Vi ønsker artikkelforslag til årboka 2023!
Publisert 15.09.2022
Tema: Natur og kulturminnevern
Send oss et sammendrag på ca. 300 ord innen 7. november 2022.
Kulturminnevernet har lenge arbeidet med grønne kulturminner som parker og jordbrukslandskap. Samtidig er natur og kultur ofte blitt behandlet som separate kategorier, og samarbeidet med naturvernorganisasjonene er ikke så tett som det kunne ha vært. Med klimakrisen har det likevel vokst frem en sterkere bevissthet rundt hvordan natur og kultur er koblet sammen, og innen kulturminnefeltet er det blitt økende fokus på bærekraft og grønn gjenbruk.
Også innen forskningen har forholdet mellom natur og kultur fått en fornyet interesse. «Miljøhumaniora» er blitt et eget satsningsområde, og i humanistisk forskning er det ikke lenger gitt at det er mennesket som skal stå i sentrum. I fokus står heller samhandling og samspill mellom kultur og natur, og det blir lagt vekt på hvordan menneskelig aktivitet har og har hatt store konsekvenser for omverdenen vi lever i.
I Fortidsminneforeningens årbok 2023 ønsker redaksjonen å belyse samvirkninger mellom natur, kulturminner og kulturminnevern. Vi er ute etter artikler som reflekterer rundt gjensidig påvirkning i fortid og nåtid, og som tar for seg positive sammenhenger så vel som konflikter. Snarere enn beregninger av klimapåvirkning og klimautslipp, ønsker vi artikler som utforsker og problematiserer kulturminners relasjon til naturen gjennom tidene, eller kulturminnevernets tilnærming til naturen i dag. Kulturminnevernet må her forstås i bred forstand, som verneinteresser også utenfor det offentlige forvaltningsapparatet.
Eksempler på mulige tilnærminger:
- Landskapsinngrep og arealbrukskonflikter. Svaberg og øyer sprenges vekk for å bli byggematerialer eller gi plass til fiskeoppdrett. Utbygginger truer matjord og artsmangfold. Hva betyr dette for kulturminnevernet?
- Forbruk av naturressurser. Hvordan ble naturressurser forvaltet i eldre byggeskikk? Hvordan kan mer gjenbruk av bygningsmasse bidra til å skåne f.eks. tømmer- og steinressurser i nåtiden?
- Kulturminnevern og naturvern i konflikt. Hva gjør vi når fredede arter truer fredete kulturminner? Eller når fredet skog trengs til reparasjoner av fredede bygg?
- Naturkatastrofer. Ekstremvær fører til store ødeleggelser, men issmelting og tørke kan også avdekke kulturminner som ligger skjult. Hvordan har folk håndtert disse utfordringene i fortiden og i dag?
- Kulturminner som forurenser. Hva gjør vi med kulturminner som er farlige for naturen? Og hvordan kan vi nærme vi oss «forurensningens kulturhistorie» gjennom industriminner som innebar store naturinngrep i sin samtid?
- Tilpasning. Hvordan har kulturminner vært tilpasset naturen og lokale materialressurser i fortiden?
- Masseturisme. Kulturminner er ofte viktige besøksattraksjoner. Hvordan påvirker dette naturen og landskapet rundt?
- Forfall og nedbrytning. Skal alle kulturminner settes i stand, eller finnes det tilfeller der naturens nedbrytning bør få gå sin gang? Kan forfallets estetikk være et poeng i seg selv?
Vi er interesserte i artikler som spenner fra praktiske problemstillinger til mer overordnede drøftinger av feltet.
Det er også rom for enkeltartikler utenom tema.
I tillegg til artikler i full lengde, er det mulig å sende inn kortere notater. Notater kan f.eks. egne seg for kommentarer til tidligere artikler eller rapporter om avgrensede nye funn.
Send et sammendrag på ca. 300 ord av ditt artikkelforslag til linn@fortidsminneforeningen.no innen 7. november 2022. Sammendraget må redegjøre for tittel, problemstilling og undersøkelsesmateriale.
På grunn av lang produksjonstid, må redaksjonen bestemme hovedtrekkene i innholdet i årboka allerede i november/desember 2022. Artikkelforfatterne må være forberedt på å ferdigstille sitt stoff innen 1. april. Utgivelsen er i begynnelsen av desember 2023.
Fortidsminneforeningens årbok er et vitenskapelig tidsskrift på nivå 1. Artikler honoreres ikke, men forfatterne får en årbok og en PDF-fil av sin egen artikkel.
Mail