Publisert 14.08.2025
Referert av Lars Erik Haugen, Fortidsminneforeningen
Ikke en eneste stol var ledig da Fortidsminneforeningen inviterte til paneldebatt om demokrati og stedsutvikling under Arendalsuka. Engasjementet var stort, som sitatet i tittelen, ytret av Kristian Hoff Andersen i Arkitekturopprøret, illustrerer.
Vern av historisk arkitektur, og nybygg som er tilpasset sine historiske omgivelser, vekker engasjement. De siste årene har viktige vernekamper og debatten om tradisjonell arkitektur blitt løftet fra flere hold.
Riksantikvaren, Arkitekturopprøret og Lys i Gamle Hus innledet med hvert sitt innlegg, som så ble etterfulgt av en paneldebatt med spørsmålet: Hvordan sikrer vi reell demokratisk medvirkning i stedsutviklingen?
Linda Veiby fra Riksantikvaren åpner og snakker om FARO-konvensjonen og viktigheten av medvirkning i utarbeidelse av kulturminneplanene i kommunene.
Flammende motsvar fra Kristian Hoff Andersen fra Arkitekturopprøret (AO Norge) som hevder medvirkning er en LØGN! Folk får ikke være med på planprosesser og kommer altfor sent inn i prosesser. Designet er som regel laget før man blir invitert inn til å mene noe. For å få gode demokratiske prosesser for planutvikling må politikere begynne å tenke helt nytt for å snu denne systemsvikten.
John Martin Pedersen, utviklingsdirektør i Gjelsten bolig, svarer med at dagens boligeiere gjerne vil ha store balkonger og store vinduer, og som utbygger forsøker de å imøtekomme disse ønskene. Samtidig mener han at arkitektur er kjempeviktig.
Sigbjørn Odden, ordfører i Frogn kommune, mener at handlingsrommet blir smalere jo flere som skal være med i planprosesser. Kommunen havner i en skvis hver gang ting skal prosjekteres og mister muligheten til å tenke helhetlig når mindre prosjekter blir detaljstyrt. Spørsmålet er om det bør systematiseres hvordan den demokratiske prosessen bør se ut, gjerne med arkitekturinteresserte foreninger lokalt med på laget.
Marte Ulltveit-Moe fra MDG vil takke unge aktivister i AO Norge som har bevisstgjort befolkningen på hvor mye stygt som bygges og hvor mye lettere det er å enes om å bremse ned økningen av grå arealer; parkeringsplasser og grå kasser. Hun ønsker også at det skal bli vanskeligere å rive, og vil at normen skal bli å reparere og ta vare på. Hun vil også at det offentlige må ta ansvar for at nye bygg blir av bedre kvalitet enn den bebyggelsen fra 1990-tallet som allerede i dag står i forfall.
Ola Elvestuen fra Venstre sier seg helt enig i at det må bli slutt på riving. Han tok seg en tur til Arkitekthøyskolen, der arkitektur før i tiden bare handlet om form. Nå er unge der opptatt av å bygge om og bygge på. Han berømmer AO Norge for sin innsats, men mener det også er viktig å ta vare på arkitektur fra 1960-tallet. Det er ikke bare snakk om stygt og pent, men bygg som forteller sin historie om verdier. I følge ham selv er hans største nederlag i karrieren at han ikke klarte å redde Y-blokka. Den skulle aldri vært revet og det nye regjeringskvartalet er blitt bygget om til noe som er totalt upersonlig!
Vi har det mest liberale plansystemet i Europa. Det har sine fordeler, men det er uhyre viktig at for eksempel bystyret får oversikt over saker FØR de kommer inn hos Plan- og bygningsetaten (PBE).
Linda Veiby: Vi må huske på at om man ikke er fornøyd med et resultat, så betyr ikke det at prosessen har vært dårlig. Tvert i mot ser vi gode prosesser som leder til gode resultater.
Kristian Hoff Andersen: The proof is in the pudding! Jeg skjønner ikke kjærligheten for dagens system i dette panelet! Det bygges så mye dårlig i dette systemet! Det er jo noe galt når det eneste gode bygget som er satt opp siden år 2000 er Operaen. Må løsningen virkelig bli at AO Norge må bli et eget politisk parti og jobbe for å legge ned hele PBE? Virkelig?
Sigbjørn Odden: Demokratiske løsninger ser ikke alltid bra ut, og det blir for enkelt at hvis AO Norge skal få bestemme, ja da har vi ikke en demokratisk prosess.
Kristian Hoff Andersen: Problemet er at det er noen som ikke gjør jobben sin. Ingen liker noe av det som bygges nytt. Det er slapt arbeid som ikke møter behovene i befolkningen.
Ola Elvestuen: Kommunen har som regel aldri den nødvendige kompetansen på kulturminnevern, dette må vi få på plass. Vi må også slutte med nedbygging av natur. Lei av å se kommunal nedskoging for så å se at det som dukker opp er en asfaltflate med lagerbygg og bensinstasjon.
John Martin Pedersen: Vi må håndtere mye risiko om dagen, EU-direktiver osv. Nå tjener man nesten ikke penger på noen av prosjektene om dagen heller. Det fører til at vi må bygge der det allerede er hus fra før, for det er der folk vil bo. Folk vil også ha bygg som er lette å vedlikeholde. En enkel ting man bør løse opp med en gang er å avskaffe dokumentavgiften! Når man tar over en leilighet i en gammel bygård må man betale staten, mens hvis man river og bygger nytt så er det prosenten på tomteverdien som gjelder. Det er ikke et godt insentiv for bevaring.
Marte Ulltveit-Moe: Politikere er for feige når det kommer til nye byggeprosjekter. Husker dere Varden? Tre klosser stablet oppå hverandre som et tårn midt i Kristiansand. Det ble stoppet i siste bystyrebehandling! Vi må endre tankegangen og tenke mye mer langsiktig. Alle nye bygg skal man være stolte av om 100 år.
Bianca Wessel i Lys i Gamle Hus: Før prosjektet etablerte seg, startet det hele med noe så enkelt som en lysdugnad. Nå har vi seks kommuner som jobber med å fylle hus med mening. Fortidsminneforeningen er skikkelig gode på me/dvirkning. Som frivillig organisasjon er vi kjempegode på dette. Medvirkning kan ikke starte tidlig nok! I våre 6 pilotkommuner ser man potensialet for bolyst, og å nå klimamål. Det er 200 000 hus som står tomme. Men dette er som regel hus som ikke er til salgs. Skulle et ødehus dukke opp på finn.no er også overskriften rivingsobjekt / kondemnabelt. Disse husene er som regel bygget med enorm kjærlighet, og med håp og ønske om noe godt for fremtiden. Det er vanskelig å komme i kontakt med eierne: de vil helst ikke bli kontaktet. Løsningen er i det lokale. Man må få den lokale medvirkningen til å løfte dette temaet nedenfra. Voss kommune har begynt å stille spørsmål ved rivesøknader og sender i stedet en håndverker på befaring for å opplyse om verdiene og kvalitetene. Dette er med på å endre ubrukelig/riv skiten-holdninger. Vi må løfte sammen.