Den lille brunbien, også kalt «vikingbien» er en del av fortellingen om Fortimus og Urnesløven. Den viser seg å bli en god medhjelper for Fortimus, nettopp slik de er i naturen.

Grandonkel Fredo er den godmodige munken som passer på klosterruiner fra middelalder. Han er familiens matematikk-hjerne, og den alle spør til råds.

Tante Fabula har siden hun var bitteliten drømt om gamle kirker, og hun likte å leke gjemsel inne i kirkespir.

Det er funnet rester etter brunbien ved arkeologiske utgravninger der vikingene bodde. Derfor kalles de gjerne også for «vikingbien». Det er en liten, sårbar skapning med land historie. Den må tas godt vare på – akkurat slik som freda flaggermus og freda gamle bygninger.

Tante Fresia er familiens tøffeste. Du tuller ikke med henne. Hun er kledd som en ridder fra middelalder, med sverd i beltet.

Fortimus er den utforskende og livlige flaggermusa som vekket den strenge, gamle Urnesløven til live da han var så uheldig å måtte på do inne i Urnes stavkirke.

Logoen (merket) til Fortidsminneforeningen viser den såkalte Urnesløven. Et utskåret løvelignende vesen på ett av stolpehodene i Urnes stavkirke. Den er formet med kroppen til en løve, hodet til et menneske og med hale som ligner en slange eller en skorpion.