terningkast 4
SV legger opp til en styrking av kulturminnevernet, men kunne sagt mer om hvordan. SV skriver at de vil øke bevilgningene til kulturminnevern, fredete kulturmiljø og verdensarvsteder, og sikre de små og verneverdige håndverksfagene. Dette er et godt utgangspunkt, men vi savner mer konkrete punkter som sier noe om hva de vil prioritere og hvor de vil satse.
Et viktig punkt er at «staten skal prioritere gjenbruk og tilpasning av egen bygningsmasse over riving og nybygg».
Terningkast 4
Kristelig folkeparti vil øke bevilgningene til Kulturminnefondet, arbeide aktivt for å begrense forfall og tap av Norges bygningsarv og etablere et bevaringsprogram for kulturhistorisk viktige kirkebygg. Partiet vil også styrke tradisjonshåndverksfagene i videregående utdanning og gjennom studieforbundene.
Terningkast 3
Rødt mangler en helhetlig politikk for kulturminnevern, men har noen gode enkeltpunkter som trekker opp. Det er blant annet positivt at Rødt vil øke den statlige andelen av utgifter til arkeologiske utgravinger. Programmet fokuserer særlig på teknisk-industrielle kulturminner og arbeiderbevegelsens historie.
Partiet skiller seg dermed positivt ut ved å anerkjenne nyere tids kulturminner i partiprogrammet, samtidig som de mangler en mer overordnet politikk på feltet.
Terningkast 2
Konkret kulturminnepolitikk er fraværende i Arbeiderpartiets program. Det nærmeste vi kommer er at partiet vil «Ta vare på den norske og den samiske kulturarven, herunder tradisjoner og språk», samt «Ta vare på kystkulturen, kulturlandskapet langs kysten, naust- og sjøhus og styrke fartøyvernet.»
Terningkast 2
Høyre mangler utfyllende kulturminnepolitikk, det lille som står er vagt og uforpliktende. Programmet nevner at de vil «videreføre og vurdere styrking av finansieringsordningene for eldre verneverdige kirkebygg, herunder middelalderkirker». Det er positivt at dette punktet er med, men å vurdere styrking blir for uforpliktende. Ellers finner vi en formulering om å «sikre at norsk kulturarv ivaretas […] spesielt små og verneverdige fag».
Terningkast 2
Fremskrittspartiets program vektlegger at staten skal ta et større økonomisk ansvar hvor den freder eiendom, krever arkeologiske undersøkelser eller pålegger andre tiltak av kulturminnehensyn. Samtidig er Fremskrittspartiet det eneste partiet som uttrykkelig vil svekke kulturminneforvaltningen ved å ville fjerne muligheten til å sende «lokalt behandlet kulturminnesak til Riksantikvaren».
Mail